Ofte sitter jeg og filosoferer litt på t-banen. I dag kom det på en jente i 20-åra, som var mistenkelig brun til å ha hatt en sommer i Norge hvertfall. Hun liknet litt på en dukke, helt glatt og fin i huden. Hudfargen var hellt jevn, brynene var helt like og jevne de også og det var ingen “uregelmessigheter” i ansiktet. Dette fikk meg til å tenke på en spesiell opplevelse jeg hadde for noen år siden, som jeg har ledd mye av etterpå. 

Jeg fikk i 40-års gave et gavekort på en pedikyr-behandling i sentrum. Datoen kunne jeg bestemme selv, og jeg ble enige med en av “giverne” om en dato som vi kunne gå dit sammen. Pedikyr eller fotbehandling ute i en salong er ikke akkurat noe jeg gjør ofte. Faktisk var dette første gang, og også siste gang. Ikke fordi den var noen ubehagelig opplevelse, for den var egentlig mer komisk enn noe annet. Nei, det har bare ikke blitt noe av flere besøk.

Vi ankom salongen i godt humør. Innenfor dørene ble vi møtt av to jenter i 20-årene. De var blide og hyggelig, og ikke noe galt med service og oppførsel. Allerede da vi kom inn døra følte jeg meg godt tatt i mot. Det er mer hvordan de så ut, som gjorde at jeg allerede fra start følte meg som en art fra en annen planet eller hvertfall en person fra en “annen tid”.Jeg og min venninge er vel vokst opp i en litt annen tid enn dem, og denne forskjellen ble så veldig synlig for meg i løpet av den kommende timen. Hva var det så som var så spesielt da? tenker du kanskje. Jentene var begge to “tegnet opp”.  Hva betyr det? Jo, det betyr at det meste i ansiktet ikke er deres eget. De fortalte litt etterhvert selv at huden var syrebehandlet!! Det betyr at de påfører syre i ansiktet, for at huden skal skalle av. Den huden som kommer ut da er myk som babyhud sies det. Slik syrebehandling var visstnok VELDIG VANLIG, og de synes jeg om min venninne var utrolig rare som aldri hadde gjort noe slikt..  Øyenbrynene deres var helt fjernet, sikkert med  laser eller noe liknende. Så var de tegnet opp på nytt igjen, dvs tatovert inn, flere cm lenger opp enn der de var ment fra naturens side. Slik  får de et veldig åpent, nærmest spørrende blikk… Leppene var selvfølgelig også tatovert/tegnet som omriss. Det var da jeg følte meg som en art fra en annen planet.. 

En liten djevel gikk i meg, da  de så på oss som vi skulle vært en slags  aliens. ” Nei, ikke har jeg vært på pedikyrsalong før. Jeg har ikke engang vært og tatt manikyr”, fortalte jeg “stolt”. Gikk det an å være så merkelig som meg liksom.! DE hadde jo time hver uke, og kunne simpelthen ikke klare seg uten… “Nei, og ikke napper jeg bryn, har aldri nappet et strå fra brynene, og når sant skal sies har jeg kun to ganger i mitt liv fjernet håret under armene.” Jeg følte nærmest at hårene under armene grodde høylydt,da jeg så øynene hos jentene ble større og større og munnene åpnet seg.

De holdt jo på med hvert sitt sett med føtter og legger, mine og min venninnes, og vi satt der med hvert vårt sett med hårete legger. (Vel hvertfall mine) Hårene pleier vanligvis ikke sees, spør du meg, men akkurat da kunne sikkert de to jentene ha tilbudt seg å flette dem. Jeg synes det ble mer og mer komisk, og koste meg mens jeg utbroderte: ” ja, fuktighetskrem til ansiktet begynte jeg først å bruke etter jeg fylte 30 år”. De så storøyd på meg, . Og det var ikke bare pga sjokk, men også fordi de synes at  jeg  faktisk hadde glatt, fin hud likevel…  Jeg er egentlig for ung til å høre til hippie- og flower-power generasjonen, og er faktisk vokst opp i en tid da jenter hadde begynt å shave leggene og nappe brynene, men jeg har egentlig stort sett vært fornøyd med tingenes tilstand. Så når jeg satt der i stolen, med de ekle føttene mine i fanget på den tegnede jenta, så følte jeg meg som i bildet under. Mens HUN garantert så meg som i bilde B

Bilde A:  Min oppfatning  av meg.

Bilde B: jentenes oppfatning

Så da lurer jeg: Tar dere syrebehandling, napper bryn, shaver legger, armhuler og tatoverer øyenbryn?
 

Det er den du vil skrike ut!

Ikke den våte grå, som renner innenfor regnjakka.

