..kun er søt når den kommer spradende litt alene med sine purr-purr…og mjaaaaou…
..og at det hele blir LITT mer fryktinngytende og ikke fullt så søtt… når det kommer DURENDE en haug med poter, snuter og klør….
Og er det ikke sånn….at en enslig sommerfugl som kommer blafrende så forførende, med sine vakre fargerike vinger….
…KUN er noe du har lyst til å ha på hånden din når den kommer alene….?
..og mer minner om et opptak til en skrekkfilm når de kommer i flokkevis? 😀
(…men du tenkte kanskje på noe annet når du så overskriften… :-D)
Jeg kom på at jeg hadde dette innlegget fra tidligere et år. Passet bra nå fant jeg ut, nåsom jeg har spurt deg om katter og sommerfugler og hva du ville valgt å være 😉
Hvis du går inn HER, så får du se noe morsomt jeg skal lage med elevene neste uke
Ganske overbevist om at jeg må være verdens heldigste!
Tenk å få lov å ha en jobb hvor jeg kan snakke verdens vakreste språk, samtidig som jeg får lov å bruke den kreative siden av meg sammen med små, fine mennesker! Ikke alle er så heldige! Få lov å bruke flere sider av seg, føle at man utvikler seg selv, samtidig som man er med i andres utvikling. Det er stort! 🙂
Nå er det snart elever inne på opplæring igjen. Noe av det vi skal gjøre er å lage figurer til Rødhette og Ulven. Med disse skal vi fortelle eventyret. En slags “dukketeater”. Som så klart skal fortelles på tegnspråk. Her er mine eksemplarer. Og ja…det er ulven som ligger litt kroppsløs ved siden av. Han har ikke fått liv ennå…
Nå er jeg klar for en ny dag på jobb. Kanskje blir det en glupsk ulv som er klar i løpet av dagen. 😀
Hvis du kunne velge…og nå får du altså LOV til det… ville du da vært:
Hund eller katt?…
Jeg snakker altså ikke om hva du ville valgt å HA som kjæledyr, men hva du ville VÆRT …om du altså fikk muligheten…
Jeg har en annen kategori jeg spør deg om innimellom, men der gjelder det mer hva man “føler seg som”. Det er noe annet. Jeg hadde helt klart vært en REV om jeg måtte fortelle om hvilket dyr jeg kjenner meg som, og en SPURV hvis jeg skulle forklare hvilken fugl jeg kjenner meg som… Det er altså noe annet. Her er det mer snakk om VALG, man kan velge, og ikke snakk om hva man føler seg som…
Har du skjønt “reglene” nå? Bra! Så da fortsetter jeg…
Hvis du kunne velge…ville du da vært:
Et lettbent ekorn eller en lystig linerle?
Hvis du kunne velge, ville du da vært:
En fargerik sommerfugl eller en hoppende gresshoppe?
Dette er en “once in a lifetime” mulighet til å velge deg en annen livsform, så du gjør best i å svare 😉 He-he..
Etter å ha vært veldig flinkis i dag tidlig, les HER, fant jeg ut det var på tid med litt KOS. Eller det skulle jeg gjort uansett, men tiden var i alle fall inne, etter 4 timer i full fres i leiligheten..
Skulle møte søsters, nevøer, nevøkjæreste og nevø-onkel..om du skjønner.. Lunsj på Posthuset 😀 Det betyr der det gamle posthuset på Tøyen lå “før i tida”. Det er jo ikke posthus der NÅ så klart…
Fint interiør…Ser ut som hjemme hos noen…
Kjempegod pizza til lunsj! Jeg og søsters delte en sånn sterk en. Jeg plukket av alle chilliene på min del 😀 Blir sterkt nok bare at de har ligget der…Dytter dem ikke i gapet i tillegg 😮
En veldig hyggelig søndags ettermiddag <3
Siden pizzaen ble til lunsj, blir det rundstykker og egg til middag.. 😉
Det er IKKE sangtrening jeg har holdt på med, selv om “mikrofonen” kanskje kunne tilsi det.. Nei…det er rett og slett den slappe, signe, sacco-sekk-kroppen som har fått “kjørt seg litt”. JEG trenger vel ikke noe Sats, eller Fresh Fitness!! Her holder det i massevis med å vaske et rom, så er jeg i gang med muskelbygging…
For når man ikke klarer EN armheving en gang….
