Du som har kjent meg en stund her inne har kanskje fått med deg at jeg har jobbet med ungdomsskolen mesteparten av tiden som lærer? Nå er det sånn at jeg har blitt plassert i barneskolen, og skal ha 1.-2.-klasse en stund framover.
Jeg er jo ikke akkurat fantasi-løs, og har som du vet to gode medhjelpere som heter Salt og Pepper HER på bloggen. De skal nok få kjørt seg litt i tiden framover med småttisene på jobben også 😀 Gjett om det skal bli moro da!
Det er jo vanlig å starte litt etter sommeren med å høre om sommerferie og andre sommergreier. MIN sommerferie kan jo sikkert bli kjedelig for dem, men Salt og Peppers kan jo bli moro!
Og muligens for DEG også 😉
Noen smakebiter fra fjorårets… Så får vi se hva som dukker opp her etterhvert av årets 😉 Litt har de jo allerede vært med på. Og for sånne rottentotter er jo ikke sommeren over ennå heller..
Hvis du har vært innom meg tidligere i dag, har du fått med deg at jeg nesten ble spist av en hai!! Eller i alle fall TRODDE jeg skulle bli det…Men når du er en liten rottentott er det faktisk nok å NESTEN bli spist av en Lange….som jo var den JEG var litt “skeptisk” til også..
Hvis du vil se noen bilder om hvordan man bader i kjole, kan du gå inn til Kjersti HER, eller se mitt innlegg Badenymfe
Som du vet blir Salt og Pepper litt engstelig når det blir snakk om krydring av middager. Og da grilling sto på agendaen på hytta til Kjersti, ble det jo mye snakk om at flint-steken måtte få mye salt og pepper før den skulle på grillen. Og da går jo Salt og Pepper nærmest bananas. De er livredde for å havne på grillen!
Men for å berolige dem litt fikk de starte grillingen før oss andre, og flintsteken lå gjemt i kjøleskapet så lenge. Så da ble det spikking av pinner, grilling av pølser og så klart måtte de “sprette champis” og drikke, med Kjersti. Litt surrete ble de, men det får gå, det er sommerferie…
Etter hvert ble det mat på oss andre også. Flintsteken kom på bordet, og da pilte rotten-tottene og gjemte seg i lillehytta, hvor jeg og Kjersti bor mens vi er her 😉
Jeg var innom en butikk i byen, og fikk tak i kjempetøff ny vårjakke til Pepper…Det er jo fremdeles litt kaldt, så det å fly “naken” ute er ikke noe særlig ennå… Sko ble det også.
Pepper kunne ikke få “nok av seg selv”, og snurret rundt for å vise seg fram fra alle kanter..som han skulle være en topp-modell på catwalken….
“Se da Frodith!!! Jeg er jo bare YBER-kul, er jeg ikke??!”
Han slang ut med armene og riktig skjøt brystet fram ..
Han tok seg rimelig bra ut fra alle kanter …
Han så kanskje LITT bred ut over rumpa, sånn sett bakfra, men det er da ikke SÅ ofte man ser han bakfra så det får våge seg…
Etter all vandringen på catwalken, og snurringen rundt og rundt for å få vist seg fram, var det et stykk gutte-rotte som lykkelig tittet opp på meg…: “Frodith…. tror du jeg kan få meg “dame” nå?”
Og det er jeg helt SIKKER på han kan… Har du sett noe så barskt??
Jeg trenger vel ikke å nevne at det var “en annen en” (les: Salt) som var grønn av misunnelse…Vel…noen ganger er det Pepper sin dag…Sånn er det bare 😉
Det anbefales på det sterkeste! Finn deg et lite krydder i hverdagen. MITT er Salt og Pepper…Ja, altså tøyrottene mine.. Ikke noe gir mer piff til en grå hverdag, enn å prøve å se livet gjennom øynene til to tøyrotter. De har svak puls…men jammen blir det mye moro ut av det livet de lager rundt seg..
Som du vet var de med til Karlstad, og her er en liten oppsummering av DERES helg:
Først koffertkjøring og reise til Ski hvor søsters hentet oss med bilen..
