Skulle jeg ikke være stolt av det?
Skulle jeg skjemmes over at man kan se at jeg har levet? Skulle jeg på noen som helst måte forsøke å “hviske det bort”?
Linjene i ansiktet viser spor av levd liv.
Linjene i ansiktet viser at jeg har ledd mye, og kanskje vært litt lei meg i ny og ne..
Linjene i ansiktet viser at jeg mammas datter. Det er jeg stolt av. Hun var en fantastisk flott dame. og det ønsker jeg også å bli..
Linjene i ansiktet gir meg særpreg.
Linjene i ansiktet skjuler ikke glimtet i øyet.
Linjene i ansiktet viser veien jeg har gått, og jeg har ingen planer om å hviske bort så mye som en blyantstrek av den…
Det er jo spor av levd liv <3
Jeg gjør ikke OFTE som Solliv, og tenker MYE, lenge av gangen… Men når jeg blogger, enten hjemme eller på kafe, så kan det komme opp en del tanker..
Levd liv er kjempebra med alt det innebærer
Ønsker deg en kjempefin søndag
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Du er kul!
ÅÅå, det var fint sagt :- ) Kule Frodith, det vil jeg være
Levd liv er flott
for meg så er det vakkert..
Ja, jeg liker også at det viser jeg har levd. Ikke være sånn GLATT
Selvfølgelig skal vi være stolte av sporene som viser levd liv
Ja, ikke sant
Fint innlegg om spor av levd liv
Tusen takk Mett <3