Her skulle vi bare en liten tur til Fredrikstad. En overnatting. Ikke noe store greier å snakke om egentlig. Bare slappe av, gå tur, besøke gallerier.
Men det som kanskje ikke er så store greier for MEG, er tydeligvis det for noen andre. Og disse NOEN har holdt meg våken i hele natt:
“Frodith!! Skal vi dra nå? Frodith! Du må våkne! Vi rekker ikke toget!!” Stemmene var helt i fistel.
Ingen av de kan jo klokken, så det var ikke annet å vente kanskje. Masingen startet klokken 02:00. Går ikke mange tog akkurat på den tiden. Gnålet ville ikke gi seg, og jeg så ikke på klokken første gang, så jeg spratt opp!
“Hva er det dere sier!?”
Håret rett til værs, og øyne som små rosiner. Rekker ikke toget? Forsovet oss?
Jeg sjekket klokken, og ble noe grym.
“Gå og legg dere!! Det er lenge til vi drar”
Etter min kjeftesalve ble de liksom stående, som om de diskuterte om de skulle gjøre som jeg sa. Og jeg hørte de snakket lavmælt om hvordan de skulle få opp døren på egenhånd. Men et lite blikk opp på mitt morske ansikt var nok til å få de til å pile til sengs igjen….
Klokken 03:00 var det pån igjen:
“Frodith, du må våkne!! Vi har forsovet oss! Vi rekker ikke toget!”
Denne gangen var jeg oppmerksom, og visste bedre. Gryntet bare noen saftige gloser, og så forsvant de til sengs igjen.
Klokken 04:00 var det pån igjen… Ja, du skjønner greia?!
Makan til gnål!
Vel… nå er vi i alle fall på vei. Toget til Spydeberg for å møte Mammaen til Lille Supermann, og så med bil til Fredrikstad. Håper bare jeg kommer meg i en bit fram til Spydeberg. Jeg mener… DE er 3!!
