Når lyden av raslende lønneblader mot asfalten høres ut som Riverdance på en fantastisk scene …
Når små dugg-dråper lister seg forsiktig over gresset hver morgen… som for å forberede seg….
Når lyden av hvinende hoppe-tau-stemmer er trukket på innsiden av bygårdene…
Nå dørene lukkes….
DA er det høst da…
(dette høstdiktet skrev jeg for mange år siden)
Og nå er vi liksom kommet dit igjen…. hvor dørene lukkes. Som bjørnen går vi i dvale, og venter på at året bare skal GÅ…. For å komme krypende ut igjen utpå våren en gang. Det burde jo ikke være sånn!! Vi syter og klager over varmen som forsvant. Over lyset som er blitt mørkt. Og over at livet knapt er verdt å leve før uti mai en gang…
Dette er egentlig tulle-oppførsel spør du meg: Høsten er virkelig en årstid som står fint på egne bein. Det er ikke bare en vente-tid… på at noe bedre skal komme.
Jeg sto og tittet inn mot den store åpningen. Måtte jeg gå inn der? Virkelig? Ja, det er ikke ØL der om det er det du tror. Innafor “murene” her er det alt annet enn øl. Gammelt skilt.
Neida… innafor og litt nedigjennom er treningssenteret mitt. Og jeg hadde jo overhode ikke noe lyst. Våknet kl 4 med knallvondt i magen. Aner ikke hvorfor. Ikke helt bra ennå.
Jeg prøvde meg på en forsiktig: “Må jeg? Please…la meg slippe!”
Men “hun” var streng i dag….Og jeg MÅTTE! Jeg ble jo ikke akkurat noe verre i magen heller. Og rygg, mage, armer og bein har nok godt av det på sikt. Det var bare IKKE det jeg ville.
Skal komme meg litt mer i gang igjen nå utover høsten. Jo oftere – jo mindre “fælt” faktisk 😀
Siden magen er veldig vond i dag og jeg har trent og greier, så har jeg bestemt meg for å være Sunne-Frodith i dag. Kyllingsalat til middag, og chiapudding til “lørdagsgodt”.
Hei og hopp! Her er jeg igjen. Dagene går i et heseblesende tempo når man har med småttinger å gjøre. På slutten av hver dag føles det som jeg har kjørt vaskemaskin hele dagen… Du vet den følelsen… Når alt både surrer og suser etterpå?
Men det har vært en strålende uke. Mye moro. Nye og “gamle” barn. Nye og “gamle” kolleger. En uke som er en slags innkjøring av året på et vis. Alle skal venne seg til alt. Og det har gått SÅ flott! Jeg er verdens heldigste, fordi jeg har verdens beste kolleger. Folk som står på, med glød og engasjement. Gir av seg selv. Ser hverandre i “kampens hete”. Og gir hverandre den puffen man trenger.
Jeg var helt svimmel da jeg var ferdig i går ettermiddag. Hjernen funket overhode ikke de siste timene på jobb. Men det gjør ingenting. For folk står klare og støtter, når du “snubler” litt. Vedens beste gjeng, og en fantastisk uke <3
Sort langt hår, gyllenbrun hud som glødet Rødmunnet smil med perlehvite tenner Mørkebrune øyne som vekslet varme blikk med henne på andres siden av bordet.
Hijab, lakkerte negler, fingre som fant hennes Smil fra en annen verden, øyne som glitret mens hun strøk en pekefinger varsomt over hånden til hun på andre siden av bordet
Landet der fargene bor.. Fargeriket. Egentlig er det der lyset bor. Intet lys – ingen farger. I mørke er alle katter grå og sånn.. Du skjønner hva jeg mener?
Så med lyset kommer fargene. Og med lyset og fargene kommer gleden, spør du meg. Hvem kan kjenne det krible i magen i et svart, mørkt rom?
Det er kanskje ikke NOK med litt lys og farger for å “ta av helt” på lykkebarometeret for de fleste.. men det er i alle fall en aldri så liten boost for sånne som meg hvor det ikke skal så mye til 😀
Noe annet som hjelper er Salt og Pepper, og å møte fine folk, som Monica. Da er dagen bare topp i min verden.
Det siste bildet er mest med for å “skryte” av finværet 😁
Egentlig så burde jeg vel si JEG! Altså når det gjelder meg i alle fall…
Men når JEG ikke er helt enig da? Hva da? Når det er SÅ mye diskusjon på innsiden av skallen at det ikke er fred å få en søndags morgen… Hva DA liksom?
Jeg burde nemlig trene i dag. Og i går var jeg flink i hodet mitt og var helt enig om at søndag var en fin dag å trene. Jeg HAR trent på onsdag. Men jeg BØR trene to ganger i uken minst. Men da jeg våknet i dag morges så var “hun andre” på plass på innsiden av skallen og jobbet iherdig i mot treningsforslaget. Hun vil bare absolutt ikke!! Jeg gikk flere runder med henne i dag tidlig. Heftige diskusjoner…
Jeg: “Jammen det er så bra for kroppen din…” Hun andre: “Det hjelper ikke! Jeg vil ikke! Jeg fortjener å late meg LITT…av og til” Jeg: “Du klarer jo å gå ned på senteret å trene bittelitt. Trenger ikke å være lenge en gang…” Hun andre: “Men det er så mye styr. På med treningsklær. Tusle ned. Svette. Puste. Pese. Hjem igjen. Av med klær. Dusje…. huffamei”
(himler kraftig med øynene)
Og sånn holdt jeg på….
Så hvem er det som bestemmer da?
Jo, det er jo meg! Men ikke den lure utgaven i dag…Det var “hun andre” som vant. I dag blir det IKKE trening. Men gåtur til Kunsternes hus for å drikke kaffe med Monica. Og så skal jeg gå på Kulturhuset etterpå å se på kunst 🙂
Tok fram en høstjakke jeg har brukt 2 ganger tror jeg. Ikke akkurat høstjakke, men høstfarget i alle fall. Og i dag var det 18 grader ute, så trengte ikke akkurat boblejakke 😉 Og fin er den jo egentlig. Finner bare ikke anledninger til å bruke den. Men egentlig er en hver anledning passende for en fløyelsjakke 🙂
De med pels truet seg med…
Godt vi satt i vognen hvor det ikke kom konduktører, for tror du Salt og Pepper kjøper billett da? Nei da…men på toget skal de!!!
Kaffe og is ble det også. Og jeg kjøpte bursdag-gave til gullungen jeg er by-bestemor til. Han blir 1 år om ikke lenge.
Noen venner blir som familie. Livet skjer og de er der. Alltid. Til stede. På alle måter. Alle ganger. De liker deg for den du er, men ikke fordi man er født av samme blod.
Noe familie blir som venner Livet skjer og de er der. Alltid. Til stede. På alle måter. Alle ganger. De liker deg for den du er, ikke fordi man er født av samme blod.
I dag er det Den internasjonale tegnspråkdagen. Visste du det?
Dagen er til for å øke bevisstheten rundt tegnspråk. Som andre merkedager. Hvis du trenger litt faktakunnskap finner du det HER. Hos Norges Døveforbund.
Men hos meg får det bare en ganske så subjektiv framstilling:
