Hvor følsom kan man liksom være? Uten tårer?
I samfunnet generelt vil jeg påstå at det å være følsom ofte forbindes med “evnen” til å felle noen tårer. Hvis man er lei seg… Hvis man blir sint… Hvis man blir rørt og glad… Følsomme folk feller gjerne noen tårer. Ikke bare NOEN heller, men i bøtter og spann ut fra det jeg har hørt.
Så hva med folk som sjelden eller nesten aldri gråter da. Er de ufølsomme? Følseskalde? Kyniske? Kjedelige? Ja, her er det bare å lasse på med synonymer på negativ-skalaen.
Jeg mener NEI!
Så klart, siden jeg er en av dem uten tårer…
Jeg er en “raring” det skal jeg gå med på. Det stempelet har jeg satt på meg selv, siden jeg føler meg litt annerledes innimellom.
Jeg har det hovedsakelig GODT i livet mitt. Jeg er harmonisk vil jeg påstå. Jeg har ikke de store “down-periodene”. Er det noe jeg burde “trakte etter”? Jeg synes ikke det.
Så da gråter jeg ikke av tristhet. For jeg ER ikke trist.
Jeg kjenner på gode følelser og glede, i forhold til kjæreste, familie og venner. Store gode følelser av glede! Jeg er GLAD! Burde jeg gråte da? Jeg kjenner det ikke sånn inni meg.
Så da gråter jeg ikke av glede og rørthet heller. For jeg er jo glad. Jeg smiler og kjenner det kribler.
Jeg kan bli fryktelig engasjert og gira. Store følelser og langt fra kjedelig på innsiden.
Jeg kan bli bekymret og redd som en skjelvende, pjuskete liten kanin og vil noen ganger bare gjemme meg..
Jeg har verdens verste mage når det gjelder “gruing”. Det bukter seg, vrenger seg, flakser digre, skumle sommerfugler av den grå sorten i mageregionen. Men det kommer ingen tårer. Bare flere sommerfugler.
Jeg kan bli irritert og sint, hvis ting oppleves urettferdig. Da KAN jeg faktisk gråte en skvett, en gang i året. Men som oftest blir jeg altså bare akkurat bare det: ordet beskriver litt hissig i uttrykket!
Hadde jeg vært mann så hadde jeg ikke vært noen “raring” uten disse tårene.
Men som jente kjennes det litt annerledes:
Å være følelsesmenneske – uten tårer..
Jeg har skrevet om et liknende tema før, det finner du HER.
Bare så det er skrevet og sagt: Jeg lever ganske greit med å være litt annerledes på dette området 🙂 Men synes det er et viktig tema uansett. Poenget er: Vi er forskjellige, og det er greit.
Flott skrevet <3 jeg er jo en av dem med tårer, men alle er jo ikke sånn! Tårer er på godt og vondt det også – og det er klart du er like mye følelsesmenneske uten dem! Jeg kjenner deg som en omsorgsfull og god dame med masse følelser! Gode klemmer <3
Kjempeflott blogginnlegg som fikk meg til å reflektere 😊
Ikke rart i det hele tatt. Man kan være begge deler alt etter situasjonen man befinner seg i.
Ønsker deg en superfin lørdag ❤️😊
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Tusen takk <3
Starter med poenget ditt, jeg. For vi er alle forskjellige, vi har alle vår historie å bære.
For egen del ser jeg meg som et følelsesmenneske, men det er styrken i emosjonene som fremkaller tårer. Jeg har lært at sinnet kan legge lag på lag med minner bak en nåtidig følelsesreaksjon. Jeg har lært at noen har berettiget grunn til å ikke felle en tåre eller vise noen form for reaksjon ved f.eks. en forelders bortgang.
Dermed setter jeg ikke merkelapper. Jeg kan gjøre det, men da vet jeg samtidig at det ikke er rett. Jeg blir bare nysgjerrig på hva som trigger det andre mennesket, og langt de fleste kommer du aldri nært nok til å få vite noe om det.
Men jeg er jo bare en annen raring, da 😊. Nyt lørdagen med venninna !
Ja folk er spennende. Tenk så forskjellige vi er, og så GREIT det egentlig er også. Spennende med hvordan andre reagerer og en selv. Veldig fint at du er en raring også. Vi er alle litt rare, på ulike måter også. Rar, som i unik. Håper du har en fin lørdag Verdande. Jeg hadde koselige timer med Kjersti <3
Ja, jeg synes også at mennesker er spennende. Og «rar, som i unik» – dét er en flott måte å si det på 👍.
Jeg har en super dag, takk for omtanken ❤️. Etter mange (fine) dager med sanking, har jeg bevilget meg pause på en gråværsdag. Nesen langt ned i ny bok, middag blir så enkelt som en tallerken med nachos og hva jeg måtte finne av restegodbiter 😊.
