De fleste av oss har noen favorittdager. Noen dager vi liker bedre enn andre dager, i løpet av en uke. Og da snakker jeg om HVER uke. Det er en FAST dag vi har som favoritt. Og det endrer seg ALDRI! Jeg har f eks fredag, fordi den er avslutningen av jobbuken… Ikke HELT helg, men på god vei. Sånn at hele helgen fortsatt ligger der framfor oss. Jeg feirer hver fredag, med kjole, og kaller det kjolefredag. Andre folk har andre dager som favoritter.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så har vi noen av oss som har dritt-dager. Jeg mener…ikke en helt vanlig dårlig dag. Men en dag vi synes er dritt HVER uke, året rundt. Allansverden har så mye i mot mandagene f eks, at han har gjort det til en “sport” å hate den. Han har skrevet om hvor dritt denne dagen er hver mandag, i alle fall ET år, kanskje to år også…jeg hoppet av etter en stund.. Så over 50 hatinnlegg om blåmandagen altså…

Jeg “tok han for meg litt” her om dagen.. For det er jo noe han ikke har forstått…. Mandagen er da vel ikke en dag man skal hate?!! For jeg mener: Hva er det med TIRSDAGEN liksom??? Hva skal vi med den?!! (*himle med øynene)

Mandag er da slett ikke så blå. Den er så nærme helgen at den nesten lukter litt helg fremdeles. Det er lov å surre litt rundt i ørska på jobb. Det har jo nettopp vært helg.. Det er også en av de dagene hvor flest folk jeg vet om er “syke”… Mandag tviholder på sløvheten fra helga, og får liksom LOV til det også. 

Onsdag er jo midt i uka, og får til og med lov å hete “lille-lørdag”. Den smaker av fugl liksom. Og noen tillater seg til og med å feste litt på kveldstid den dagen. I tillegg er den plassert så midt i uka, at det er jammen meg ikke mange dagene før det er helg igjen liksom.

Torsdag… da begynner det virkelig å likne noe. Man vet at det bare er å holde ut LITT til, med pålagte oppgaver, før det igjen er FULL FRIHET og hæla i taket på mer enn en måte..

Fredag, som sagt en magisk dag. Hvor man fremdeles ER på jobb. Jeg i alle fall. Men det er mest fysisk. Og siden helgen er så nærme så smiler man hele dagen, og danser rundt.

Lørdag er herlig. Man kan gjøre hva man vil, butikkene er åpne og fremdeles er det enda en dag som ligger foran en med fri.

Søndag er det ut i skog og mark. Man har fått slappet godt av noen dager. Butikkene er stengt de fleste steder. Og man begynner nesten å tenke at det er greit at mandagen kommer snart, med åpne butikker. Og siden man har lov å surre litt på jobb mandager, så er det helt greit å bruke søndagen til å vente på mandagen…

Men hva er det med TIRSDAGEN liksom???! Den er absolutt INGENTING!! For langt fra helg, i begge ender. Og er det noen oppgaver jeg ikke liker i jobben min, så kan du være sikker på at de blir plassert på tirsdagene. År etter år. Det har faktisk vært sånn i hele mitt voksne arbeidsliv. Tirsdag = trollskap…

Så Allan, nå er det på tide å ta tirsdagen fatt noen uker. Det er nemlig DEN som er blå. Så det såh!!

Hva er din favoritt-dag?
Hva er din drittdag?

Jeg hører gjerne noen forklaringer på HVORFOR også

Noen jakter på lykken i penger.
Noen jakter på lykken i senger.
Noen tror det er action de trenger
Det tror ikke jeg på lenger

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Lykke  for meg er en rolig dag
Lykke for meg er en dag uten jag
Lykke for meg er alminnelighetens behag
En lykke fylt av hverdagslige bidrag

Noen har en gang “for en god stund siden” slått fast at tiden kan måles. Og er altså en fast enhet. Klokker, kalendere osv skal gjøre oss i stand til å holde styr på tiden.

Så hva er det som da gjør at jeg nå for tiden føler at tiden går saktere?
Det går jo ikke an!
De siste par ukene har livet og verden ruslet av gårde. Og jeg løper verken foran eller etter meg selv. Jeg er på en måte mer plassert i meg selv.

Jeg har jo ikke FÅTT mer tid. Døgnet har like mange timer som til vanlig. Det er til og med like mange timer som DU har, verken mer eller mindre.
Men jeg har på en måte fått mulighet til å disponere den litt annerledes, noe som gjør at det føles som tiden er en relativ ting. 
Med daglig skallebank ble jeg sykmeldt i 30 % som du vet. Det gjør at jeg har kortere dager på jobb. Med kortere dager på jobb har hjernen roet seg litt. Hodepine har jeg fremdeles, men litt sjeldnere. Det har avtatt noe. Og det føles godt at livet virker å gå saktere. Tiden virker å gå saktere. Jeg trengte det.

