Tok meg en tur på landet i dag. Trodde først det var en unnskyldning for å slippe å trene, men det var egentlig ikke det. Når jeg analyserte litt videre. For EGENTLIG ville jeg jo ha registrert 2. ganger i uken på trening på appen min. Da får jeg ikke det. Og det er jeg jo ikke glad for.
I tillegg nærmer det seg frostnetter, og da har jeg skjønte at jeg må få planter i jorda på graven til mamma og pappa… altså FØR frosten er der. Så….. det var altså ikke for å lure meg unna trening… SKJØNNER??!
Fint vær, så helt greit
Fant ut at jeg måtte prøve en kafe i Vestby, siden de HAR åpne kafeer på en søndag
Før var “rosablogger” nærmest et skjellsord for noen. Det var jenter i 20-årene som BARE brydde seg om utseende, og blogget utelukkende om sminke, klær og utseende. Men var det egentlig det? Eller var det faktisk litt nyanser ute og gikk her også? Det er lett å skjære alle over en kam, og det VAR mye “duck-lips”, fillers og deltakelse i Sex on the beach… (Eller var det Ex on the beach…?)
Jeg leste mange blogger hver dag også i den tiden. Og jeg kjente faktisk et par-tre stykker i 20-årene på den tiden “rosa-bloggerne” var som hottest, og vi fikk god kontakt selv om jeg nesten kunne vært bestemoren deres. Traff en av de på en tur i Bergen også. Disse jentene brydde seg om klær og mote, ja visst, men de var så mye -mye mer enn det man så ved første øyekast. De skrev om usikkerhet. De skrev om vennskap, kjærlighet og studier. De skrev om livet med sykdom, om fordommer og tankekjør. De var unike, som vi alle er.
Selv om noen kan gi inntrykk av noe ved første øyekast, ikke være så snar med å dømme. De fleste av oss har flere lag, hvis du tar deg bryet med å se litt etter. De fleste har meninger og tanker om både det ene og det andre, selv om de ikke alltid fronter det med høy stemme. Vi er ulike. Vi er unike. Vi er mennesker alle sammen
Så om noen og enhver skulle slumpe til å være “rosabloggere” innimellom, så ikke vær så sikre på at vi alltid er rosa på innsiden. Det er bare sånn at noen “jentunger” født på 60-tallet (og kanskje andre også) liker å holde fokuset på fargepaletten når livet kommer med den svarte malepenselen.
Det var kanskje ikke akkurat det han sa, Pilt, men det var noe i den duren. Pompel og Pilt med sine små prosjekter og reparasjoner.
Dagens prosjekt handlet om å skaffe garn. Med hodepine fra starten av var det ikke noe poeng å starte med store prosjekter som å reise utenbys for eksempel. Jeg bestemte meg for å holde meg i nærområdet, med heller små prosjekter: Skaffe garn, til noe som er en del av et større prosjekt.
Stakk innom en kafe en halvtimes tid, men formen var ikke noe særlig så gikk igjen ganske fort.
Dette bildet er tatt i går og viser hvor langt jeg er kommet med hekleprosjektet mitt. Altså siste tilskudd til prosjekt: Hekle tunikaer til hver årstid. Jeg har laget sommertunikaen, og høsttunikaen, som du finner HER og HER. Og i fanget her ligger altså vinter-tunikaen, som ikke er ferdig ennå. Vinterfargene passer fint til jeans. Tror jeg blir ferdig i løpet av helgen, og da blir det nok en liten “Årstids-catwalk” igjen…
Bønder i byen altså!! Ja, det er ikke noe skjellsord skal jeg love deg Jeg har vært på “Bønder i byen” i dag, og det var en smaksopplevelse som ikke kan sammenliknes med NOE!
Dro tidlig fra jobb i dag. Er sykmeldt i 30 % på grunn av denne hodepinen som er et nesten daglig fenomen. Legen sykmeldte meg i 30 %, noen blodprøver er tatt og jeg skal på en CT etter hvert. Men altså siden jeg er ferdig på jobb 13.30 hver dag så dro jeg på trening med en gang. Det hjelper jo i forhold til å beholde noe av musklene som muligens er der nå, og kan hjelpe mot hodepinen det også. Ikke vondt nå et par dager heldigvis
Så var det rett på “Bønder i byen” etter trening for å spise med Hr Frodith.
Jeg hadde aldri vært der før. Morsomt konsept. Kelnere i Felleskjøp-klær, og pynt som “smaker” av landlige omgivelser.
Maten var bare noe av det beste jeg har smakt på lenge! Kyllingfrikassé. Masse gode grønnsaker i, blant annet enn veldig smakfull lilla gulrot. Sammensetningen på grønnsakene og det andre var altså helt utrolig fargerikt og smakfullt. Som et “snilt” fyrverkeri Med potetmos til. HIT skal jeg igjen..
OG…mens jeg snakker om fyrverkeri. Så denne spenstige frisyren på Pinterest. Lurer på om det blir mitt neste prosjekt. Kanskje det hadde vært noe for meg?
Jeg er velsignet (ja det tror jeg jammen meg) med et himla godt immunforsvar. Jeg er nesten aldri syk. Sånn veldig syk mener jeg. Folk har jo stadig noen sykdommer: omgangssyke, influensa, forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, covid osv.. Jeg sklir glatt unna det meste. Blir ikke smittet. ALLE blir smittet av noe! Ikke jeg.. Superheldig!
