Ikke nyttårsforsetter…men bare rett og slett gode tanker?

 

 

Når et nytt år ligger foran oss… Eller for så vidt, et gammelt ligger bak oss, så begynner de fleste med en slags oppsummering av feil og mangler man har hatt i året som har godt, OG hvordan man liksom nå skal ta fatt på dem og endre hele sitt liv 😀 Nei.. kanskje ikke SÅ drastisk, men mange tenker på en ny begynnelse.

 

Jeg har jo skrevet om nye begynnelser jeg også nå i desember. For meg kan begynnelsene være hver dag. Det gjør det litt mer overkommelig å gjøre noe med sine mål…. Man trenger ikke vente et helt år for hver gang.

 

Det er jo egentlig snakk om tankemønstre. Noen tankemønstre man kan snu om man vil. Bestemme seg for hvordan man vil styre livet sitt i en bestemt retning, og så sette ut i praksis det man har bestemt seg for. Det MESTE går an å gjøre noe med.

Av og til kjøper jeg meg dagbok. En kalender som jeg kan notere ting i. Ofte kjøper jeg den, bruker den i en måneds tid, og så er den glemt.. Men jeg VIL egentlig bruke den. Det er noe med å ha ting på papir, og ikke digitalt. Jeg liker det. Kall meg gammeldags, men jeg tror det er sunt for oss å ikke bare forholde oss til digitale saker..

 

Denne er for året som kommer: En inspirasjonskalender. Rosa og fin. Full av lure sitater, tanker og ord.

 

 

Noen av disse punktene og tankene over gjør jeg. Andre er jeg skikkelig dårlig på. Greit med litt inspirasjon, nye og gamle tanker, som jeg kan sette ut i livet i dag, i morgen, eller etter nyttår for den saks skyld… 

Denne tror jeg at jeg kommer til å bruke flittig… I alle fall en en liten stund 😀 

 

 

 

Sliter du med “splittet personlighet”?

 

 

Ja, ikke helt bokstavelig da… men vi er vel alle litt splittet i personligheten innimellom..
At på den ene siden så tenker vi at sånn og sånn er slik vi vil ha det….. men på den andre siden så vil vi heller… eller? … 

Eller er det bare meg som er sånn? Splittet mener jeg?

For på den ene siden så tenker jeg at det er viktig å utfordre seg selv… For å komme videre her i livet, og å utvikle seg. Men på den andre siden er jeg møkka lei det. Og vil bare gjøre saker og ting jeg kan, og kunne ikke blåst lenger i den hersens utviklingen… 

Bedre forklart i de to tekstene jeg har skrevet tidligere. 

 

En tekst skrevet på en dag jeg er mektig lei:

 

 

“Stup ut i det!”

 

Alle snakker så energisk om å “stupe ut i det”.
“Lev litt da!” Man må bare KASTE seg ut i det! Finne nye utfordringer. Kjenne at man LEVER! Det er liksom eneste måten å utvikle seg på. Og virker å være den eneste RIKTIGE måten å leve på, nå i disse dager.

 

 

Men i min verden, min hverdag, så føles det som jeg blir dratt opp i det der jævla stupetårnet igjen og igjen. Ikke helt frivillig akkurat. Står på toppen der på 10-meter`n ganske ofte faktisk, fordi noen har dratt meg opp der. Litt skjelven i beina, litt famlende stupe-posisjon….

 

 

 

Venter på å få lov å gjøre meg klar.. Men så er det noen som står bak der og venter, absolutt ikke tålmodige…Og før jeg har fått sukk for meg….før jeg har fått på meg “svømmebriller”, “redningsvest” eller noe som helst….så kommer noen og dytter meg i rumpa…Altså lenge før jeg er klar… Og da er det ikke verken gøy eller særlig utviklende..

 

 

Som regel kommer jeg meg ned i “vannet” der, uten noen voldsomme mageplask.. Men jeg synes jeg burde få lov å bestemme selv når jeg ville stupe…

 

 

Så har vi den litt mer optimistiske dagen…

 

 

“Om å gå på trynet med et smil”

 

 

Er DET mulig da? Å gå på trynet med et smil? Å gå på trynet med stil liksom…?
Jada…Det burde vi egentlig gjøre alle som en..