Ikke den mørke, kalde, hvor håret er elektrisk og vanter påkrevd.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Ikke den hvor man løper til bussen med paraply i vreng.

Nei,

det er den med store bokstaver 

den med løv i håret

den med sol i løvet

den med folk i sola.

den med lave tåkedotter i morgentimene

og en tidlig kopp kaffe ute i tåkedottene.

Turene går til Katnosdammen, til Kobberhaughytta, langs Akerselva eller bare en runde i Torshovdalen.

Det spiller ingen rolle. HØSTEN er der uansett

Katnosdammen

Akerselva

Langs elva 2008

Hver årstid sin sjarm!
Eller hva tenker der om høsten?

Smiler litt for meg selv. Rart å tenke på nå.. Jeg er fryktelig sta, når det er noe jeg mener jeg vet helt sikkert. Jeg kan sånn tilsynelatende gi meg, men VET inni meg, at det er jeg som har rett (he, he).

 
(bilde hentet hos stallgryta.com)

Staheten gjelder også ting jeg IKKE VIL. Og er det noe jeg ikke har villet “oppigjennom” de siste årene, så er det å forholde meg til disse teknologiske nyskapelsene. Jeg snakker om datamaskin, mobiltelefon og lap-top. Det var nok en frustrasjon for min stakkars samboer i starten, at jeg ikke visste NOE om Windows, operativsystemer, internett eller for den saks skyld om det var skjermen eller den kassa ved siden av som virkelig VAR datamaskinen. Vi snakker her om ca 13-14 år siden. Og ikke nok med at jeg ikke kunne noe om det, men jeg var også livredd hele “SJITEN”. Jeg skulle HVERTFALL IKKE ha noe datamaskin. HAN kunne bare drive på han, men jeg ville ikke ha noe med den å gjøre. 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

1999-2001 tok jeg tolkeutdanning på Blindern, for å bli tegnspråktolk. Jeg var den SISTE i min klasse som fikk mobil… “Nei, det der er noe stort tull! Helt unvødvendig at folk skal få tak i meg hele tiden”. “Hvem er disse viktig-per`ene som må gå rundt med slikt. Akkurat som vi TRENGER å ha en mobil liksom”. Trassen var stor, men også frykten for mobilen. Det var litt som med datamaskinen, mange vanskelige ord og knapper. Rart hvordan sånn som er  litt ukjent kan skremme vannet av en. Jeg er jo en utdannet jente, og skulle jo ha evner nok til å klare å lære meg de grunnleggende tingene. Men selvtilliten var lav på disse områdene tydeligvis, og ordene hørtes KJEMPEVANSKELIGE ut. Hva er vel “oversettelse”, “mål-språk” og “simultantolking” mot “megabite”, “operativsystemer” og “multimediamelding”…? 

De som kjenner meg nå, vet at jeg er jo en REV på mobil nå. Jeg skriver massevis av sms i løpet av en dag, kan skrive nærmest i blinde og i søvne, og er helt avhengig av å ha den med rundt omkring. Sender meldinger fra Beseggen og fra svømmebassenget,  og er kanskje den ivrigste dere kjenner til å bruke denne duppeditten.

en av de første som kom i hus..
 

Til sist var det alt maset om LAP-TOP.. ALLE hadde lap-top.! Ikke nok med at man skulle måtte ha datamaskin, men da jeg endelig hadde godtatt den, så kom maset om jeg ikke skulle skaffe meg LAP-TOP også. “Hva i all verden skal jeg med DET da? Jeg har jo datamaskin nå, den står jo fint der inne på datarommet,” tenkte jeg.” Det kan vel ikke være nødvendig å sitte i sofaen med maskinen. Jeg skal jo uansett bare betale regninger med den!”! Høres jeg ut som bestemoren til noen av dere nå? (he, he) Nei, jeg så ingen grunn til å ha en datamaskin i fanget, når jeg ikke hadde stort å bruke den til.. Etter å ha hørt litt på samboeren og sett han ” in action”, skjønte jeg at det kanskje kunne være gøy å ha en lap-top. Da snakker vi om for et par år tilbake. Jeg ristet av meg noe av ESEL-egenskapen og bestilte lap-top. Og SOM jeg har kost meg med den!!

