Noen ganger er jeg rigid som en tømmerstokk…. Lar meg ikke bendes og bøyes i noen retning. Redd for det ukjente og lite smidig.
Noen ganger er jeg den mest fleksible og smidige du kjenner. Tar ting på sparket, hopper i det og lar meg rive med.
Noen ganger er jeg en usikker liten jentunge som titter i bakken og pirker med skoen i grusen. Jeg er rød i toppen, og sommerfuglene flakser vilt. Ikke det at DU ser det, for alt skjer jo på innsiden.
Noen ganger er jeg kanskje den mest selvsikre du kjenner. Hvis jeg er GOD på noe er jeg det fullt bevisst og ikke noe flau over å si det heller. Å skryte litt av seg selv er bra, så lenge man ikke trykker noen andre NED.
Noen ganger er jeg ung, vakker og full av futt. Noen ganger er jeg gammel, stygg og ganske sliten.
I dag krevde Salt og Pepper å få bli med hjem etter jobb. Nå var de lei av arbeidslivet, og helger alene i et lokket lokale. Nå syntes de at de har jobbet litt VEL mye en stund, og krevde å få en skikkelig helg med oppladning sammen med meg.
For til uka kommer det småttiser på deltid, og da trenger de skikkelig oppladete batterier. Det er jo DE som gjør mesteparten av showet de ukene 😀
Dro rett på Jaipur, indisk, med søsters, brorsan og svigerinnen min. Og DER måtte de holde seg i sekken… Salt og Pepper altså, ikke de andre.. 😀
Gjett om Salt og Pepper var snurt da!! Masse romstering i sekken, piping og “drama”….
Så da jeg var nesten hjemme, svingte jeg innom Kiwi for å kjøpe sjokolade. Ja ikke til MEG så klart… jeg er jo sunnheten selv.
Men uansett hvem det var til så var det i alle fall noen som var lykkelige nede i vesken der.
Jeg fortalte i dag tidlig om at jeg siste uka av noen fotball-gale elever har fått tilnavnet Haaland..Men det skyldes ikke fotballferdighetene eller en veltrent kropp akkurat.. men faktisk sveisen min..
Jeg velger likevel å se på det som et kompliment, når det kommer fra ungdommer som er Haaland-fan.. Ikke så nøye med hvorfor jeg har fått tilnavnet 😀
Ellers har dagen gått riktig så bra. Fine ungdommer på jobben. Og jeg jobber så svetten spruter for å komme i land med neste ukes forberedelser, da det kommer “småttiser” på deltidsopplæring.
Kom meg også helskinnet hjem i dag, uten “omkjøring” av noe slag (se morgeninnlegget)
Jeg har fått tilnavnet Haaland siste uka. Om det er et kompliment er jeg litt usikker på. Men siden det kom fra en av de fotballgale elevene så velger jeg å ta det som et kompliment.
Men hvorfor så “molefonken” og oppgitt da Haaland?
Jo, jeg har reist både “langt, og lenger enn langt”. Ikke som Haaland, men som Askeladden i dag. Noen ganger foregår det så mye i det hodet mitt at jeg bare hopper på en bane, og håper den vil ta meg til mitt stopp. På jobben. Men det er jo litt avhengig av at man velger RIKTIG bane. Det gjorde jeg ikke! Og havnet “langt oppi lia” med feil bane…Snakk om fjern! Mye styr, tilbake til sentrale strøk igjen for å finne RIKTIG bane.
Sånn kan man ikke holde på hvis man har håp om å ble tilnavnet Haaland verdig. Tipper han velger riktig “vei” hver gang han er ute på banen… Fotballbanen i alle fall 😉
I dag har jeg vært i Andeby. Det var et snabla bråk da vi gikk runden. Familiefest med Onkel Skrue, Donald, Guffen gårdsgutt og hele gjengen. De skvaldret i vei.
Ja, du har kanskje gjettet riktig. Jeg har vært ved Østensjøvannet. Med Karidansen. Vi skvaldrer og kakler litt vi også 😀
Fredelig og rolig i starten. Men etter hvert både folkeliv og fugleliv. Østensjøvannet er liksom kjent for sitt varierte fugleliv.
Klatring må til. Mest for å trene lårmusklene. Ikke vært på treningssenteret i dag 😉
Det er bygget noen små bygg ved vannet der, som man kan stå litt usjenert og spionere på fuglene…
På den ene siden så vi ingen gjess eller ender.
På den andre siden var det så mange og så bråkete at jeg strevde litt med å “skille ut” en.
Men fin var han. Det gjelder bare å stå lenge nok. Så viser han seg fram litt.
En fantastisk dag ved Østensjøvannet. God mat hadde vi med. Varmt og godt var det, med litt ull under. Og grønt, blått og alskens farger som farget dagen min så vakker.