Det er et ordtak som heter: “Hvis du går på trynet, går det likevel framover” (Robert C. Gallagher)

Og det er jammen meg sant!
For det er nemlig sånn at vi går ALLE på trynet innimellom. Både i jobbsammenhenger og privat. Og når man faller sånn på snørra er det kanskje lett å tenke at man ALDRI skal prøve igjen. Hvis man har prøvd på noe nytt, og det ikke funka noe særlig, så er det lett å tenke at man heretter bare skal gjøre det man KAN..Så slipper man den “tryninga” liksom. 
Det er garantert mye mer behagelig. Gjøre det man kan…Slippe “blåmerker” og “grus mellom tenna”…  

Det er lett å tenke at man skal stå HELT i ro…så vil man jo garantert ikke falle…Ikke sant?
Men hvor komme man hen da?
 

 

Hva om man heller bare begynner å falle med et smil?
Lærer seg noen “fallteknikker”, så det ikke gjør så inn i grannskauen vondt..
Begynner å tenke at det er DETTE som får meg framover.

Det er bare å børste av seg å gå videre..
Prøve om igjen.
Og falle med et smil.

 

 

Ja…. ER det bare meg? Som er litt splittet mener jeg?

 

 

 

Små skatter kan være de største i verdi

 

 

Ting som i utgangspunktet kan virke beskjedent og smått kan i utgangspunktet vise seg å være stort og verdifullt og de reneste skatter. Her tenker jeg både i overført betydning, og helt bokstavelig.
I alle fall for meg er det nemlig sånn at små fine øyeblikk er det som skal til for å gi meg lykke. Små fine øyeblikk er som de reneste diamanter på “skatte-skalaen”.

Men også litt mer konkrete saker: Bilder av SMÅ ting kan jammen bli vel så fint som bilder av en diger foss eller et imponerende eiketre. Ta f eks dråper, de er jo veldig små… ALENE i alle fall.. Men uansett hvor små de er, så kan de jammen lage spennende bilder.

Jeg er ingen “dråpe-dronning”, som Utifriluft f eks. Men jeg øver meg! 🙂 Og jeg liker å øve meg på det. Lete rundt etter spennende bakgrunner for dråpene. Eller andre små saker dråpene kan vise seg sammen med, for å gjøre det litt spennende.

Disse “by-dråpene” er for meg store skatter, uansett hvor små de er..
Og øyeblikkene med å forevige dem likeså..
Små gode øyeblikk å putte i skatte-kisten 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Og når jeg trodde jeg hadde fått med meg det meste i dag, så sto plutselig denne karen og viste seg fram ved elva. Han hadde en slags liten “dans” der nede ved vannet. Ingen andre i nærheten som liknet han, men ha så ut for å skulle vise seg fram for en eller annen, uvisst av hvilken grunn. Han sto som støpt, men flakset noe voldsomt med vingene. Det var kun et show! Flakset og flakset. Snudde seg rundt, og fortsatte der. 

Noen som gikk forbi snakket om at dette var en AND… Dette er vel ingen and!!?

 

Han er bare enda en liten skatt! For heldig meg som gikk forbi i rett øyeblikk 🙂

 

 

Du kan lese HER om mine nye begynnelser

 

 

Nye begynnelser

Jeg simpelthen elsker nye begynnelser.

Det som er så fantastisk her i livet er at vi faktisk får nye begynnelser ganske så ofte!
Med et utgangspunkt som er sånn, så skulle vi kunne ha muligheten til å gjøre ganske så mye godt med livene våre. 

 

Jeg snakker ikke om noe revolusjonerende, store avgjørelser som må tas på et bestemt tidspunkt eller noe tilsvarende. Jeg snakker ikke om første nyttårsdag, eller etter man har fylt 30, 40 eller 50. Nei…jeg snakker om hver DAG! Vi får mulighet til å begynne på nytt faktisk hver dag! . Altså dette med en ny dag… det gir en god følelse av en ny begynnelse. Man våkner, og bare det er jo en lykke i seg selv. Ikke alle gjør det nemlig. Vi har et godt utgangspunkt.