Siste lille “gjerde” som jeg ikke vil over er Facebook. Det er jo ikke akkurat en teknologisk dings, men likevel… Jeg har venninner som i årevis har mast om at jeg må på Facebook. Og som dere sikkert skjønner er visa den samme der: -” Hvorfor i all verden skal jeg på Facebook?. Nei, det vil jeg hvertfall ikke! Dere kan skrive sms til meg, hvis det er noe dere vil meg. Jeg vil ikke være der ute på nettet  hvor alle kan se meg, og få tak i meg…”  Vel, akkurat DET lille gjerdet der vil jeg selv bestemme når jeg skal hoppe over. Som dere vet er en hest flinkere til å hoppe enn et esel. Så jeg får øve meg litt her i skyggen. Jeg har BLOGG, og er stolt av det

Hvorfor er det sånn at ting forsvinner når de er på sitt beste? Dette er tikke veldig dypsindig ment,  jeg snakker ikke i overført betydning. Det er bare rett og slett en etterlysning av ting som har blitt borte. Som faktisk var utrolig gode. Ta f eks Lækerol-pastillene. Ja, det er mange gode smaker i den serien. Med kaktus-smak, salmiakk-smak osv. Men er det noen som husker den sinnsykt gode som het Cupa? Ingen var som den! Helt utrolig god. Kunne spise flere esker på styrten. Og det var alltid tomt i hyllene fordi ALLE elsket dem.. Fant man en butikk hvor de hadde, var det bare å sope til seg, for man visste aldri når man så dem igjen. Og SÅ ble borte!! Hvorfor fjerner de noe som smaker så godt og  selger så bra? Det eneste man MULIGENS kan få tak i en ekse eller to, (men jeg tviler på det også) , er kanskje i Sverige…

Så var det Lion-isen… Jeg mener IKKE den som de selger i is-disken, fra Nestle, med papir på. Nei, her er det snakk om iskremen som fantes i kule-is-form hos isbarene i byen. En stund var jeg daglig innom en isbar på Oslo City, for å få tak i dette avhengighetsskapende stoffet… Jeg var der faktisk så ofte at jeg synes det var litt flaut. Han i baren kjente meg helt sikkert igjen, tenkte jeg. Og noen ganger snek jeg meg litt rundt, og passet på at en av de andre selgerne var på plass, så jeg kunne brå-kjøpe en kule, mens han FASTE var et annet sted. Så løp jeg avgårde, med isen min, mens siklet rant… Den var HELT KLART den aller beste isen jeg har smakt i hele mitt liv. Og jeg er en som spiser mye is, og liker mange slag egentlig. Men denne var noe helt eget. Og hvoffor skulle den ut av produksjon?? Fordi den var FOR god eller? Her har jeg nemlig sjekket fakta, den LAGES ikke mer i Norge! Men har sett den og spist den i Sverige.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Kule-is med Lion-smak

Listen kan egentlig bli veldig lang, men jeg velger å ta med bare den siste etterlysningen: Hvor er Devine mørk sjokolade med appelsin og Ingefær??? De hadde store fine hyller fulle av disse på Meny. Og jeg TAPPET dem. En stund kunne man tro de var ute av prodsjon, og man gikk slukøret hjem.. for å finne ut neste dag, at nå var de på plass igjen, i lassevis. Og fryktelig sunne er de jo selvfølgelig, mørke, med ingefær, og kan nærmest regnes som noe man TRENGER av mat i løpet av en dag. Og SÅ ble de borte de også. Begge typene som gikk an å spise, den med ingefær og en med bringebærsmak. Nå ligger det bare igjen noen kjipinger med nøtter igjen. Har de tenkt å la dem råtne der?? Ingen vil jo kjøpe dem.. så de ligger bare der.. Men de gode, de er vel ikke i produksjon mer. Sikkert for at vi ikke skal kose oss for mye..

ALTSÅ: Hvis noen har sett disse på sin vei, vær så snill gi meg beskjed på bloggen.De er dypt savnet!

Hvis det er noe det er snakket og skrevet mye om i sommer, faktisk MER enn om sola som aldri kom, så er det mordersneglene.

Jeg har hverken potteplanter i vinduet eller  en hage med deilig, grønt gress og flotte blomster, så jeg har vært nesten ukjent med dette som  folk mase sånn om. Etter å ha lest om premier utlovet på nett, til de som kommer med de beste snegle-drap- forslagene, har jeg skjønt at det må være litt mer alvorlig enn jeg før har trodd. Har vel tenkt at det er litt overdrevet alt maset om snegler… Jeg har også hørt om folk som nærmest har pådratt seg senebetennelse i hender og armer, etter all plukking og klipping med ulike redskaper, liggende på alle fire  hele sommeren igjennom Det var DA jeg forsto at det var alvor. Vel hadde jeg sluppet unna lettvint, uten hage, men jeg KUNNE ha truffet på en i mammas hage. Men selv DER har jeg sluppet. Gressklipping er noe jeg har tatt meg av for henne en stund, men jeg har ikke sett en eneste liten halvkriminelll der  en en gang. Mamma hadde sett en hos naboen, som var på tur over veien mot hennes hus, men den hadde hun jaget tilbake igjen til naboen, med streng beskjed om at den fikk holde seg der.. Vel, nå har jeg en liten gledelig nyhet til alle dere som sliter med sneglene: De emigrerer!!!!. Jeg har trufttet på dem. Det var ikke EN eller TO men en hel “flokk” som var på vei nordover.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg gikk hjem fra jobb, og var på nippet til å spy for hvert skritt jeg tok bortover veien, ved synet av denne gjengen som slepte seg avgårde.