…så skal jeg love deg at å vaske soverommet før kl 9 om mårran regnes som trening.. Og JEPP, jeg er omtrent så skjelven i armene som på tegningen her… Gruer meg maks til i morgen tidlig.. Klarer vel ikke å kneppe knappene i buksen en gang…
Ikke SÅ sikker på om det blir mer enn dette ene rommet som blir vasket…
Men bedre med et rent rom enn ingen, er det ikke? Og bedre med LITT trening enn ingenting, er det ikke?
(hvis du lurer så har jeg lagt innlegget i kategorien “trening” på siden til blogg.no….Tenker fitness-folket blir glad når de ser dette :-D)
Du har vel hørt eventyret om “Keiserens nye klær”? Om de to svindlerne som fikk folk til å vise hvilke “dårer” de var, ved å innbille dem at keiseren hadde på seg nye fine klær. Og så TRODDE de på det. Og keiseren også. Siden de hadde fått beskjed om at bare de “dumme og inkompetente” ikke kunne se disse nye klærne som de hadde vevet til keiseren, så var det jo en selvfølge at de gjorde alt de kunne for å faktisk SE disse klærne… Og til slutt GJORDE DE DET…
Er det sånn at enkelte kunstnere driver på med denne formen for “svindel” eller er det sånn at alle som holder på med kunst gjør det i fullt alvor, og er seriøse med tanke på å formidle noe som kommer innenfra. At kunst er en form for kommunikasjon, og at det BLIR kommunikasjon og mening uansett om en kunstner har ment det eller ei, kan vi kanskje være enige om. Det spiller derfor kanskje ikke så stor rolle om tanken bak er ment å formidle noe som helst?
I dag gikk jeg forbi en statue som het: “Den indre tyggis”. De fikk meg til å tenke på akkurat dette… Hva er DET for noe liksom?? En indre tyggis… Er det bare “fjas”, en tittel satt fordi NOE må man jo kalle det.. Eller ligger det noe “dypere” bak? Eller altså overhode ikke i det hele tatt. Er dette “keiserens nye tyggis”? Altså et forsøk på å få oss til å tro at det er noen dype tanker og mening bak, fordi dette er en kunstner som allerede har fått en mulighet til å være i det offentlige rom? Er dette en lurendreier, som har overbevist folket. Og derfor i etterkant kan gjøre akkurat hva han vil, og folk “svelger det rått”? Hele tyggisen…
Skulle jeg ikke være stolt av det? Skulle jeg skjemmes over at man kan se at jeg har levet? Skulle jeg på noen som helst måte forsøke å “hviske det bort”?
Linjene i ansiktet viser spor av levd liv. Linjene i ansiktet viser at jeg har ledd mye, og kanskje vært litt lei meg i ny og ne.. Linjene i ansiktet viser at jeg mammas datter. Det er jeg stolt av. Hun var en fantastisk flott dame. og det ønsker jeg også å bli.. Linjene i ansiktet gir meg særpreg. Linjene i ansiktet skjuler ikke glimtet i øyet.
Linjene i ansiktet viser veien jeg har gått, og jeg har ingen planer om å hviske bort så mye som en blyantstrek av den…
Det er jo spor av levd liv <3
Jeg gjør ikke OFTE som Solliv, og tenker MYE, lenge av gangen… Men når jeg blogger, enten hjemme eller på kafe, så kan det komme opp en del tanker..
