Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Hun sto der, litt i skjul. Gjemt bak noen blader.
Den grønne jakken hennes og de mørke buksene vistes ikke der hun hadde funnet plass bak en tykk trestamme. Luften var frisk og klar, og bladene var i ferd med å skifte farge. Om bare et par uker ville hun lett blitt avslørt der hun sto og gjemte seg.

Hun kjente sitringen i kroppen. Suget i magen. Øynene søkte nedover veien, og stoppet der veien smalnet inn. Mante fram bildet av han som skulle komme slentrende, med lett vind i den rufsete luggen. Det lyse håret blafrende, som manen på en hest. Frakken åpen….Vinden som tok forsiktig tak. Små kast i det myke stoffet.. Bildene var som en film i hodet hennes, kjørt på halv hastighet. Sakte film… Slentrende, duvende, blafrende. Hun trakk kåpen tettere rundt seg, trakk seg enda litt lenger tilbake bak den tykke stammen. Satte seg på huk. Ventet…

Hun kjente små dunk i håndleddet. Klokken som strammet, og ga beskjed om at tiden gikk. Pulsen som trommet lett gjennom huden under der, som viserne på en klokke. Tikk-takk, tikk-takk. Hun kjente hjertet dunke hardt i brystet. Jakkestoffet beveget seg hardt, og hun kunne høre slagene gjennom det alt for tynne stoffet. Var hun i ferd med å avsløre at hun satt der? Ville han høre henne når han kom?

Kom han ikke snart?

Hun tittet på klokken igjen. Ett minutt siden forrige gang hun lot blikket sveipe over tallene. Hun fiklet med knappene i jakken. Åpnet og lukket. Kjente seg alt for varm… Kjente seg alt for kald.. Åpne. Lukke. Åpne. Lukke. Hun trakk hetten ned over pannen. Skjulte nesten øynene. 

Hjertet hamret. Pulsen økte. Hun tittet på klokken igjen. Den viste passert. Hun tittet nedover veien igjen. Ingen. Små dråper rant nedover kinnene hennes. Hun skalv. Dråpene fant veier nedover og inn i den halvåpne munnen. Salte dråper. Det regnet ikke. Hun frøs. Hun hikstet.

Kom han ikke?

Da kjente hun plutselig noen som prikket henne lett på skulderen.

(Denne lille novellen/teksten ble skrevet for litt over et år siden på inspirasjon fra et bilde Bunny la ut,  sammen med masse andre fine bilder.  Det ga meg umiddelbart en liten historie i hodet. Det måtte bare modnes litt. Og så var den klar 🙂 Jeg liker at man kan se noe i bilder hos andre, og så få inspirasjon til å skrive noe til det! 🙂 Fint å kunne inspirere hverandre )

Jeg la ut noen tekster i går også, inspirert av andre. Bare gå inn og les hvis du vil HER og HER 🙂

Alle vil vel gjerne bli likt…? Eller?
Men hva betyr det egentlig? Å bli likt?

Plenty av high-fives i gangen på jobb eller skole?
Hundrevis av likes på Facebook eller andre sosiale medier?
Å være den som alle ler høyt av og med fordi man er så rasende festlig?
Å få massevis av invitasjoner til festlige lag?

Er det den følelsen man har når man sitter i glede og harmoni med EN?
At noen få ønsker ditt selskap for å dele tiden sin med?
Gleder så vel som sorger.

Hvor mange må det være for å kjenne på følelsen?
Å bli likt…

For meg er antallet helt uvesentlig.
Det er kvaliteten på selve “likinga” som er det viktige for meg 🙂

Det vi deler sammen <3

 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Hun sto der i mørket
Snø på luekanten
Våt i luggen
Dråpene fra den smeltede snøen blandet seg med tårene hennes
Rant i små bekker nedover kalde kinn

 

 

Trærne bøyde grenene sine over henne
Laget et tak
Stengte lyset ute

 

Innhyllet i mørke kjentes det trygt
Vondt, men trygt
Det var en verden hun kjente i alle fall 
Hun sto som forstenet
Ikke en lyd
Hørte bare sin egen pust og hjertet som slo

 

Noen få skritt fram
Der lysnet det
En åpning i kokongen
En verden full av muligheter
En verden full av farligheter 
En verden full av gleder?