Så egentlig er kanskje tiden en relativ ting, uansett om vi kan måle den. Det handler om hva man fyller tiden med hvilket tempo den gir inntrykk av å ha.. Eller hva?

Noen ganger blir jeg sittende å tenke. Leeeenge. Jepp! JEG kan også stoppe opp og tenke over litt dypere ting. Ikke bare fjas og surr på denne bloggen altså.

Av og til slår det meg at det er mange som opphøyer det å være annerledes. Det å være A4 er nærmest det verste man kan være. Likner du noen andre, i tanker, meninger eller oppførsel…? Fysjameg!! Skulle du slumpe til å ha meninger som majoriteten på et tidspunkt har….? Det MÅ vel bety at man ikke tenker selv!?

I mine øyne må det viktigste være at man er seg selv. Følger de tankene, følelsene og meningene man har selv. Kjenner på hva som er rett langt der inne i kjernen av hvem man er. Om det skulle vise seg at man likner litt på noen andre da… at man er litt A4, og gjør som “meningmann” også gjør, det bør etter min oppfatning da også være helt fint. Om det viser seg at du i noen sammenhenger skulle like det samme som “folk flest” liker, så burde ikke det være noe å skamme seg over. Fordi det er sånn man ER, inni der. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Forstillelse, for med viten og vilje prøve å skille seg ut, er ikke noe jeg opphøyer i alle fall. “Annerledeshet” er ikke alltid noe å trakte etter. Man bør ikke være det FOR å være det! Det er innsiden i hver og en av oss, og hva som kjennes riktig, som er det viktige. Ektheten. Man bør være den man er, spør du meg. Om det så er aldri så A4.

Jeg ble inspirert av Utifriluft sitt innlegg, om å være normal eller unormal. Fikk mine egne tanker, som spant i vei. Jeg har skrevet om liknende tema før også, HER,  derfor har jeg tegningene som passet

Et smil er det jeg vil gi deg i dag..  eller faktisk 2…for hva betyr vel ikke et smil egentlig? Når ting er litt tungt, og munnvikene egentlig bare vil nedover….eller i det minste bare rett ut til siden… Litt sliten…litt oppgitt.. litt full av høst-monstre eller annet fnask… Så går du der da… med munnen rett ut til siden… som en av disse feilslåtte smileyene på mobilen … Og så dukker det kanskje opp en liten rar tanke eller noe… og du trekker litt på smilebåndet …Det blir lysere rundt deg…. og noen smiler faktisk tilbake…fordi du laget litt lys akkurat da…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I dag lusket jeg ned på trening, tidlig på mårran. Som du kanskje fikk med deg HER.
Og i dag sto verdens blideste mann i “kassa” på Sats. Jeg har så vidt snakket med han før, men jeg husker han godt. Han smilte verdens bredeste smil idet jeg kom inn døra, og med et høyt og klart “HEI” sto han der, omtrent som om han hadde ventet på meg. Jeg skal si jeg fikk energi! Den bøyde ryggen rettet seg opp, og ut av munnen min kom verdens klareste stemme ikledd et digert smil: ” HEI!”. Snakk om å komme i gang med litt boost på trening

Så jeg håper at et lite smil kan ha noe å si for DIN kveld også… Send det gjerne videre

Her går jeg og trasker på catwalken… Det er fra en tidligere anledning, nede i “Galleri Frodith”. Farge-catwalk…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Siden det er rød-dag i dag, så tenkte jeg jeg fikk ta fram det jeg har av rød klær OGSÅ. Ikke rød-dag i dag sier du? Nei, ikke på vanlig vis, det er vel søndagen ja.. Eller andre helligdager.

Men en dag kan vel være rød likevel vel?! Spesielt når man blir spurt om det. Det er Utifriluft som spør igjen. I helgeutfordringen er stikkordet RØD. Vi tolker og løser det som vi vil selv, men det er foto som er i fokus da.

Jeg startet opp på trening i dag. Veldig deilig Kjenner det er godt for kroppen. Og jeg har blitt sterkere i armer og bein. Magen er noenlunde den samme dvaske… Men må vel komme seg etter hvert den også..

Etter trening var det ut i verden. Den er NESTEN grå… men her og der dukker det opp noen fargeklatter, som lyser opp litt

Snart er jeg på vei i bursdag. Familiebursdag. Det blir skikkelig koselig

Pynte meg med det eneste røde jeg har, for kjolen er fin. Og man skal være fin i bursdag.
Skulle ikke forundre meg om det dukket opp noe annet rødt på min vei i dag også. Når man først blir oppmerksom på fargen så ser man gjerne noe både her og der

Ne! Jeg sa ikke Anne-Elisabeth Hagen.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I dag snakker vel nesten alle om Anne-Elisabeth Hagen. Eller kanskje heller Tom Hagen. Men jeg velger meg en annen Hagen. En skikkelig gammel en. Så gammel at hun er død, For over 14 år siden.

Jeg snakker om kunstneren Else Hagen. For meg faktisk en ukjent kunstner. Men jammen meg hadde hun mye fint. Hun var også en foregangskvinne for kvinnesak og kvinnefrigjøring. Født i 1914, død i 2010.

Jeg har altså vært på Nasjonalmuseet i dag. Etter jobb. Jeg er jo sykmeldt. 30 prosent. Med nesten daglig hodepine er det godt med kortere dager. Så også i dag. Tok piller på morgenen, men kom meg på jobb. Så da jeg kunne gå i 13-tida, var det fint å oppleve noe annet enn sofaen

Jeg tok bilder av de bildene jeg synes var mest spennende.

Dette bildet som ikke har blitt vist offentlig siden 1945 f eks.

Dette likte jeg stemningen i. Ei som gjør seg klar til fest. Også fra 40-50 tallet.

Her, med litt kvinnesak. Om kvinner som frigjør seg fra rollen som både LEKKER og lenket til kjøkkenbenken. En kvinne tar av seg masken, hvis du ser nærmere etter. Og det ser ut til å være en sterk opplevelse.

Hun hadde også noen metallarbeider. Jeg likte disse

Det er godt med litt påfyll. Sammen med søsters ble det et par koselige timer <3 Og nå vet jeg i alle fall om Else Hagen. Lærer noe hver eneste dag

Litt blek om nebbet om dagen, men tenkt det ville hjelpe med litt nye “fjær” på jobb i dag.
Det var jo fredag og alt. Kjolefredag. Nå er jo ikke akkurat dette en kjole, men jeg har skjørt i det minste. 
Og poenget var jo å få vist den nye tunikaen min. Vintertunikaen.

Og en tunika er jo egentlig en bitteliten kjole…er det ikke. Så liten at man må ha skjørt under for ikke å vise rumpa. Ergo. en LITEN kjolefredag…. Eller en fredag, med liten kjole

Mulig jeg hekler på litt mer på lengden så det blir en ekte kjole… Vi får se  

I alle fall, fornøyd med denne fargen også. Selv i dårlig inne-lys.Jeg skal ha en skikkelig catwalk med alle fargene, en annen dag….

Siste prosjekt blir jo vår-tunika. Den må vente… Men du kan jo komme med et forslag til farger på den

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg er i et merkelig humør for tiden. Går med gråten i halsen mye av dagen. Jeg VET årsaken så det er ikke noe overraskende FOR MEG. Men liker ikke å ha det sånn.

Når jeg er i et sånt humør, er jeg ikke så veldig “elskbar” tror jeg…Og ikke så veldig “likandes” en gang..

Og er det ikke sånn at det er når vi er i sånt humør, lei oss og energi-krevende, det er DA vi burde fått en kakebit på arbeidspulten vår?

Er det ikke sånn at når vi står der med de mutte trynene våre og en geip ingen har sett maken til…det er DA vi trenger den stryken over ryggen eller klemmen fra gode venner?

Er det ikke sånn det er? 

Når latteren sitter løst og vi er fulle av ville påfunn, da er vi “elskbare” da… Når vi er smilende og fulle av energi og selvtillit, da er vi “likandes” da!!
Vi får ryggen full av stryk, og kinnet fullt av klemmer.. Vi får heiarop, high five og blide ansikter i retur…

Men er det DA vi trenger det mest da? 

“Elsk meg” når jeg minst fortjener det! Eller lik meg litt i det minste.

En liten repost over noe jeg tenker litt på i disse dager. Energikrevende, lei meg og lei. Både her og der. Og noen ganger ser folk deg. Noen ganger er “kakebitene” der, stryken på ryggen og klemmene. 
Noen ganger blir man så sett som man ønsker seg, av de beste folka <3

Jeg har vært sammen med Mammaen til Lille Supermann på kafe. 2 timer som gjorde all verdens forskjell i en ellers litt slitsom periode. Hun spanderte kake og kaffe, i tillegg til den gode samtalen. Og jammen meg fikk jeg ikke en gave da jeg gikk også. Fine venninna mi

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Selv om ting og tang ikke er helt på topp her om dagen, så kjenner jeg på en glede likevel. Gleden ved å være til.

Jeg er glad det er høst.
Jeg kjenner den crispy luften og de fine fargene gir meg energi.
Jeg kjenner takknemlighet for at jeg har fine venner og familie som stiller opp når det butter litt, i tillegg til å stille opp når det ikke butter. Det er godt med venner som er der uansett. Folk jeg kan le med, skravle med og bare gå å fjase med. Venner som sender en melding og spør hvordan det går. Selv når det går bra. 
Jeg kjenner glede over å snart skulle ta fatt på en ny uke på jobb, hvor jeg skal forberede morsomme saker til ny deltidsuke. Kreativiteten kan få blomstre. Og jeg har TID til å la den blomstre nå om dagen.
Jeg kjenner glede ved å være til

Så alt i alt: Om jeg ikke er HELT på toppen, så er jeg heller ikke i noen dyp dal. Jeg rusler pent og rolig på en fargerik slette