Noen timer med bil i regnvær og sol, så var vi framme ved hotellet…
Glade for å kjenne seg igjen var de jo nesten FØRST av oss alle oppe ved resepsjonen…Litt hyl og skrik fra redde hotell-gjester, før vi landet på hotellrommet. (Rart at folk skal være så redde for rotter og mus…)
De trodde nok de skulle få være med på rocke-konsert, for de satt liksom helt klare ved fotenden på sengen da jeg hadde skiftet til rocke-habitten…
Men NOEN måtte jo passe på “rom-godtet” mens jeg var borte…
…så de gikk noe motvillig med på å bli igjen..
Etter å ha fortalt at sånne rocke-varulver spiser små-rotter til kvelds, så var det plutselig HELT greit…
Lørdagen var de litt slappe i formen. Mulig de hadde spist litt for mye snop dagen før. For de holdt seg for det meste i sekken, og kom bare opp for å spise kyllingspyd rett før vi returnerte til hotellet..
LITT fikk de shoppet da, og Salt satt og skrøt HØYT, av full hals faktisk, av alt det DYRE og FLOTTE hun hadde kjøpt..Jeg skjemtes…
Så var det søndag.. Og avreisedag.. Etter litt kos på mårrakvisten….
….var det rett i dusjen…
…og ned til frokost… Sunn frokost så klart..
Og så var vi klare for reisen mot Tøcksfors Shoppingsenter på hjemveien..
Full fart gjennom gangene og trappen på hotellet. Heldigvis møtte vi ingen på vei til resepsjonen, for MAKAN TIL SKRÅL!!!
Utsjekking og betaling….
Og så var vi klarte.. Søsters måtte MÅKE de vekk, for å få plass…De tror HVER GANG at de kan kjøre…Vi har prøvd å forklare dette med “lappen” og sånt…Men det hjelper ikke..
Litt shopping på Tøcksfors…En bukse på meg.. Og INGEN på Salt…Den viste seg å være LITT for stor…
Mye god mat man har lyst på… Men vi kan ikke kjøpe så mye med koffert og bager og dra på i tillegg…
Etter nok en liten biltur, togtur fra Ski OG trikken hjem….var det noe spennende som møtte dem…
En GAAAAAVE!!!
Men DEN var min!!! Så den måtte de bare se langt etter..
Bursdag-gave fra Kjersti!!! Sååå fin!! Men den må du vente litt med å se på, for nå skal vi spise her 😉
Kanskje burde jeg nå være vant til det…at på sånne høytidsdager….festdager… da er det NOEN som er helt “i taket” av spenning..
Ikke en gang verdens tykkeste soveromsdør ville holdt ute den “ulyden” jeg våknet av i dag!! Jeg rev til meg koseklærne som lå ved sengekanten, tredde beina nedi buksene samtidig som jeg rev meg i håret, og løp ut på kjøkkenet. HELT i “tante-Sofie-modus”..
Og der på kjøkkenbordet marsjerte Salt og Pepper fram og tilbake på duken, som om det skulle være den fineste landevei og de et prima skolekorps..
De hadde jo så klart fått snusen i hvor jeg hadde gjemt 17.-mai -effektene, og hadde tydeligvis hatt sitt svare strev med å velg HVILKE de skulle bruke i toget..
Rød….eller blå….?
Eller begge?
“Dfdnooodith! Fe få meg nå!!” (les: Frodith, se på meg nå) “Føh fof flink fei fær få fille” (les: Hør hvor fink jeg er å spille)
Du vil ikke tro hvor fælt det låt!! Jeg holdt for ørene alt jeg klarte, men den pipende lyden slapp likevel inn..
Foran i toget gikk Pepper, så stram i ryggen.. (kremt)… Med et digert “horn”, en slags trompet, holdet han liksom orden på toget… Og valget hadde falt på den røde trompeten, mens den blå lå slengt borti “veien der” og skulle nok få “kjørt seg” den også etterhvert…
Han puffet og blåste så hardt i trompeten at halvparten av luften forsvant ut på hver sin side, og fikk “vindmøllen” som sto langs veggen til å gå bananas….Rundt og rundt føyk de fargede bladene..
Til slutt fikk han taket på det, fikk luften gjennom trompeten og ut åpningene der framme. Lyden ble uutholdelig for menneskeører…
“HEI!!! Dere to!! Dere får vente til vi kommer UT!! Nå skal jeg kle meg, og dere får værsågod marsjere ned i sekken der borte!! Hvis ikke blir det ikke IS i dag!!”
