Det var en liten luring som kom krypende opp i fanget mitt her i stad… Hun satte de mest uskyldige små “gluggene” i meg en tøyrotte kan få til…. Jeg luktet lunta.. Det har ikke kommet noe direkte spørsmål, ingen innsmigrende ord…Ingen bedende stemme.. Men den ferdig-pakkede kofferten i gangen og de foldete labbene sier liksom ALT: Hun vil være med på tur!!!
Så nå tenker jeg å høre med deg: Synes DU hun bør få være med på tur? Og i så tilfelle: Hvis Salt får være med, bør da Pepper også få være med??
Det ble brått veldig “rotete” ute etter alt løvet falt på bakken. Det har ikke gått upåaktet hen. Salt skjønte at her var det mye å gjøre, og tyv-lånte Peppers nye gummistøvler og satte snuten mot parken med riven sin, og en spade.
“Hvordan i all verden skal jeg klare å få ryddet opp alt det her da, Frodith???”
Hun sto lenge og vurderte om det ville løse problemet å grave et stort hull….for så å dytte alle høstbladene oppi der…
“Ække det lurt a, Frodith?? Et digert hull?? Og så bare dytter vi alle bladene oppi? Kan plante noen blomster oppå jorda etterpå og vanne litt…?? Eller skal vi gå hjem å hente støvsugeren din kanskje???”
Salt så på meg med troskyldige, spørrende øyne.
Jeg hadde ikke særlig sansen for at støvsugeren skal brukes til den slags. Den er full nok av kaniner og andre støv-kreaturer om den ikke skal fylles med høst også…
Så det ble til ideen med å grave et hull…
Det som er fint med Salt og Pepper er at de blir fryktelig engasjert i noen korte minutter, for dermed og glemme det fullstendig bort. Så etter å ha gravd opp et bittelite hull og fylt med et par håndfuller med høstblader, så var Salt plutselig på vei hjem…
“Frodith!! Jeg er sulten!! Skynd deg da!!”
Så hvis du går forbi Sofienbergparken, og ser en bitteliten kul i østhjørnet av parken, på størrelse med en knyttneve, så er det Salt sitt forsøk på å rydde parken for høstblader…
Noen tror at man ALLTID må ha gummistøvler på…selv om sola skinner og gradestokken viser +17. Kanskje er det fordi gummistøvler er det eneste skotøyet de har, og de vet at ALLE har skotøy på om man skal utadørs…Ikke vet jeg..
I dag er hvert fall planen klar: Jeløya og Galleri F 15- med sola i øynene.
Bildene er tatt fra forrige tur til Galleri F 15 og den flotte skogen der,
Spent på hva DENNE dagen bringer…
Ja…og denne NOEN er så klart ikke meg!! Jeg takler jo varmen mega-bra…(*himler meg øynene i smug)
Nei..men altså noen får litt fnatt av varmen, og i dag var det altså Salt.
Siden JEG ikke orker å trimme i 100 varmegrader i Oslo-grytas asfalt-gater fant jeg ut at jeg kunne jo trimme husdyret i stedet…Eller en av dem..
Salt hadde jo fått øye på disse rulleskøytene jeg hadde dratt i hus, og jeg var GANSKE sikker på at hun egentlig hadde lyst å prøve dem…
Jeg ble LITT mer usikker da jeg hadde fått snørt dem på henne nede på Løkka en plass…. Hun så ikke videre blid ut…og svettet som en liten tøy-gris…
Og da vi sto nede ved elva der…eller hun bare SATT faktisk…og slo dramatisk ut med hendene: “Dette kommer til å gå SKIKKELIG dårlig , Frodith.”
Hun er liksom ikke av det optimistiske slaget..Og spesielt ikke i varmen.
“Jeg kommer jo ikke OPP en gang…Jeg sitter fast i bakken!! Det er sikkert på grunn av varmen!!”
Hun la seg ende ned, på ryggen, peivet i vei med for- og bak-labber.. Og rulleskøytene satt som støpt, og skinte så fint i sola…
Med litt hjelp av Frodithen kom hun seg på beina, og fikk litt fart bortover…. “HJÆÆÆLP!! Froooodiiith!!! Hvor er bremsene hen!!!”
Hun FOR bortover murkanten, på vei mot elva… Og det var kanskje like greit…For når det er 100 grader ute så hjelper det med et bad…Med eller uten rulleskøyter..
Jeg har vært til seters i dag.. Faktisk på seteren der Pål Ullevålseter er vokst opp.. Og han er jo ikke rent lite lik Askeladden når man tenker seg om…Både personlighet og Ivo Caprino-figuren likner rimelig mye spør du meg…
Men nå var det altså Askeladdens HJELPERE vi skulle snakke om…
Jeg hadde nemlig i dag fått med meg i dag, to ubudne gjester i sekken…Og ikke nok med DET, at DE var med….men de hadde drasset med seg en trillebår i tillegg oppi der… Jeg synes nok at den sekken var litt tung på vei opp men…..