Drar gardinene litt til side Ute er det helt tomt, blankt Ved siden av meg i vinduskarmen ligger ullgenser, joggesko, en liten sekk I sekken ligger nistepakke og “fargeblyanter”
Ut i verden i akkurat passe tid. Regnet truet, men vant ikke 😏
Møtte Kjersti og hennes venninne på Cultivate. Kjempekoselig! Og god kake.
Surring i Markveien. Der var det fullt av boder. Løkkadagene. Kjersti var innom alle bruktbutikkene i Markveien, og jeg var nesten sikker på hun skulle dra med seg en bluse fra en butikk….
Men så merket jeg det skeptiske blikket..og blusen fikk henge i fred.. Det ble et kort, men veldig koselig treff.
Siden ruslet jeg hjem. Her blir det kyllingsalat og blogging. Akkurat slik det passer meg i dag. Lørdagskos!
I samfunnet generelt vil jeg påstå at det å være følsom ofte forbindes med “evnen” til å felle noen tårer. Hvis man er lei seg… Hvis man blir sint… Hvis man blir rørt og glad… Følsomme folk feller gjerne noen tårer. Ikke bare NOEN heller, men i bøtter og spann ut fra det jeg har hørt.
Så hva med folk som sjelden eller nesten aldri gråter da. Er de ufølsomme? Følseskalde? Kyniske? Kjedelige? Ja, her er det bare å lasse på med synonymer på negativ-skalaen.
Jeg mener NEI! Så klart, siden jeg er en av dem uten tårer…
Jeg er en “raring” det skal jeg gå med på. Det stempelet har jeg satt på meg selv, siden jeg føler meg litt annerledes innimellom.
Jeg har det hovedsakelig GODT i livet mitt. Jeg er harmonisk vil jeg påstå. Jeg har ikke de store “down-periodene”. Er det noe jeg burde “trakte etter”? Jeg synes ikke det. Så da gråter jeg ikke av tristhet. For jeg ER ikke trist.
Jeg kjenner på gode følelser og glede, i forhold til kjæreste, familie og venner. Store gode følelser av glede! Jeg er GLAD! Burde jeg gråte da? Jeg kjenner det ikke sånn inni meg. Så da gråter jeg ikke av glede og rørthet heller. For jeg er jo glad. Jeg smiler og kjenner det kribler.
Jeg kan bli fryktelig engasjert og gira. Store følelser og langt fra kjedelig på innsiden.
Jeg kan bli bekymret og redd som en skjelvende, pjuskete liten kanin og vil noen ganger bare gjemme meg..
Jeg har verdens verste mage når det gjelder “gruing”. Det bukter seg, vrenger seg, flakser digre, skumle sommerfugler av den grå sorten i mageregionen. Men det kommer ingen tårer. Bare flere sommerfugler.
Jeg kan bli irritert og sint, hvis ting oppleves urettferdig. Da KAN jeg faktisk gråte en skvett, en gang i året. Men som oftest blir jeg altså bare akkurat bare det: ordet beskriver litt hissig i uttrykket!
Hadde jeg vært mann så hadde jeg ikke vært noen “raring” uten disse tårene. Men som jente kjennes det litt annerledes:
Å være følelsesmenneske – uten tårer..
Jeg har skrevet om et liknende tema før, det finner du HER.
Bare så det er skrevet og sagt: Jeg lever ganske greit med å være litt annerledes på dette området 🙂 Men synes det er et viktig tema uansett. Poenget er: Vi er forskjellige, og det er greit.
Eller min helg da… Jeg startet helgen med frisørtime rett etter jobb. Det er noe jeg skal gjøre oftere. Altså SÅ ofte får det ikke blitt, men det å ha timen til klipp på en fredag ettermiddag er ikke så dumt. Det er litt i gata med “kjolefredag”. Man feirer seg vei inn i helgen, med pynt, kos og fiffing.
Og denne helgen hadde jeg uansett ikke brukt lørdagen til klipping. For i morgen er verdens beste Kjersti i byen igjen! Tidligere bloggvenn, nå en av mine beste venner<3 På andre siden av landet for det meste, men hun er rimelig flink til å besøke Oslo også. Gleder meg!!
Jeg har ikke lagt FOR mange planer denne helgen. Bare sånne koseplaner. Sånne som gir energi.
Jeg blir så himla lei den jentungen som følger etter meg innimellom.. Ikke hun som hopper og spretter og lokker meg ut på sprell og fanteri. Hun liker jeg godt å ha som “vedheng”.
Nei, jeg snakker om hun “sutreungen” som så gjerne vil være “flink pike” til enhver tid. Og som kan bli en skikkelig utidig grinasabb å ha på slep om hun ikke får til ting. Hun plager meg, og trekker meg ned.