 

Vi KAN i mange tilfeller legge ugreie ting bak oss, og fokusere på det som ligger foran oss. En flunkende ny dag, som vi faktisk kan fylle mer eller mindre som vi vil. Gamle feil kan ligge igjen, å bli akkurat det: GAMLE feil. Og man kan ta fatt på NYTT, på den måten som er riktig…hva nå det måtte være for hver og en av oss. 

 

 

 

Det trenger ikke å være store saker en gang. 
Jeg bare elsker morgener!
Når dagen ligger der foran meg. Helt ubrukt. Jeg har ikke SÅ mye jeg vil rette på, men jeg elsker muligheten…tanken på at jeg KAN! Jeg elsker kaffekoppen og stillheten og aleneheten om morgenen. Og vissheten om at verden venter på meg. Her inne. Der ute. Overalt. Nye begynnelser.
Som jeg kan forme akkurat som jeg vil…

 

 

 

 

Juksepave?? Jeg?

Her “lurte jeg deg” inn  i forgårs, for å være med å stemme på den ultimate julefargen. Altså hvilken jeg skulle ha på julaften. Grønn eller rød kjole…? Les HER.

Det kom inn noen stemmer, og de fleste gikk for grønn…
Vel, nå var jo dette et ledd i å svare på Utifriluft sin utfordring : Julefarge nr 1, og HUN, Margrethe altså, svarte RØD.

Så er det sånn da, at flertallet vinner?
Eller er det sånn at Margrethe vinner, fordi det var hun som har utfordringen?
Eller er jeg rett og slett bare en juksepave? Når jeg velger RØD?

 

 

Eller?

Hi-hi…jeg må jo være med å velge selv også…. Og i dag kjentes det absolutt mest riktig med den røde.
Den er litt mindre varm. Og kjenner jeg meg rett så blir jeg fryktelig varm utover kvelden 😮

Jeg har også en annen kjole, som jeg nylig har kjøpt. Og det er ikke helt usannsynlig om jeg tar med den i sekken heller… For den er i alle fall tynn og god 😀

Denne:

 

 

Altså,  2 antrekk på en julaften. En reisekjole, og en “aften”-kjole med bolero til….Så får jeg heller bare være en juksepave 😉

 

 

Om å lage seg en fin dag uansett hva dagen heter..

 

 

Med dette bildet tatt tidligere vil jeg ønske alle en fin dag.
Lag deg en fin dag! Uansett hva dagen heter… 🙂
Ikke alle har den “normale” julefeiringen, av ulike grunner.
Det burde ikke hindre en i å lage seg en så fin dag man kan:

  • Spise noe godt
  • Gå seg en tur for å ta bilder
  • Eller bare sitte ute litt med en kopp kaffe og kjenne på den klare luften
  • Se en god film
  • Lese en bok
  • Spille et spill (online kan det også gjøres alene)
  • Løse litt kryssord eller sudoku
  • Slumre litt på sofaen
  • Strikke, hekle, male eller lage et fuglebrett
  • Eller gjøre akkurat hva du vil!

 

God jul!

 

Jule-klemmer fra Frodithen 

 

 

 

Livet er …dine skritt

 

Livet

Er ikke enkle steg på en rett sti..

Er ikke en glatt trestamme uten krøllete grener og kvister..

Er ikke en blå himmel uten skyer..

Er ikke en rose uten torner…

 

 

Livet

Er glatte laken EN dag…En seng full av smuler den neste

Er silkemyke blomsterenger til å rulle seg i… med en skarp stein i enden man må passe seg for

Er harpetoner som treffer øret i lyse morgentimer…
og rustne bremser som hyler truende i mørke kveldstimer.