 

Man visste jo aldri…
Så derfor ble hun stående
Lenge
I det vonde, men trygge

 

Så løftet hun en fot sakte opp
Plasserte den, full av snø og tunge tanker,
Foran den andre
Rettet forsiktig opp ryggen
Tittet forsiktig ned mot porten i lysningen
Ville hun klare skrittene fram?
Ville hun takle den åpne sletten og alt lyset?

 

Så løftet hun den andre foten også
Og bare gikk…

 

 

 

Denne lille teksten er skrevet for omtrent et år siden på inspirasjon fra bildet jeg fikk hos Mettejosteinsdatter. 
Jeg tigget til meg dette bildet, fordi jeg følte det “snakket” litt. Var ikke helt sikker på hva det sa da jeg spurte om å få det, men visste det ville fortelle noe en dag. 

Jeg har tidligere i dag lagt ut “Pingle! Tareisammen!” En tekst skrevet på inspirasjon fra en annen blogger. Jeg elsker å skrive til bilder, enten egne eller bilder jeg får av andre.
Send meg gjerne bilder som “snakker”. Jeg lager tekst. Send til [email protected]

Han sto der med glefset sitt

Nesa i sky, halvåpen munn,
gule tenner, sneipen i munnviken,
lang, hengende lugg som slett ikke skjulte det hånlige blikket

Lett å lese de iskalde beskjedene i de brevanns-blå øynene:

“Pingle! Tåler ingenting! Tareisammen!”

Hun skuttet seg
Slo øynene i bakken
Kjente hårene i nakken reiste seg

Kjentes som det kom frostrøyk ut av gapet hans

Visste ikke hvordan hun skulle ta det
Prøvde seg med en liten latter
Satte øynene i han, selv om hun skalv på innsiden, og sa: 

“Klapp igjen det gule gapet ditt”

Da forsvant han
Og på bakken der han hadde vært, sto en bukett med hestehov….

(Dette diktet/teksten skrev jeg for ca et år siden etter å ha fått inspirasjon av bildet hos bloggeren Utifriluft! Jeg ba senere om å få bilder fra flere bloggere og lesere, som jeg kunne skrive dikt eller småtekster til. Tenker å poste noen av disse tekstene i dag. Jeg ønsker meg egentlig flere bilder fra leserne, som jeg kan skrive tekster til 🙂 Så har du, så bare send på mailen min [email protected] Jeg synes det er veldig gøy med sånn samarbeid 🙂 )

Ja, det skal jeg gladelig innrømme… 
Det å foreta bading i romjula gjør jeg IKKE fordi det er så innmari deilig!
Hvis det ikke hadde fantes sosiale medier, hvor jeg kan dokumentere, skryte, tøffe meg litt, så hadde jeg aldri verden gjort det! 😀 Eller for å si det sånn, hvis man faktisk har klart å gjennomføre et bad i desember, så MÅ man jo skryte til noen! På en eller annen måte! Jo JEG må i alle fall..

Jeg badet i april, påsken, for et par år siden. Skrøt vilt og uhemmet da også. 

Søsteren min spør titt og ofte om ikke jeg skal være med på isbad og badstue sammen med henne. Hun er et skikkelig badedyr! He-he… Jeg har sagt NEI, hver gang. Ikke er jeg spesielt glad i å sitte i badstue. FOR varmt! Ikke er jeg spesielt glad i å bade i sjøen i desember. FOR kaldt! Men så bestemte jeg meg for å bli med da. Gjøre noe jeg ikke pleier å gjøre. Se om jeg kunne klare å like det…

Var nok litt betenkt på toget til Kolbotn…
Badstuen ligger på Hvervenbukta, i Nordre Follo kommune, og søsters hentet meg på toget. Jeg var full-lastet med flere håndklær, ullsokker (som om det skulle hjelpe), lue, varme klær til etterpå, drikkeflaske osv.. 

Angret litt da jeg vi kom fram og så hvor mange grader det var i vannet… 4, 4!

Men det var jo desto varmere i badstua, så det veide jo opp litt. Den kombinasjonen med FOR kaldt og FOR varmt, ble til sammen egentlig ikke så verst. 

Søsters hadde med nisseluer, så nå er det “årlige julebadet” liksom gjort. Første gang for meg da. Men det blir vel en tradisjon 😀

Det å komme seg helt ut hit du ser var skikkelig VONDT! Det er så kaldt på leggene at det er helt pyton. ISER, vondt! Det hjelper overhode ikke med ullsokker, men greie å gå med uansett. Jeg LØP ut hit, for å få kommet såpass langt at jeg kunne sette meg ned. “NÅ HAR JEG BADET” skrek jeg, og løp opp igjen. For i min definisjon har jeg badet, selv om jeg ikke har tatt et eneste svømmetak. 

