Jeg er velsignet (ja det tror jeg jammen meg) med et himla godt immunforsvar. Jeg er nesten aldri syk. Sånn veldig syk mener jeg. Folk har jo stadig noen sykdommer: omgangssyke, influensa, forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, covid osv.. Jeg sklir glatt unna det meste. Blir ikke smittet. ALLE blir smittet av noe! Ikke jeg.. Superheldig!
Men NOE skal man ha, tydeligvis. Så jeg har liksom fått litt andre ting. Ikke ting man blir smittet av. Ikke noe som JEG mener jeg er syk nok til bli hjemme fra jobb på grunn av. Arbeidsmoralen er skyhøy, og det skal mye til før jeg er hjemme fra jobb.
Mitt problem er hodet. Skallebank i ulike former. Innimellom får jeg hjernehinnebetennelse, en egen type. Den setter meg så ut at DA blir jeg hjemme. Ellers har jeg mye “hverdagshodepine” hvis vi kan kalle det det… Men nå er jeg så lei av den hodepinen, og å ikke vite hva den kommer av, at nå er det klar for litt undersøkelser. Starter i morgen med en aldri så liten legetime. Så får vi se hva neste skritt blir.
Jeg snakker ikke om meg… Selv om jeg “strevde litt med reisinga” i dag morges, så var det jo bare supert når jeg kom fram til Spydeberg. Nei, jeg snakker om Mammaen til Lille Supermann. Det føles som hun har vært bortevekk i evigheter, og nå var hun endelig hjemme igjen. Sannheten er at hun har bare vært på ferie i en uke, men det var liksom litt FOR lenge siden jeg hadde sett henne. Påfyll på lykkebarometeret kommer liksom alltid i samvær med henne. Så også i dag 🙂
Sol, trim, crispy luft, et vell av farger, skravling og oppdatering…
Og belønning i form av kanskje verden beste kanelknute?
Stasjonsbollen som den kaltes. Varm, fersk, med eller uten melis, med kaffe latte i en kafe etablert i den gamle stasjonsbygningen. Fantastisk koselig, fantastisk smaksopplevelse, fantastisk dag rett og slett, med verdens beste Mammaen til Lille Supermann <3
På vei til Spyderberg. Skal gå stolpejakt med Mammaen til Lille Supermann. Men det er jo ikke bare-bare å reise i disse dager.. Når man endelig tror at man har blitt vant med ting, så er det jo andre ting som IKKE er så vanlig lenger. Skjønner jeg ikke har vært i Spydeberg på en stund. Og skjønner jeg bare må krype til korset og installere en HAUG med apper, om jeg vil eller ei..
Jeg var LITT stresset, kom på at jeg jo må ha ekstra billett når jeg beveger meg ut av Oslo. Vanligvis pleier jeg jo å bare kjøpe ekstra soner i Ruter-appen.Til og med når jeg drar helt til Vestby! Men det er jo innafor Ruters område. I dag var det jo tog til Spydeberg og Indre Østfold. Jeg trykket og trykket, men fikk ikke opp Spydeberg som alternativ… Selvfølgelig! I stedet for å installere enda en app tenkte jeg å kjøpe billett på automaten da.. Men det var jo heller ikke gjort i en fei, eller FORSTÅTT i en fei… Til slutt måtte jeg be noen vektere om hjelp. For automaten VILLE IKKE når jeg sto der… Vekteren trodde nok jeg var enda “dummere” enn jeg er, for han var nærmest på vei til å følge meg ned til toget etterpå. Hrmf!! Jeg som er lommekjent på Oslo S, og på spor og ellers der.. Bare sliter litt med apper, elektroniske og digitale greier innimellom…. Betyr vel ikke at jeg trenger FØLGE for det vel!! Jeg klistret på meg mitt peneste smil, og løp av gårde til toget så lettbeint som en tenåring. Så det såh!! 🤪😁
Nå er jeg på toget. LITT vondt i en hofte, men på tur skal jeg 😂
Jeg får av og til noen rare tanker i hodet. Noen setninger. Noen ord. Satt sammen på rette måten kan det i mine øyne få en litt fin “schwung”. Jeg hamrer de ned på en kladd på bloggen.
Noen ganger kan det bli et helt innlegg av en slik liten setning. Tankevirksomheten spinner videre. Noen ganger er de bare best akkurat som de er. En underfundig liten setning.
“Hodet er ikke gjennomsiktig Tankene kommer ikke med lyd, hvis du ikke “går inn for det” Kjærlighet må vises skal den merkes”
(Sitat: Frodith)
“Noen ganger er det den med den laveste stemmen som har det klokeste hodet…” (sitat: Frodith
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
Har du noen sitater du liker, som du vil dele med meg?
Oslo har alt spør du meg 🙂 Siden jeg har bodd i denne lille landsbyen en stund, så kjenner jeg til det meste rundt om kring. Jeg vet jeg kan gå fra øst til vest, uten for mange skrittene. Joda, tar LITT tid. Men det går an å gå. Nesten over alt.
Jeg vet hvordan ta snarveier, hvor jeg finner fine butikker, hvor de koselige kafeene er, hvor de grønne lungene er og hvor jeg kanskje IKKE bør gå på kveldstid. Man lærer seg. Og forholder seg til det. Jeg vet hvor de fineste grafittiene er, hvor det er hyggelige frisører, hvilken blomsterbutikk som har dårlig kundebehandling osv..
Jeg har bodd her lenge. Jeg er Oslo-fan. Jeg liker en by som er by og land på samme tid. Og som i mine øyne er bitteliten, lik en liten landsby. For noen er Oslo STOR. Men byen krymper når du har bodd her en stund. Hvis den krymper mer nå blir den liten som Lilleputt-land, som jeg kan ta i lomma og ta med hjem… Fine Oslo 🙂
F– Frisk fønvind fillerister Frodithen O– Overdrevent oppstemt orkan overrasker også R– Rusker, rafser, rokerer, roter B– Brautende blåser brisen “bølla” av banen L– Liten lun luft løfter luggen Å– Ååååååå! S– Seriøst? Stopp!! T– Truende tornado tramper takten. Tar tak i topplokket. Tøff i trynet. Takk! Ta det tøffe trynes ditt og trekk tilbake
Av og til tilbyr jeg litt gjesteblogging her på bloggen. Vi har jo en liten gjeng med blogg-løse bloggere der ute som også har lyst til å være med på litt fjas. Noen ganger får jeg ikke til å involvere de i utfordringer, konkurranser osv. Men av og til er det så absolutt mulig å få de med.
Som med tøys-torsdag -utfordringen i går.
Hanne Beate som flere kjenner ville også være med, og laget en liten turistinformasjon ut av det hele 😀 Så her er Hanne Beates svar på torsdagsutfordringen:
Noen bloggtreff kan inneholde skrik eller SKRIK. Og noen kanskje til og med skrål… I dag har jeg vært på et utrolig koselig bloggtreff, med en bloggløs blogger. Ja, du kjenner henne sikkert. Verdande! Bloggleser og blogger, uten egen blogg. Men hun er så absolutt en av del av bloggmiljøet 🙂
Vi var i Skriks “rike”, men vårt møte var lite preget av skrik. Et rolig, nært og utrolig koselig møte. Menneskemøter er flotte. Vi møter hverandre her inne. Blir godt kjent etter hvert. Og noen møter man også “in real life”. Vi matchet godt Verdande og jeg. Jeg visste på en måte på forhånd at dette ville bli et nært og rolig møte. Vet ikke hvorfor. Det bare føltes sånn. Og det gjorde at jeg ikke var noe stresset i forkant overhode. Da jeg våknet med hodepine (igjen) tenkte jeg at det gikk fint uansett å møte et nytt menneske, det er jo Verdande <3
Vi har altså ikke sett så mye som et LITE bilde en gang der i Munch-museet. Vi tilbrakte bare tiden sammen i kafeen. Og ikke mindre enn 5 timer! 😀 Praten gikk og det var utrolig avslappende og fint.
Null kunst, men masse godt å spise. De hadde både chiapudding og en utrolig stor kakedisk!! Dit skal jeg igjen å spise! Og hvem vet, neste gang kanskje det blir SKRIK også 😀
Se på den nydelige kjolen til Verdande 🙂
Tusen takk for en fantastisk hyggelig dag Verdande 🙂 Vi sees nok igjen <3
Ja, ikke akkurat PÅ trappene da… men du skjønner… Noen kaller det langhelg. Noen kaller det mini-ferie. Det gjør jeg! Så lenge jeg skal noe litt utenom det vanlige, og har en dag ekstra fri, så blir det litt ferie-sus over det. Reiser ikke bort denne gangen, men skal kose meg med hyggelig bloggtreff i morgen, og til frisøren på lørdag.