Men NOE skal man ha, tydeligvis. Så jeg har liksom fått litt andre ting. Ikke ting man blir smittet av. Ikke noe som JEG mener jeg er syk nok til bli hjemme fra jobb på grunn av. Arbeidsmoralen er skyhøy, og det skal mye til før jeg er hjemme fra jobb.
Mitt problem er hodet. Skallebank i ulike former. Innimellom får jeg hjernehinnebetennelse, en egen type. Den setter meg så ut at DA blir jeg hjemme. Ellers har jeg mye “hverdagshodepine” hvis vi kan kalle det det… Men nå er jeg så lei av den hodepinen, og å ikke vite hva den kommer av, at nå er det klar for litt undersøkelser. Starter i morgen med en aldri så liten legetime. Så får vi se hva neste skritt blir.
Jeg snakker ikke om meg… Selv om jeg “strevde litt med reisinga” i dag morges, så var det jo bare supert når jeg kom fram til Spydeberg. Nei, jeg snakker om Mammaen til Lille Supermann. Det føles som hun har vært bortevekk i evigheter, og nå var hun endelig hjemme igjen. Sannheten er at hun har bare vært på ferie i en uke, men det var liksom litt FOR lenge siden jeg hadde sett henne. Påfyll på lykkebarometeret kommer liksom alltid i samvær med henne. Så også i dag
Jakt uten gevær…. (stolpejakt)
Sol, trim, crispy luft, et vell av farger, skravling og oppdatering…
Og belønning i form av kanskje verden beste kanelknute?
Stasjonsbollen som den kaltes. Varm, fersk, med eller uten melis, med kaffe latte i en kafe etablert i den gamle stasjonsbygningen. Fantastisk koselig, fantastisk smaksopplevelse, fantastisk dag rett og slett, med verdens beste Mammaen til Lille Supermann <3
Som om jeg aldri hadde vært ute og reist før liksom…
På vei til Spyderberg. Skal gå stolpejakt med Mammaen til Lille Supermann. Men det er jo ikke bare-bare å reise i disse dager.. Når man endelig tror at man har blitt vant med ting, så er det jo andre ting som IKKE er så vanlig lenger. Skjønner jeg ikke har vært i Spydeberg på en stund. Og skjønner jeg bare må krype til korset og installere en HAUG med apper, om jeg vil eller ei..
Jeg var LITT stresset, kom på at jeg jo må ha ekstra billett når jeg beveger meg ut av Oslo. Vanligvis pleier jeg jo å bare kjøpe ekstra soner i Ruter-appen.Til og med når jeg drar helt til Vestby! Men det er jo innafor Ruters område. I dag var det jo tog til Spydeberg og Indre Østfold. Jeg trykket og trykket, men fikk ikke opp Spydeberg som alternativ… Selvfølgelig! I stedet for å installere enda en app tenkte jeg å kjøpe billett på automaten da.. Men det var jo heller ikke gjort i en fei, eller FORSTÅTT i en fei… Til slutt måtte jeg be noen vektere om hjelp. For automaten VILLE IKKE når jeg sto der… Vekteren trodde nok jeg var enda “dummere” enn jeg er, for han var nærmest på vei til å følge meg ned til toget etterpå. Hrmf!! Jeg som er lommekjent på Oslo S, og på spor og ellers der.. Bare sliter litt med apper, elektroniske og digitale greier innimellom…. Betyr vel ikke at jeg trenger FØLGE for det vel!! Jeg klistret på meg mitt peneste smil, og løp av gårde til toget så lettbeint som en tenåring. Så det såh!!
Nå er jeg på toget. LITT vondt i en hofte, men på tur skal jeg
Jeg får av og til noen rare tanker i hodet. Noen setninger. Noen ord. Satt sammen på rette måten kan det i mine øyne få en litt fin “schwung”. Jeg hamrer de ned på en kladd på bloggen.
Noen ganger kan det bli et helt innlegg av en slik liten setning. Tankevirksomheten spinner videre. Noen ganger er de bare best akkurat som de er. En underfundig liten setning.
“Hodet er ikke gjennomsiktig Tankene kommer ikke med lyd, hvis du ikke “går inn for det” Kjærlighet må vises skal den merkes”
(Sitat: Frodith)
“Noen ganger er det den med den laveste stemmen som har det klokeste hodet…” (sitat: Frodith
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
Har du noen sitater du liker, som du vil dele med meg?
Oslo har alt spør du meg Siden jeg har bodd i denne lille landsbyen en stund, så kjenner jeg til det meste rundt om kring. Jeg vet jeg kan gå fra øst til vest, uten for mange skrittene. Joda, tar LITT tid. Men det går an å gå. Nesten over alt.
Jeg vet hvordan ta snarveier, hvor jeg finner fine butikker, hvor de koselige kafeene er, hvor de grønne lungene er og hvor jeg kanskje IKKE bør gå på kveldstid. Man lærer seg. Og forholder seg til det. Jeg vet hvor de fineste grafittiene er, hvor det er hyggelige frisører, hvilken blomsterbutikk som har dårlig kundebehandling osv..
Jeg har bodd her lenge. Jeg er Oslo-fan. Jeg liker en by som er by og land på samme tid. Og som i mine øyne er bitteliten, lik en liten landsby. For noen er Oslo STOR. Men byen krymper når du har bodd her en stund. Hvis den krymper mer nå blir den liten som Lilleputt-land, som jeg kan ta i lomma og ta med hjem… Fine Oslo
