Året har mange dager.
Livet har mange sider..
Noen ganger får man verden litt i hodet..
Noen ganger blir man filleristet og grisebanket…
Men der verden og livet noen ganger fillerister deg med ene “hånda”,
så er det også sånn at den gir deg blomster og sommerfugler med den “andre”..
Sånn er hvert enkelt år.
Sånn er livet…
#livet
Noen ganger tror du kanskje jeg “kverulerer”?
At jeg er “kjerringa mot strømmen” og så ABSOLUTT vil si i mot det andre sier?
Vel…tro hva du vil! Jeg er ikke sånn!
Alle klager over 2020. Og jeg er jo såpass oppegående at jeg skjønner HVORFOR.
Må jo innrømme at jeg fikk LITT hakeslipp i starten jeg også, sånn uti mars en gang: med hjemmekontor, venneforbud, og et hersens virvar av digitale plattformer å forholde seg til.
Jeg stirret febrilsk framover og håpet at alt skulle “gå over”….
Og på en måte gjorde det det.
I min verden altså.
Jeg har jobbet rumpa av meg, det er så…
Jeg har hatt et rart år, hvor ingenting har vært som før, ingen tvil om det…
Men når er det egentlig det da? Når er ting som før?
Vi beveger oss jo framover hele tida, og ting endrer seg..
Det var vel det jeg fant ut. Hvis ikke verden kan ta ting i MITT tempo, så MÅ jeg faktisk bare henge med der vi ER. Jeg kan banne litt, og “til og med” klage litt, men jeg har hengt med..
Og når alt kommer til alt, i dette “rare” året. Så har jeg lært himla mye, både om andre og om meg selv. (…også jeg som trodde jeg var ferdig utlært om meg selv..). Jeg har jo lenge visst at jeg led av “flink pike-syndromet”, og at det ikke var helt sunt…. så godt som det SATT FAST hos meg. Men dette året ga meg ingen sjanse, jeg MÅTTE tåle å ikke være flink lenger. Jeg MÅTTE tåle å be om hjelp for hundrede gang, fordi jeg ikke kunne.. Og det har jo bare vært sunt og bra, for da har jeg lært himla mye. Så nå er jeg jo enda flinkere 😀
Poenget mitt er: jeg har hatt et snabla fint 2020 jeg, midt i all gørra…
Så kan du bare si hva du vil!
Kalle meg “kjerringa mot strømmen” om du synes det er berettiget 😉
#året #utvikling
Jeg kjenner tårene dine renne
salte og såre
nedover mine kinn
Jeg kjenner knuten i magen din
krøllete og vond
lage sår på innsiden av min
Jeg føler redselen din
Tenker de såre tankene dine
gråter tårene dine
når du selv ikke lenger kan
Kanskje du ikke ser meg
Men jeg ER her
Alltid
#dikt
Disse foto-sessionene til Kari og meg, ikke godt å vite om det er tull og fjas eller alvor…
I et øyeblikk er jeg veldig seriøs og ønsker å få noen fine bilder av pene klær og “aldrende” Frodith..
Men på en annen side, det er jo litt “lek” dette vi holder på med. Vi får jo ikke betalt for denne “modell-jobbingen” mener jeg.. 😉
Så litt erting….
Og tull og fjas må liksom bare til innimellom….
Og til slutt vet man kanskje ikke hva man skal tro…?
Jeg ser jo rimelig seriøs utfra halsen og opp i alle fall her…
En ting er sikkert: Vi har det snabla moro mens vi holder på!
Og vi får da morsomme bilder. Noen ganger slumper vi til å få noen FINE også. Etter en 100 knips eller noe. Så vi fortsetter nok vi 🙂
#modellek #photoshoot
Å bo på landet kan bli litt ensformig.
Se de samme folka hver dag..
De samme butikkene..
De samme veiene..
De samme cafeene..
Jeg snakker av erfaring, jeg er vokst opp på landet…
Vel, å bo i byen er akkurat like ensformig til tider…Spesielt nå i disse Corona-tidene.
Samme husene
Samme folka som traver i gatene.. Ja, nesten da..
Samme veiene… OG…jeg skal love deg:
De samme cafeene!