Jeg er vel det også, men spørst hva det er:)
Jeg var på en begravelse i går, men det kom ikke tårer ❤️
I begravelser gråter jeg MYE. Da tror jeg at jeg kanskje gråter litt for alt annen trist også, som velger å komme ut akkurat da.
Vi er forskjellige vi mennesker og man kan godt være følelsesmenneske uten felle en tåre. Jeg hører til den andre kategorien, hvor øynene flommer over titt og ofte å av de merkeligste ting. Klems 🤗
Ja, man reagerer forskjellig, helt klart 🙂 Klem og fin lørdag til deg <3
Absolutt ikke rart, som jeg sier vi takler ting forskjellig, men det vil ikke si at en er kaldere eller varmere person for det. Fint og reflektert innlegg.
Tusen takk <3 🙂
mennesker er forskjellige ,jeg tar lett ttil tårer noe soom innimelloom kan være plagsomt ,men sånn er jeg og slik er du ,vi er forskjellige men følelser er nok der for oss alle
Ja, det finnes fordeler og ulemper med begge deler 🙂
Det har jo blitt litt populært da å gråte for åpen scene. Jeg tenker at gråter gjør man best alene. Heldig du som kunne stemple deg sjøl med «raring»
Jeg fikk det av andre og her i de dype skoger er raring «gærning»
Jeg er glad jeg ikke bor i de dype skoger. Jeg har bodd nært skogen…og det var mye stempler der ute på landet. Selv om jeg ikke fikk så mange av dem etter hva jeg vet. Folk må gjerne gråte for åpen scene for min del, men det må være greit å IKKE gjøre det også 🙂 Håper det er bra med deg Atle 🙂
Følelser kommer da til uttrykk på mange måter – ikke bare tårer.
Jeg tar ikke ofte til tårer – i det minste hvis jeg ikke er mutters alene. Men noen ganger kommer de frem, mest når jeg føler på urettferdighet.
Jeg hater tårene når de kommer frem i all offentlighet. Føler det som et svakhetstegn. Ikke at jeg ser på andre som gråter som svake, men det er liksom ikke meg.
Regner meg selv som et følelsesmenneske – men som regel uten tårer.
Jeg tenker noen ganger at det går litt i perioder også. Jeg gråt mye i 20-årene. Masse vil jeg si. Hormoner som var overalt. Kanskje man blir litt mer “flat” med roligere hormoner? :-)Jeg er jo ikke flat heller, bare mer på glad-hormonene 😀
Nokon feller tårer,andre ikkje.
Vi er heldigvis ulike
Ja, folk er forskjellige, fra bunnen av 🙂
God morgen! Du er da vel ikke rar i det hele tatt? Jeg har heller ikke mange tårer men har mange følelser. Også tristhet! Jeg tenker du er mer enn godt nok utrustet med det meste❤️ eller savner du tårene selv? Takk for deling!
Nei, savner de ikke 🙂 Det er mer det at jeg synes det er litt viktig tema. For man kan føle seg litt “rar” innimellom. Ingen sier det. Men når “normen”, det alminnelige er litt annerledes, så føler man seg litt rar. Men rar er greit også 😀
Så klart man kan være et følelsesmenneske uten tårer! Jeg tror det viktige er å anerkjenne seg selv. Ikke sammenligne seg med andre. DU kjenner på DINE følelser og vet HELT KLART hva du føler ❤️
Som et av de følelsesmenneskene du beskriver, en med en del tårer (men også ofte uten), så er det ikke sånn at jeg opplever DET som udelt positivt. Tårer kan oppleves som slitsomt eller plagsomt av andre eller at du ikke tåler så mye/er skjør eller ikke så sterk. Men jeg VET selv at jeg også er STERK og MODIG og ar jeg TÅLER ufattelig mye. Akkurat som at DU er lei deg, glad, virvlende og på bånn, når du eller kroppen/hodet trenger det eller vil det. Det du er allerede best på, som INGEN kan ta fra deg, er å være deg selv. Og jeg setter umåtelig stor pris på deg.
Lag deg en god dag – du er GOD ❤️
Ja, jeg er himla god på å være meg selv 🙂 Og kjenner at det er det viktigste jeg også. Setter utrolig stor pris på deg også som du vet <3 Her blir det en god dag med kafe med Kjersti 🙂 Klemmer <3
Ja jeg tror det går meget godt an å være følelsesmenneske uten tårer 🙂 Følelser uttrykkes gjennom kropsspråk, mimikk og øyne…. Og gleden og latteren, tristheten i stemmen, den gode klemmen eller bøyd hode er jo også følelser. Hos meg er det liksom litt tårene som styrer det følelsesmessige.
Lag deg en fin fin lørdag! klems
Takk for kommentar, og ha en kjempefin dag Mette <3