Salt og Pepper er jo godheten selv…sånn langt inni der et sted… Og det viser de med å skulle “hjelpe til” som oftest…Vel framme på Ullevålseter tilbød de seg så klart å hjelpe til litt på gården der… Gress ble raket, og blomster ble plukket og flyttet på..
Hvitveisen fikk nytt hjem…
Med den blå himmelen og skigarden som bakteppe skaper de en god mai-stemning og en oppladning til nasjonaldagen får jeg vel si.. De er jo ganske så sjarmerende disse to, når de legger god-siden til…
Så mens de smisket seg innpå The Ullevålseters, så spiste jeg og Oslopadda is og koste oss i sola.
For deg som ikke kjenner Salt og Pepper: Dette er “samboerene” mine, i tillegg til Hr Frodith da… De er Norges-kjent, etter utallige “opptredener” som Kalender-verter, i Frodiths Julekalender. Se i kategorien “Frodiths Julekalender”, ELLER i kategorien “Salt og Pepper og gjengen”, så finner du ut mer..
Ja…da er det snart påske…Enten du planlegger å feriere med småturer til Sverige på Harry-handel…..(slik Salt og Vaniljeogpepper gjorde for et par år siden)…
…eller du planlegger å feriere i solveggen på hytta…
Påsken er hvert fall klar, og jeg har gule kjolen hengende klar i skapet.
Så for meg blir det nok noe mer liknende Systembolaget i Sverige, med Salt og Pepper enn skitur på fjellet…
Du som har vært på besøk hos meg den siste tiden har sikkert fått med deg at Salt og Pepper liksom har våknet til litt igjen. De begynner å røre litt mer på seg når det nærmer seg jul skal det innrømmes… Ikke vet JEG hva det kommer av..
Men nå var det altså sånn, at Bonnie (Kjersti sin hund) mente at Salt og Pepper trengte noe å holde på med i oppkjøringen til julekalenderen..Så de kunne kanalisere all “spinnvillheten” sin ut på noe annet enn pøbelstreker. Så da sendte Bonnie (og Kjersti) en liten gave i posten. Les HER …
Og på tirsdag fikk jeg faktisk så vidt komme inn døra her etter jobb, og tatt av skoene, så var sirkuset i gang:
“Frodith!! Froooooodithhh! Hva ER det du har der???? Det er en pakke!!! Den er til ÅÅÅÅÅSSSS!! Jeg ser det står Salt og Pepper på den!! Den er til ÅÅÅÅSSS!!! FÅÅÅÅÅÅ den!!!”
Salt gikk helt i fistel i toneleie..
Salt og Pepper er ikke noe kløppere til å lese…ingen av dem..men de kjenner igjen navnet sitt ja…
“KOM IGJEN da, Frodith!!! FÅÅÅÅ DEN!!”
Salt krafset og klorte på pakken..
Jeg fikk forklart at jeg måtte få av litt klær først.. Så etter å ha fått revet av meg jakken, var jeg ganske klar..Jeg er jo LITT glad i pakker jeg også..(kremt..)
“Frooooodith!!! Kan vi åpne NÅÅÅÅ da??? Den er til ÅSSSS ser du vel!! Kom igjen!! Er det klart nå?? Kan vi åpne NÅÅÅÅ??!!”
Trippenede rotteføtter gikk som trommestikker på gulvet under meg..
“Jepp!! Nå kan vi åpne”
Det ble en del krafsing og kloring på papiret..Og de måtte til og med ta i bruk tennene litt..Ingen hadde tid å vente på saksen.. Men etter en del krafsing kom det til syne…
…mer papir!! Julepapir..
“Frodith!!! Det er JULEPAPIR!! Betyr det at vi ikke kan åpne før jul?? Ikke SI det da!!! Vi MÅÅÅÅ få lov nå??!!”
De så bedende opp på meg.
Og hvem kan motstå 4 bedende rotteøyne?? Ikke jeg hvertfall..
“Neida…må ikke vente. Værsågod!! Kjersti SA det var førjulsgave!”
De var ikke sene å be… Føtter trippet, klør krafset og klorte og papiret føk til alle kanter..til det slutt åpenbarte seg:
…noe stort og flott, og masse små kjegler.. “Hva ÆÆÆR det?? Hva er de små flaskene der?? Er det noe vi kan drikke??”
“Nei-nei-nei…Ikke spiselig!! Eller drikkbart!! Ser dere ikke det er en bowling-bane?? En vaske-ekte bowlingbane!!”
.