 

Livet er

DINE skritt

 

 

Jeg er i det tankefulle hjørnet om dagen. 
Har fått tid til å lande litt i meg selv, etter måneder hvor jeg har følt jeg har løpt i motvind. For løpe må jeg jo. Eller må jeg ikke? Jeg har “jorda” litt i det siste. Fått tid til å tenke over at det er JEG som må endre meg…IGJEN ja… 😀 Ha-ha, alltid er det MEG. Men det er altså det. Man får ikke gjort noe med andre, kun seg selv. Og måten man ser ting på. For ikke å bli løpende i motvind, må jeg skaffe meg litt medvind. ELLER slutte å løpe… Kanskje rusle litt mer, eventuelt ta i bruk sommerfuglvingene mine litt oftere enn jeg har gjort i det siste.. 
Jepp…tankefull ja..  Det har vært ganske godt egentlig. Og lande litt 🙂

God morgen!

 

Hei og hopp!

Fryktelig tidlig oppe og ute i verden i dag. Hadde legetime på morgenen. Noen “horn i panna” som måtte sjekkes ut…. Ja…ikke som han “nedenunder”, noen andre slags horn… Ha-ha. Vises ikke, har jo pannelugg, men sånt må sjekkes ut. Og nå har jeg jo tid, så gjør unna litt legerunder nå, for noen år framover. Nå skal jeg ikke ha mer sånt på en stund 😀

Fint å være tidlig ute uansett. Rekker å blogge litt fra kafe, før butikkene åpner. Skal kjøpe de siste julegavene før jeg sier meg “ferdig”. Er man egentlig noen gang ferdig?

 

 

 

 

Hvis du går inn HER, kan du være med å bestemme hva jeg skal ha på meg på julaften 😀

 

 

 

Julefarge nummer 1- antrekk- vær med å bestemme!


Jeg tenkte at du kunne få være med å bestemme hvilken farge jeg skulle ha på meg på julaften! Høres ikke det veldig gøy ut :-D?

Som et ledd i Utifrliluft sin helgeutfordring skal jeg komme med bilde av hvilken farge som er min NUMMER 1 i jula. Siden jeg ikke pynter noe spesielt til jul i huset her, så tolker jeg dette på min måte. For JEG pynter meg jo! Og det er ikke bare til jul en gang. Elsker jo å pynte meg, kjoler og stas, “The Frodith way”.

Prøver jo å være LITT julete, akkurat på julaften når jeg skal bort. Så i år har jeg tenkt å kjøre en av de “typiske” julefargene: Rød eller grønn.

 

 

 

 

 

 

Nå kan altså du være med å bestemme hvilken av kjolene her jeg skal bruke på julaften: 

 

Den røde med alle rundingene?

Eller den grønne velour-kjolen?

 

 

Bare for oppklare eventuelle misforståelser: Jeg skal legge av meg det Grinchen-ansiktet hjemme!! 😀 

 

 

Dette er altså også en tokning av

Utifrlufts helgeutfordring- Julefarge nr 1

 

 

 

Foto-inspirasjon

I min jakt på fine bilder har jeg ofte vært litt kreativ. Det betyr jo at JEG synes bildene blir fine, hva andre tenker aner jeg ikke noe om. Hvis man tenker litt nytt og kreativt så kan egentlig selv den kjedeligste ting bli et fin-fint motiv. 
Vinkelen lyset, fargene… alt har noe å si for å fine skatter i det grå..

Som jeg fortalte tidligere i dag HER så hadde jeg et sement-rør som lå ved Operaen som egentlig var hovedmotivet for mange bilder i omtrent et års tid…eller var det lenger? 
Røret var egentlig “rammen”, og jeg tilsatte bare forskjellig innhold fra gang til gang. Jeg ble fryktelig kreativ, hadde med meg ting å plassere der. Lusket på folk. Løp ned til røret både morgen og kveld, for å få ulikt lys. Var der om sommeren og om vinteren. Det RØRET var genialt! Eller var det JEG som var genial? 😀 Ha-ha.. 

Gøy var det i alle fall. 

Under her ser du noen av resultatene fra perioden med røret. Jeg skulle gjerne finne noe tilsvarende igjen. Håper du kan få noe inspirasjon til foto-tur, hvis du trenger litt inspirasjon 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da røret forsvant var det en trist sjiraff som lusket derifra….