Du fikk kanskje med deg HER at jeg fikk en gave av Karidansen i dag? Bursdagsgave! Enda jeg ikke har bursdag en gang 🙂 En gave på forskudd. Bare fordi hun så noe som hun synes var så passelig til meg, og fordi hun er rett og slett snill <3
Jeg ble SÅÅÅ glad!! Dette smykket bare elsker jeg allerede. Skal bruke det HVER dag. Det sier alt! Og den lille figuren er jo meg som danser rundt i en fargerik kjole.
Og det lille budskapet: “Happiness is an inside job”? Det er jo sånn det er…Det kommer innenfra..og av og til må det jobbes litt med ja. Det er ingen ANDRE som kan stå for vår egen lykke. Men akkurat i dag var det Kari som sto for noe av lykken 🙂
I dag har jeg kost meg sammen med Karidansen! En forfriskende dag, med opphold, små varmegrader og litt blåst. En perfekt dag for en liten photoshoot. Vind i skjørtet.. Vind i håret…
Litt trim har det også blitt, vi vandret noen skritt rundt i byen. Tok matpakken på Operataket.
Jeg har fått verdens fineste gave av Karidansen, en bursdagsgave. Enda jeg ikke har bursdag før i mai. Men gaven skal du få se senere. Den var helt fantastisk flott <3
Jeg er en heldiggris altså, som har hatt en så flott dag 🙂
Nå har jeg lagt på meg et par-tre kilo igjen…og det er HELT klart Coronaens skyld. Det er akkurat som snop og mat sniker seg inn dørene her når smittetallene er ekstra høye her i byen og byen er nedstengt.
Jeg får ikke trent noe særlig i disse tider. Ikke det at jeg har for vane å trene så voldsomt mye ellers heller, men jeg går da i det minste litt tur innimellom. At jeg ikke får trent eller gått tur nå om dagen er helt klart den venstre håndens skyld!!! Det er på grunn av at jeg fikk skadet den så voldsomt i helgen. Den er jo SÅÅÅ vond!! Tuller ikke en gang.. Kan vel ikke gå tur med en så vond hånd! Eller kan man….?
I tillegg er det jo så mange folk ute i gatene og trasker. Det er jo helt umulig å få både luft, trim og vektnedgang med SÅ mye folk overalt. De PRESSER seg fram her og der, har kan jo ikke oppføre seg! De går flere sammen, og de går i MINE gater. De PUSTER og tar på ting, og hvem vet kanskje de ikke bruker håndsprit en gang! Ikke rart at tingenes tilstand er som de er! At vekten går opp og kondisen ned, og at jeg blir blek, lut og sær er i alle fall ikke MIN SKYLD!!! 😉
Du fikk vel med deg at jeg skrev om “livet på utsiden” i forrige uke en gang? Som om jeg skulle ha vært fengslet over lang tid, og nettopp sluppet ut… Vel…det føles jo litt sånn innimellom.. Frihetsfølelsen, når man plutselig kan være utafor de 4 veggene, og kjenne på livet, skogen, fuglene, regnet, trærne, sjøen… Alt!!
God morgen fra “påskefjellet”! Neida… har ikke noe hytte vet du…heller ingen bil å reise til fjells med… Men jeg har likevel klart å skade meg i “akebakken”, “fjellet” eller hva vi skal kalle det..
Jeg er sikker på at dette er karma!… 😉 Når det er påske skal man nemlig holde seg for seg selv. Traske rundt innafor de 4 veggene man har vært innafor de siste 12 månedene. Jeg har jo ikke noe problem med å forstå det, EGENTLIG… Men sånn i rykk og napp så røsker det litt i “rampefoten”.. Jeg bestemte meg for å bytte vegger for et par dager. Jeg krysset grensa!! Det finnes nemlig ikke grensevakter mellom kommunene (hysj), så jeg tok turen over til nabofylket, som jo ikke er anbefalt egentlig.. Nå er smitten like stor i begge fylkene omtrent, og jeg skulle bare på hjemmebesøk til søsteren min, som bor alene. Så sånn EGENTLIG skulle det nesten være innafor. HUN har nemlig lov å ha besøk. Men kanskje ikke av meng?
I alle fall skulle vår lille kveldstur opp mot en topp i skogen lage en litt trøblete start på påsken… Med isete partier, og en Frodith helt “brodde-løs” gikk det som det måtte gå: Jeg falt med dunder og brak på isen. Og med en kropp som ikke har rørt særlig på seg på i alle fall et år, så skal jeg love deg det smalt!!! I alle kroppsdeler! Jeg falt tungt! Smalt begge hender i bakken så det sang. Blodårene spratt blå og klare opp, som blåveis en vakker vårdag…Bare disse var ikke særlig vakre. Blødde litt også..
Fikke stavret meg hjem til søsters. Møtkkete og forslått. Vasket og forbandt meg. Plaster på en hånd og “bandasje” på den andre. Ikke særlig stas med sånne fall for meg som bruker tegnspråk daglig…
Men selv om “karma is a bitch” så er ikke søsteren min det! 😀 Hun hadde nemlig laget verdens koseligste “hotel-rom-overraskelse” til meg. På puten lå mini-påskeegg, kylling og en påskegave!!
Bittelitt snop i egget så klart. Men klarte å få “kjørt i meg” en hel masse som “lå utafor” egget også….