Så etter å ha tatt bilder på Opera-taket, så gikk vi på “Kaffebrenneriet”
Jeg og Karidansen går nesten bare på “Kaffebrenneriet”. De har nemlig utrolig bra smittevern! Spriter bord, har god avstand på bordene og tar skjeer og lokk med en klype, ikke med hendene.
Men vi varierer LITT da, he-he…med FORSKJELLIGE “Kaffebrenneriet”-steder. Det er mange av dem her i byen.
Det blir ensformig mat også. Vi går konsekvent for chia-pudding eller kald grøt. Og kaffe..
Som du vet så liker jeg forutsigbarhet… så da så 😀
#byliv
Jeg har hatt en strålende dag i dag.
Bestemte meg i går for at nå var det nok “sofagrising”. Her skulle det litt trim til. Så Kari og jeg ble enige om å gå tur, med innlagt photoshoot på Operataket og cafébesøk.
Operataket byr på fantastisk “lyssetting”, så jeg fant ut at jeg kunne stå får litt “dramatisk” photoshoot i dag.
Litt kjølig der oppe, men vi er raske, og godt kledd under finstasen. LITT må man ofre for å få fine bilder 😉
#photoshoot #klær #operataket
Ja…noen har kanskje hørt om “henne” før…
Det er altså sånn, at den finnes en “annen” som tar over litt her til tider… Hun låter som en stemme i hodet, og kan være riktig så plagsom innimellom…Og NEI, jeg har IKKE stukket av fra noen psykiatrisk institusjon eller noe……. 😉
Det er mer som at jeg har en ond tvilling som dukker opp og banker på hos meg sånn i 18-tida… For egentlig er jeg ganske kjekk og grei og full av gode forsetter om morgenen…en Frodith som enhver mor ville vært stolt av.. Jeg har hodet fullt av gode tanker om sunt og godt kosthold…om INGEN sjokolade og snop i uken….om muligens en økt med trening utover dagen…Ja… fullt av sånne tanker som får en til å gro englevinger på mårrakvisten…
Og engle-Frodith hun holder seg lenge hun…Hun er i full gang med NULL snop og trenings -tanker også kl 12 hun…..OG kl 14…. Og 16….
Det er først i 18-tiden at hun med horn i pannen dukker opp….
Brått og neeesten uten forvarsel står hun i døra der… med alt snopet sitt og kose-dressen… Helt umerkelig har “hun andre” tatt over igjen…, og jeg er fullstendig vippet av pinnen..
Plutselig er det NULL kontroll… Sjokolader inhaleres, store plater… og treningstøyet ble IGJEN byttet ut med kosedressen.. 18-o`clock- Frodith har nok en gang overtatt dagen….
Og hun kommer HVER dag….;-)
Har du en “ond tvilling” som prøver å styre livet ditt? 😀
(En liten reprise på et tema som er velkjent i disse juledagene…og alle andre dager…)
Jeg vet hvorfor jeg liker morgener….
De er på en måte små begynnelser.. Og hvem liker vel ikke begynnelser?
Man trenger ikke vente til nyttår med å begynne med alt man skal begynne med…
Man trenger ikke vente til mandag med å begynne med alt man skal begynne med…
Man kan bare vente til i morgen tidlig…
For morgenen er perfekt tidspunkt å begynne med alle planene…
For all del…kan jo ikke begynne NÅ! Eller kan jeg? 😀
Hvis du var innom innlegget mitt tidligere i dag, så skjønner du at jeg er i modus for fornektelser, utsettelser og dårlige unnskyldninger...
#begynnelser #utsettelser
Nå har jeg sittet og sett ut av dette vinduet i flere dager…
Regnet siler ned. Dag etter dag. Så det er jo helt UMULIG å få gått seg en tur.
Man blir jo klissvåt bare man setter snuten utafor døra.. Og klissvåt vil man jo ikke bli.
Da kan man bli forkjøla. Og forkjøla kan man jo IKKE bli, for da blir det lett å forveksle med Covid-sykdommer av alle slag.
Covid-symptomer vil man jo absolutt ikke ha, for da må man jo teste seg og greier.
Så hvor lenge har jeg tenkt å bruke VÆRET som en unnskyldning for å ikke å trene litt?
Ha-ha! Akkurat så lenge jeg vil!!
#trening #regnvær
