I går skjedde det noe på himmelen… det braket og det lyste, og det ble en stor rifte på himmelen… som slapp ned masse vann….
Og siden det viste seg at den såre halsen ikke skyldtes at jeg hadde fått “leiligheten i halsen” likevel….. men faktisk var begynt å bli pjusk og forkjøla… hva er da bedre enn å plage sofaen noe inn i hampen en lørdag…. Og jobbe iherdig med noe som skal være med på noe gøy… 🙂 Jeg har laget noe nytt
En tovet strikka-vekske med trehanker og katte-knapp
OG
En heklet rosa og svart pompadour…
….og du som har kjent meg litt på blogg her inne, vet at da er det snart noe “på gang”… For en syk hjerne, altså en forkjølet en 😉 , klekker ut nye ideer til litt av hvert når den ligger her litt på vent… Men som du kanskje vet, kan jeg ikke avsløre alt sånn umiddelbart… Jeg bare sier at jeg har noe i gjære.. Men jeg mangler noe greier for å avsløre det hele. Jeg kan si så mye som at hvis blir det sol i dag, og det ser det ut til å bli, så skal jeg prøve å dra den syke kroppen min ut en tur… Og HVIS jeg orker det, da skal jeg gjøre noe greier… og… DA kan jeg avsløre hva det er i kveld 😉 Sånn,tygg på den du!! 😉
Jeg skal altså ut å drive med noen lurerier i dag, om kroppen vil 🙂
Du har kanskje fått med deg at jeg har en bitteliten leilighet? Du har fått med deg at jeg kjøper bitte-små bilder til å henge på veggene, fordi det er det eneste som passer inn her i huset.. Et stort bilde ville tatt livet av leiligheten, og slått deg i bakken allerede ute i gangen, når du kom på besøk…. for SÅ liten er leiligheten.. Og når jeg beskriver leiligheten, så er jeg sikker på at du tidligere har sett for deg et lite søtt hus, med gress på taket?….Ikke sant? Litt utafor bykjernen… Et nusselig lite hus, med blomsterkasser på utsiden, med noen hyggelige rosa blomster…. Og at alt dette pratet mitt om lite grønne fingre, døde orkideer og baker-ovn blokkleilighet bare er oppspinn og tull og vas, for å gjøre meg litt interssant…? For du har sett for deg min bitte-lille leilighet SÅNN, ikke sant? En nærmest hytteaktig 40 kvadratmeter stor to roms, over et plan?
Men NEI…. Når jeg snakker om LITEN, så mener jeg LITEN!! Og det er ikke snakk om et lite søtt hus, med litt lite romslige skap, og LITT få rom… Nei, det er snakk om en blokk-leilighet hvor jeg dusjer, pusser tenner og sitter på do, samtidig… Eller jeg KAN gjøre det hvertfall… Og nå tuller jeg ikke en gang, det er tilfelle… Og stort sett pleier jeg å OVERSE hvor liten den er… men av og til tar den helt “rotta på meg”…. For når det ALDRI er nok plass til klærene dine…. Når det alltid er sånn at NOEN klær må befinne seg i vaskemaskinen, og NOEN må henge til tørk, for at ting skal “gå opp” her i huset… da er det ikke moro mer… Når det nærmest står en skjorte i gangen og venter på deg når du kommer inn døra, med ermene hevet, klare til å SLÅ, da vet du at det er på tide å finne seg noe nytt snart… Eller hvertfall finne noen flere steder og putte vekk ting i. Når du sitter pent og stille i sofaen din, og det kjennes som om veggene står MYE nærmere hverandre nå enn for to måneder siden, enda ingen har vært inne og pusset opp eller endret på noenting… da vet du det er på tide og kanskje finne seg noe større snart…