Og påskegaven: En skikkelig fin Mummi-kopp!! Den heter visst vennskap. Søsers og jeg er jo verdens beste venner, så dette var veldig passende. Det var SÅ koselig med gave <3
Så selv om helgen startet litt teit, har jeg det som plommen i egget. Jeg koser meg jo maks sammen med søsters. Og føler jeg er verdens heldigste som får være på ferie her et par dager. Og i dag er hånden bittelitt bedre enn i går. Så dette går seg til 🙂
Hvis du kom inn her for noen saftige avsløringer, så må jeg nok skuffe deg. Er ting hemmelig, så legger man det ikke ut på blogg. Da er det jo ikke hemmelig lenger…
Nei…jeg har et liv som er så hemmelig innimellom at jeg sjelden får tilgang til det selv en gang… Jeg snakker om hva som skjer når vi sover. Livet i topplokket, når vi “ligger til lading” noen timer.
Vanligvis sover jeg som en “pølse i brød”. Ligger helt rolig, som pølser gjør, og rører overhode ikke på meg….(slik en pølse på grillen kanskje ville gjort….Et lite sidespor 😀 )
Jeg sover uten en lyd, knapt så jeg puster, og som du sikkert skjønner det er rimelig stille i topplokket også. I flere år har jeg vært nesten totalt uten drømmer. Det sies at man drømmer hver natt, men mine har altså vært så hemmelige at jeg ikke har fått tilgang til dem selv en gang….
Siste månedene har jeg drømt mye. Husker ikke MYE av dem, og de er veldig lite spennende. Men det jeg husker er at jeg hele tiden kommer for sent, eller KANSKJE kommer for sent. Som om det å komme for sent skulle være en stor forbrytelse. Det er mye i kategorien: for sent til utsjekking, kanskje ikke rekke flyet, kanskje ikke rekke toget osv.
Nå er jeg en person som ALDRI kommer for sent egentlig. Jeg er alltid minst 10-15 minutter eller mer for TIDLIG ute, til avtaler, til reiser og til jobb. Så hvorfor denne bekymringen for å komme for sent…? Det er mulig den “nattlige Frodithen” faktisk lever et helt annet liv enn jeg vet om…siden jeg sjelden får tilgang på aktivitetene hennes, og siden dette har begynt å dukke opp som et gjentakende tema NÅR jeg får tilgang på deler av “mitt hemmelige liv”…
Ha en fin dag, og behold hemmelighetene dine for deg selv 😀
Her går livet sin vante gang.. Litt som en hamster i et løpehjul. Samme hver dag…eller hver runde liksom… Ikke det at det jeg gjør er kjedelig. Egentlig litt variert også som du kanskje vet. Det er bare innafor de samme veggene ….dag ut og dag inn..
Etter jobb stakk jeg en ørliten tur på butikken. Dagens høydepunkt! Ikke stort annet å ta seg rundt her 😀
Men…til helga tar jeg en miniferie hos søsters. Bare oss to. Gleder meg som en unge. Tenk at å tilbringe tid med søters et kvarter utafor Oslo skulle føles som å reise på jordomseiling omtrent!
Man skal være sammen med så få som mulig i påsken. Og jada…det skal jeg! Jeg kan love deg at det ikke er mange JEG ser om dagen. Har ikke gjort på månedsvis.
Deilig vårvarme her om dagen. Kan snart gå uten anorakken ute. Fantastisk følelse. Jeg tenkte på det da jeg for ut døra i dag. Jammen meg har vi ikke klart å komme oss gjennom denne vinteren også, det trodde jeg NESTEN ikke skulle gå da vi startet. Men det gikk…og for min del har det gått RIMELIG greit også etter hvert.
Nå er det snart over…mørket. Og vi har en fin vår framfor oss, som du ser er jeg på startstreken 😀
Jeg har aldri vært opptatt av klatring.. Du tenker kanskje jeg tuller? Jeg virker jo rimelig opptatt av å klatre både i trær, klatrestativer og innimellom fjellvegger…
Joda, sånn rent bokstavelig talt så liker jeg å klatre..
Men jeg snakker om litt mer overført betydning. “Klatring” i den forstand at man skulle ønske å være et annet sted enn der man er….BLI noe annet enn den man er allerede.. Jeg har aldri ønsket DET!
Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg ikke kunne tenke meg flere oppgaver, større oppgaver, mer ansvar, være leder for ditt eller datt. I jobbsammenheng, eller i andre sammenhenger.
Mange ser oppover….Tenker at der oppe er alt mye bedre.. Man får bestemme mer, være der alt skjer, får mer oversikt..
Jeg er egentlig veldig fornøyd med der jeg ER… Har alltid vært det.. Likt meg “på gølvet”. Være nært på det jeg forholder meg til.
I jobbsammenheng betyr det for meg å jobbe med barna. Få være en del av barnas vei fra små til litt større. Vite at man kanskje har bidratt til at de har lært noe, om verden, livet, og seg selv. Ikke noe gir mer mening enn det, spør du meg..
Så kan de som er flinke med ting “der oppe” gjøre den jobben. Det er en mye bedre fordeling synes jeg 🙂
“Man må aldri slutte å prøve, for det er i slike stunder, når man tror man skal drukne, at man plutselig lærer å svømme” ( Sitat: Frodith)
Ja, er det ikke slik livet er innimellom da? Man står der og “trår vannet”, prøver seg kanskje på noen febrilske “svømmetak”, mens det føles som oppgavene og livet generelt stiger som vannet ved flo sjø… Da gjelder det å ikke gi seg! Febrilske “svømmetak” funker en stund. Det er også mulig å be folk om hjelp. Folk liker bedre å være “badevakter” og “svømmeinstruktører” enn du tror. Det er godt å hjelpe andre. Etter gjentatte øvelser i “vannet” der…eller i livet om du vil, så lærer man seg etter hvert å “svømme”. Man lærer seg LIVET..
Gi aldri opp! 🙂
(En liten reprise på et ordtak jeg laget for noen år siden)