Tidlig oppe, været er overskyet, og omtrent 5 grader ute, føles som 1 står det (hva nå det betyr…)
Trenger vel ikke si stort mer? Bildet taler for seg selv. Eller hva?

Utafor døra venter fuglene, hutrende og isflakene på vannet er klare for å vike plass for noen andre 🥴

Jepp! Sees senere i dag… Antagelig 😀

Jeg er en enkel sjel. Heldigvis!
Jeg er glad jeg er såpass lett å glede, for det gjør at jeg på rimelig gråe dager, både inni og utafor “skallen” kan finne stor glede og ting som gjør meg utrolig glad. Ja…kanskje til og med lykkelig.

Som å finne fine foto-motiver. Foto er en veldig fin hobby å ha. Man kommer seg ut. Og det er veldig, veldig spennende å jakte rundt etter fine fotomotiver. Når jeg i dag fant ut hvor fantastisk  gøy det var med all tåken som “motiv”, så ble jeg ellevill faktisk. Alt som kom gående så jo helt annerledes ut enn til vanlig. Det ble nesten som skyggefotogravering eller silhuett-fotografering. Skikkelig moro!! Dette skal jeg gjøre mer! 😀

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Dette var altså enda en liten “innlevering” til Margrethe, og hennes helgeutfordring 😀 

Det finnes vel knapt noe bedre enn å gå tur med en av de du er mest glad i. Ha de gode samtalene samtidig som man får frisk luft og litt trim. Når det samtidig kan kombineres med å få litt kulturell input som i Ekebergparken, så er det nærmest en perfekt dag for meg 🙂
Kafe-besøk der oppe ble det også.

Og ikke bare fikk jeg se andre som hadde vært kreativ og laget kunst.Som nevnt tidligere i dag, HER, så var det meldt tåke i dag. Og det var jo perfekt, siden Utifriluft har helgeutfordring med tema TÅKE, og jeg hadde ikke BARE lyst på arkivbilder.  Og FOR et tåkehav der oppe i parken!! Så mange flotte motiver som sto linet opp i tåkehavet. Så da fikk JEG laget litt kunst også.  Men det får du se senere, i et eget innlegg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Sånn rent fysisk kan tåke minne om en grøt. Noe som omslutter deg, og gjør verden uklar og konturløs. Det er liksom bare deg selv og tåken. 
Tåke er vel ofte også brukt om mentale tilstander. Det er helt tåkete, husker ingenting, ammetåke osv. Man kan føle seg på samme måte: omsluttet av noe som gjør at tankene blir uklare. 

MEN… den fysiske tåken omgjort til bilder har noen ganger gitt meg de klareste tanker. Tenk det du!! Tåke som gir klarhet..

Det betyr at jeg har fått mange tanker, kreative tanker, av disse tåkebildene. Jeg har skrevet noveller, eller småtekster, med utgangspunkt i tåke-bilder. Tåken har altså lettet på innsiden av skallen 😉 Du finner teksten HER,  som ble laget ut fra dette bildet.

Nå skal jeg ut på tur om ikke så lenge. Og bare så det er sagt: “Det er meldt tåkevær”. 

Tåke er helgens stikkord i Utifrilufts helgeutfordring. 

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

“Jo bedre vi trives med oss selv, desto sjeldnere trenger vi å tråkke ned andre for å føle oss på høyden” (Sitat: Odetta Holmes)

Kunne ikke sagt det bedre selv! Men jeg kan jo prøve…? He-he..
Jeg mener, sånn som jeg oppfatter det er det ofte folk som sliter med selvtilliten og selvfølelsen som skriker høyest og virker mest skråsikre på at de har rett. Sånn jeg oppfatter det så er det sånn at hvis man har en trygghet i seg selv, vet hvem man er, liker den man er, så trenger man ikke lage så mye STYR, skrike så høyt og prøve å overbevise andre om at man selv sitter med “fasiten”.

Hvis man er trygg i seg selv, så trenger man nemlig ikke denne “tråkkinga” for å føle seg på høyden. Man har god nok oversikt der man ER 🙂