For i det siste har det kjentes som det ALDRI blir plass nok… Jeg kaster og kaster, og det formerer seg i skapene…Ikke bare klærne, men kopper og kaseroller og ALT… enda jeg ikke har kjøpt noe nytt… Og jeg GIDDER IKKE lenger å måtte vaske klær klokka 22 på kvelden, for at alle buksene skal ha noe sted å sove for natten.. Eller MÅTTE begynne å rydde boden, for å stue unna ting, bare fordi du har fått et nytt par sokker… Skjønner du?…. Jeg har akkurat nå hele leiligheten i halsen…
Akkurat SÅNN…!! For SÅ liten er den blokka og leiligheten, at jeg får plass til den i halsen… Eller så er det bare at jeg begynner å bli forkjøla… for noe er det hvertall nedi der… 😉
Har du nok plass til deg selv og familien der du bor? 😉
Kjerstisandnes og jeg fikk noen flere timer sammen før hun satte nesen hjemover.. Fikk noen tips både her hjemmefra og i hemmelig møte med Fru Stussli onsdag kveld på innboksen, om artige steder for en med mat-interesse. Så jeg ville vise henne ” Mathallen” og “Cacas”. Begge steder du kan får kjøpt alt mulig snadder, og/eller artige kakepyntegreier, som bare folk med litt ekstra mat-fingre vet å sette pris på.. Så etter å ha snublet over disse fine maleriene på veien…
Kjersti var som en unge i godtebutikken, og smakte på alt mulig rart.. Jeg med mine sære og barnslige smaksløker, sto og så imponert på henne smake den ene osten etter den andre..
Og jeg foreviget det hele..
Hun skjønte etterhvert at hun kom til å bli avslørt og avbildet for hvert sted hun stoppet… for SÅNN er paparazziene når de får øye på en kokk på tur… Og da er ikke selv Jørn Hoel sælig interessant en gang 😉
MEN…. det var jo ikke JEG som skulle kjøpe noe egentlig….??Likevel ble det jeg som drasset med meg en aldeles nyedelig KJEKS-knekkebrød-aktig sak, med havsalt…. OG… MIN sjokolade som var på tilbud der… Mørk, herlig Devine… Og NEI, jeg har IKKE spist av den ene….. Den bare ser sånn ut… 😉
Nam…
Det har vært to herlig møter med Kjersti, naturlige og morsomme og det var litt trist å si hadet når hun dro. Men vi sees nok igjen, for når man møter folk man liker SÅ godt, så TREFFES man igjen 😉
Nå har jeg altså fått rett! Jeg visste det helt fra jeg gikk på ungdomsskolen, og skulle ha valgfag: maskinskriving , som egentigikke var store valget, vi hadde ETT valg.. MASKINSKRIVING!…Ja, du kan jo selv høre hvor skummelt DET høres ut.. Jeg var jo nesten litt redd bare for DET.. Det var maskiner… og maskiner, de var farlige… De ville nemmelig TA OVER verden i mine øyne.. Jeg var faktisk en oppegående 14-åring, men tanken på maskiner og speseilt data-maskiner, som skulle komme inn å avhjelpe med diverse ting, se DET så jeg bare på som noe faenskap…Ble det for mye datamaskiner, ville man helt sikkert ikke trenge folk lenger tenkte jeg ….De ville ETE oss opp, sluke oss hele, gjøre oss overflødige og være til mer skade enn nytte. Det var MIN tankegang.. Og NÅ viser de seg jeg at faktisk hadde rett….