Jeg så så streng ut jeg bare klarte…(knis)
Og på et VIPS var de borte! Jeg kunne bare høre en svak lyd av fløytespill iblandet rotte-skvik nedi sekken som sto og ventet…
Det var en liten luring som kom krypende opp i fanget mitt her i stad… Hun satte de mest uskyldige små “gluggene” i meg en tøyrotte kan få til…. Jeg luktet lunta.. Det har ikke kommet noe direkte spørsmål, ingen innsmigrende ord…Ingen bedende stemme.. Men den ferdig-pakkede kofferten i gangen og de foldete labbene sier liksom ALT: Hun vil være med på tur!!!
Så nå tenker jeg å høre med deg: Synes DU hun bør få være med på tur? Og i så tilfelle: Hvis Salt får være med, bør da Pepper også få være med??
Det ble brått veldig “rotete” ute etter alt løvet falt på bakken. Det har ikke gått upåaktet hen. Salt skjønte at her var det mye å gjøre, og tyv-lånte Peppers nye gummistøvler og satte snuten mot parken med riven sin, og en spade.
“Hvordan i all verden skal jeg klare å få ryddet opp alt det her da, Frodith???”
Hun sto lenge og vurderte om det ville løse problemet å grave et stort hull….for så å dytte alle høstbladene oppi der…
“Ække det lurt a, Frodith?? Et digert hull?? Og så bare dytter vi alle bladene oppi? Kan plante noen blomster oppå jorda etterpå og vanne litt…?? Eller skal vi gå hjem å hente støvsugeren din kanskje???”
Salt så på meg med troskyldige, spørrende øyne.
Jeg hadde ikke særlig sansen for at støvsugeren skal brukes til den slags. Den er full nok av kaniner og andre støv-kreaturer om den ikke skal fylles med høst også…
Så det ble til ideen med å grave et hull…
Det som er fint med Salt og Pepper er at de blir fryktelig engasjert i noen korte minutter, for dermed og glemme det fullstendig bort. Så etter å ha gravd opp et bittelite hull og fylt med et par håndfuller med høstblader, så var Salt plutselig på vei hjem…
“Frodith!! Jeg er sulten!! Skynd deg da!!”
Så hvis du går forbi Sofienbergparken, og ser en bitteliten kul i østhjørnet av parken, på størrelse med en knyttneve, så er det Salt sitt forsøk på å rydde parken for høstblader…
Noen tror at man ALLTID må ha gummistøvler på…selv om sola skinner og gradestokken viser +17. Kanskje er det fordi gummistøvler er det eneste skotøyet de har, og de vet at ALLE har skotøy på om man skal utadørs…Ikke vet jeg..
I dag er hvert fall planen klar: Jeløya og Galleri F 15- med sola i øynene.
Bildene er tatt fra forrige tur til Galleri F 15 og den flotte skogen der,
Spent på hva DENNE dagen bringer…
Ja…og denne NOEN er så klart ikke meg!! Jeg takler jo varmen mega-bra…(*himler meg øynene i smug)
Nei..men altså noen får litt fnatt av varmen, og i dag var det altså Salt.
Siden JEG ikke orker å trimme i 100 varmegrader i Oslo-grytas asfalt-gater fant jeg ut at jeg kunne jo trimme husdyret i stedet…Eller en av dem..
Salt hadde jo fått øye på disse rulleskøytene jeg hadde dratt i hus, og jeg var GANSKE sikker på at hun egentlig hadde lyst å prøve dem…
Jeg ble LITT mer usikker da jeg hadde fått snørt dem på henne nede på Løkka en plass…. Hun så ikke videre blid ut…og svettet som en liten tøy-gris…
Og da vi sto nede ved elva der…eller hun bare SATT faktisk…og slo dramatisk ut med hendene: “Dette kommer til å gå SKIKKELIG dårlig , Frodith.”
Hun er liksom ikke av det optimistiske slaget..Og spesielt ikke i varmen.
“Jeg kommer jo ikke OPP en gang…Jeg sitter fast i bakken!! Det er sikkert på grunn av varmen!!”
Hun la seg ende ned, på ryggen, peivet i vei med for- og bak-labber.. Og rulleskøytene satt som støpt, og skinte så fint i sola…
Med litt hjelp av Frodithen kom hun seg på beina, og fikk litt fart bortover…. “HJÆÆÆLP!! Froooodiiith!!! Hvor er bremsene hen!!!”
Hun FOR bortover murkanten, på vei mot elva… Og det var kanskje like greit…For når det er 100 grader ute så hjelper det med et bad…Med eller uten rulleskøyter..