Men det hadde de aldri hørt om før..Og når jeg tenker meg om så har de vel aldri vært på en bowlingbane før…Mye annet har de opplevd, men aldri en bowlingbane. Men NÅ skal vi sette i gang treningen her hjemme!! Så ender de vel på en STOR en etterhvert kanskje også..
Var det ikke veldig heldige rotter??
Er ikke hunden til Kjersti verdens beste?
Må legge ved bildet fra de traff hverandre når jeg var på besøk hos Kjersti i Bergen. Om du ikke har sett det før 😉
Da jeg kom hjem i dag ble jeg SKIKKELIG fornøyd!!
I går var jeg jo ute på restaurant og spiste, og det var veldig deilig. Men i DAG når jeg kom hjem var det jammen meg noen som hadde laget middag til meg og greier. Som regel er det jo meg som lager middag her hjemme, så jeg ble skikkelig overrasket over å se noen andre i sving på kjøkkenet.
Pepper overvåket det hele, mens Salt tok seg av selve kokkeleringen..
Jeg driver jo og overvåker vekta litt nå om dagen, så det bekymret meg ikke veldig at det kanskje LITT lite å servere til 4 “personer”…
Stolt som en HØNE serverte Salt tidenes beste pannerett..
For å si det sånn: Den var så smakfull at det ble IKKE NOE igjen… 😉
I dag var det det to som var veldig glade når jeg kom hjem… J
a..de er ikke så verst glad til vanlig heller, men akkurat i dag ante de nok at det var noe ekstra…De så handleposer… og håpet vel på noe…I fall var de veldig raske opp i ansiktet på meg:
“Har du kjøpt noe???”
Og det hadde jeg jo… De pilte mot sko-avdelingen…for det var noe som lyste GRØNT der borte hvor det tidligere sto to gule par gummistøvler…
Og jammen meg…ETT par sett nye grønne gummistøvler…Skulle du sett!!
De bråsnudde og kom i mot meg begge to: “Kan JEG få dem?” “Nei…kan JEEEEEI få dem??” “NEEEEIII, JÆÆÆÆI!!!”. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett for meg denne krangelen. Men Pepper har vært litt pinlig berørt over å fly rundt i like støver som søsteren, og spesielt GULE da… Så de var tiltenkt han…
“MEEEENER DU DET?”
Han kunne ikke tro sine egne ører…
“Jepp, de er til deg”
Ååå, for en lykke!! Han svinset rundt som en liten prins… Og selv Salt måtte ta på sine gule, for å feire litt liksom…
Så nå er de klare for å danse i sølepyttene i morgen. For her siler regnet ned, nesten hver dag 😉
Påsken har bare så vidt rullet i gang, og jeg så for meg en stille og rolig start. Jeg har tatt meg fri noen dager, og planen er å ha en liten vårrengjøring, mens Hr Frodith er på jobb..
En LITEN vårrengjøring sa jeg…Et rom om dagen… eller noe i den duren..
Så jeg var egentlig bare på vei ut her på morgenkvisten for å kjøpe vaskemidler….
Da var alle mine forhåpninger om ROLIG over.. Pepper hadde sneket seg med i veska…Og når det nærmer seg høytider er jeg aldri trygg…Da rykker det liksom til i føttene på Salt og Pepper… Det blir fart oppå sofakanten, og de er stadig i sving med et eller annet…
Da vi nærmet oss butikken, fikk han plutselig øye på noe, og pilte i vei bortover:
“SE Frodith!!! PÅSKE-egg!!! Det står vi skal fylle Påske-eggene!!! Ser du?? Da MÅÅÅÅ vi vel bare?? Frodith, hører du??”
Det var ikke det at jeg ikke hørte akkurat…Jeg bare VILLE ikke høre…. Men Pepper lot seg ikke lure. Nappet meg hardt i bukseleggen, og gjentok: “Froooooodiiiith!!! PLIIIIIIS!!! Vi må fylle eggene!!”
Jeg prøvde meg med et strengt “NEI, det er alt for tidlig…både i uka…og på mårran…”
Da ble han helt SPINNVILL!!! Sto midt på plassen der, hoppet og skrek…Strakk halsen så langt han kunne, og ut kom noen voldsomme PIP!! Jeg ble helt flau…Man kunne jo tro jeg ikke hadde kontroll på han:
“Jeg VIIIIIIL ha påskeegg!!!!!! Jeg VIIIIIIIILLL!!”
Eter en sånn galskap skal jeg love deg at det IKKE blir påskeegg med det første…Ingen får hylt seg til egg hos meg altså…Her må det noen unnskyldninger til, før jeg eventuelt tenker litt på det..
Jeg stappet han bryskt ned i veska mens gule klissvåte gummistøvler sprellet febrilsk….
Nå er det klart for husvask for meg, mens han sitter og skammer seg litt på sofakanten her….
Synes du Pepper fortjener et påskeegg etter sånn oppførsel? 😉