Jeg har egentlig alltid sett på meg selv som en veldig rolig dame.. med full kontroll på ting.. hvertfall ting som i MINE øyne er viktig å ha kontroll på.. Om det ligger noen kaniner under sofaen, og klesvasken må vente en dag eller 4 ekstra, se DET er jeg ikke så nøye på… Men sånne andre ting har jeg stort sett hatt kontroll på.. Og jeg har FULL oversikt inne i hodet, over jobbting, avtaler og livet mitt, og folk som kjenner meg mener nok at jeg er sindig, rolig, som tar det MESTE med fatning… Og det gjør jeg nok fremdeles.. Men nå har det kommet noe inn i livet mitt, som driver litt og gnafser små biter av meg og til tider tar en stor jafs… Det er ikke snakk om midd eller andre typer “husdyr”, neeeei, det er “duppe-ditt-helvete” som har tatt overhånd.. Og er du jente og leser dette ,så skjønner du hva jeg mener med duppeditter.. Det er alle dingsene som vi har fått mer og mer behov for i livene våre.. Alle maskinene som jeg var så redd for.. Før ville jeg bare ikke HA dem..skydde dem, og nektet for at utvikling var en nødvendighet… På et eller annet tidspunkt kapitulerte jeg bare, og skjønte at NOE måtte jeg ha.. Det ble datamaskin, lap-top.. og i det siste har det også blitt nettbrett og smartphone.. Jeg var til og med så tøff at jeg startet en blogg, som gjorde at disse duppedittene bare MELDTE seg som nødvendigheter.. Men nå har de bare tatt overhånd skjønner jeg… de har blitt for mange… Og de vil spise meg, fortære meg levende… som jeg trodde i 8.klasse på maskinskrivinga.. For dette som skjer nå er ikke MEG egentlig….
Jeg har nemmelig begynt å HERJE frenetisk med alle dingsene.. De er for mange…. FØR, i veska mi, var det liksom mobil, nøkler og DET VAR DET liksom… Nå er det et evig kaos av ting jeg tror jeg trenger… Jeg har mobil, nettbrett, to par briller, fotoapparat, digert nøkkelknippe og lommeboka.. Der jeg før sindig og rolig ruslet mot t-banen, eller et møte med noen i byen, står jeg nå med rumpa i været og hodet konstant nede i veska.. Jeg haler og drar i fotoapparater, moviler og brilleetuier.. Jeg svetter og får åndenød, og sjekker for N`te gang at lommeboka og nettbrettet virkelig er i det rommet jeg la dem, og VET jo at jeg nettopp så det.. Men plutselig trenger jeg brille-etuiet, og det er bare FULLSTENDIG forsvunnet i den muligens ALT for store vesken.. Så er det samme leksa igjen… : ” så jeg ikke de brillene her i stad? Jo, de var da her… men hvor er de NÅ?? Og forresten HAR jeg virkelig mobilen nedi der? Den så jeg ikke ved siste sjekken… Kanskje jeg la den fra meg, når jeg dro fram alle tingene???”…
Sånn holder jeg på, og svetten blir kraftigere, og pusten tyngre… Og dette er SLETT ikke meg! Det var venninnene mine som holdt på sånn, ikke jeg…. Jeg hadde full kontroll… Det jeg har kommet fram til er at ENTEN er vesken alt for STOR, eller for dårlig organisert og satt sammen… siden ikke alle tingene lar seg SE med en gang… ELLER så er det bare blitt altfor mange ting å forholde seg til, det er for mange KOLLI, som skal være med hver dag…
Så når jeg står der med rumpa i været og med kraftig åndenød, fordi en av “greiene” har byttet plass i veska igjen… Elller fordi jeg har glemt PIN-koden til en av “dingsene”…. da roper jeg HØYT til meg selv… INNI hodet mitt…: “hold deg rolig!! Ingen grunn til panikk”….. Så setter jeg meg stille ned på en benk, tar to ekstra innpust… og leter igjennom vesken en gang til… Der er mobilen, puste-puste.. DER er nett-brettet… pust-pes.. DER ligger fotoapparatet.. Og DER kan jeg gå inn på nett og finne PIN koden til alle greiene, om igjen…
Så ordner det seg som regel… MEN, det er blitt en ny hvedag må jeg innrømme….Og jeg har skiftet personlighet en SMULE 😉
Har du mange tekniske duppeditter som har overtatt livet ditt?
Og som gir deg åndenød når det blir noe “sykdom” med dem?