Jeg er ikke av den lettrørte typen.. Skal en del til før jeg kjenner på klump i halsen og tårer i øynene. Jeg kan like ting, situasjoner kan gjøre meg veldig glad, jeg er ikke FØLSESLØS liksom… Men det å bli sånn skikkelig, skikkelig rørt, at man føler noe treffer en “streng” inni deg… det skjer bare nesten aldri..
Men mannen på bildet har helt klart rørt noe i meg, mer enn en gang. Det er bare å spille musikken hans det, igjen og igjen…
Første gang jeg hørte musikken hans var det noe som bare smeltet i meg, det var på konserten på bildene her. for 7 år siden. Når det kommer en fyr ut på scenen som ser ut som en hardbarket “råtass”, røff, tøff, diger, skummel….og så setter han seg ned og spiller de såreste melodier, med den vakreste, ærligste og mest følsomme stemmen, da må man bare bli rørt… Tekster som betyr noe, og en karisma som mange vil misunne han… Jeg ble blodfan umiddelbart, spilte musikken hans på repeat hver dag i flere måneder. Lette opp konserter, som han ga veldig få av..
Nå er det for sent å lete opp flere. Jeg har en aldri så liten sorg denne uken. En av Norges beste låtskrivere og sangere døde tirsdag 22. mars.
Tommy Tokyo. Verden vli bli litt fattigere uten han
Surret rundt alene i dag. Ikke noe problem det. Synes det er litt deilig faktisk. Kanskje fordi det er så hektisk i hverdagen… Hvis jeg kan “slippe” å være så veldig sosial, så vil jeg helst det. Da mener jeg ikke treff med en venninne eller to altså, eller surre rundt mer Hr Frodith. Det er bare avslappende og godt. Men sånn full fart med MAAAAASSSSSE folk, det synes jeg er deilig å slippe. Og jeg KAN jo slippe, fordi det er JEG som bestemmer hvordan jeg selv vil ha det.
Å ta bilder av seg selv alene er ingen enkel sak… Man skal liksom forte seg så veldig, for det ser jo unektelig litt merksnodig ut å stå sånn å posere helt alene. I tillegg er det veldig kaldt i dag, pent men kaldt….Så da er det best å få det unnagjort, hvis jeg VIL ha bilder. Blir en del rart av det. Uklare bilder, bilder uten fiksing på klær, eller sjekk på at rynker og bilringer henger på riktig plass. (dvs helst skjult)….
Man rekker knapt å slenge seg ned der bildet skulle skje, før selvutløseren er FERDIG….
Men det blir litt moro av sånne bilder da… Litt på snei… Og alene..
Jeg har det egentlig ganske så bra nå om dagen. Våren er MIN tid. Jeg er født på våren, og det kjennes inni meg. Det er som jeg våkner da. Ikke det at jeg har det så veldig kjipt resten av året. Jeg er flink til å kose meg uansett jeg. Men våren kjenner jeg er MIN tid. Ikke sommeren. VÅREN!
Det var kanskje ingen overraskelse? At ikke morgenfugler vokser på trær… Fugler vokser ikke på trær sånn generelt liksom…verken morgenfugler eller andre fugler..
Vel…det er i alle fall ikke mange av oss da.. av MITT kaliber i alle fall. Føler meg faktisk VELDIG ensom og muligens LITT rar… når jeg står opp i 4-tida.. I dag sov jeg helt til 5 så skal ikke klage. Er helg og greier så jeg latet meg litt 😀
Viktig å komme seg opp å få mye ut av dagen. Og DAGEN får jeg en del ut av…det skjønner du nok.. Mens kvelden…vel..det er et annet kapitel. Kan ikke skryte på meg å være noen partyløve akkurat! Sjelden jeg sitter og dingler på en bar til langt på natt, for å si det sånn.
Men jeg KAN dingle altså, med de rette folka… Setter imidlertid mer pris på av å dingle i et tre i otta…Som skikkelig morgenfugler bør… 😉
Ønsker deg en fin lørdag. Jeg skal ut å farte litt, gå på kafe og tenke lure tanker…