 Det burde imidlertid vært satt opp skilter langs veien, med noe tilsvarende dette under, bare tenk da at du bytter ut dyret i trekanten.. 



Vel, de skulle vært satt opp for SNEGLENS skyld altså… For alle oss andre er det ikke så farlig om den ender sin vandring i en grøftekant??

Nå er det snart høst. Løvet gulner og faller av trærne. Det blir ENDA kaldere og våtere enn i sommer. Og det blir vakrere ute enn noensinne. For ingenting slår Oslo-marka en fin høstdag (ok, kanskje noe som slår det …), men flott er det hvertfall uansett. Har du en helg uten planer i høst, så er en overnatting på f eks en av DNT-hyttene eller en annen hytte  i Oslo-marka et koselig mål. I fjor høst var fire fritt-gående høner on tour: Altså 4 jenter som er glad i å gå tur, satte kursen mot Kikutstua. Der ventet oss en treretters fantastisk middag. Det kjente vi til på forhånd, stedet er kjent for sine gode middager. Men først skulle vi slite og trave litt..

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Hmmm…. her var det blitt  noe feil. Å, nei, det stemmer, vi startet med en pause ja…. Med litt ulikt i glassene, og en pølsesnabb attåt startet vi turen vår. Og alle høner-on-tour må jo ha egen t-skjorte. Den laget jeg og søsteren min i forkant, mens vi flirte og lo, og gledet oss til å vise resten av tur-tuppene.

Man får  ikke mer moro enn den man lager selv, er det et ordtak som sier:-)  Og min venninne ble hvertfall veldig glad for t-skjorta
Etter litt “start-bensin” gikk turen fra Sognsvann opp mot Ullevålseter. Det er jo ikke LANGE turen egentlig fra Sognsvann inn til Kikutstua, men litt kos på Ullevålseter må man unne seg likevel. Først ventet vakre Skærsjøen (får du lyst til å ta en tur nå?)

Kikutstua har også vakker utsikt på kveldstid. Det koster litt mer på Kikutstua enn på DNT-hyttene, det er Skiforeningen som driver den. Men jammen er det verdt litt ekstra penger. Ferdig oppredde senger,  tre retters middag, og  frokost og matpakke dagen etter gir det hele en mer smak av luksus

Etter litt tull og fjas på kvelden og en  god natts søvn var det strake veien hjem igjen. 

Etter å ha vært til “seters”  og gjort seg fete, var fire frittgående høner, forvandlet til ” bukkene Bruse” 

Skulle tro jeg jobbet i smug for Kikutstua eller noe sånt, siden jeg reklamerer så veldig for dem. Men meningen er bare å gi et tips til en koselig  akivitet som gir påfyll i en travel hverdag

Er det noen som får lyst på en tur, eller har vært der oppe før?

Veldig mye har handlet om do de siste tre-fire dagene… Det startet med rørproblemer på jobben min. Alt vann måtte skrus av, cisternene gikk tomme for vann etter en stund og man var pent nødt til å enten finne en “ubrukt” do et eller annet sted på huset der cisternen fremdeles var full, eller man måtte ta med seg “varene” hjem igjen.. Gikk greit det. Man holder ut sånne ting en dags tid. Og litt komisk ble det jo også, å tenke på at alle på arbeidsplassen jaktet rundt  etter en do hvor de kan være førstemann inn,  så fort de fikk 15 minutter fri 

 Men hva er det jeg ikke skjønner en dritt av?  Jo, på lørdag da jeg var ute og ruslet langs Akerselva med søsteren min, så kom jeg over denne doen. Og det er HER jeg ikke skjønner en dritt. Vi var inne på denne doen hver vår tur. (Ja, jeg VET at Vi ikke har lov å bruke slike doer, da vi ikke er funksjonshemmede.. Men jeg har ennå ikke klart å lete opp en do for oss gående i dette bygget, og  tisse må man jo når man er ute og går) Så vi var altså inne her. Og vi var såre enige da vi kom ut fra denne doen: Hvem er det som lager og designer slike doer som innbiller seg at funksjonshemmede har så mye lengre armer enn folk flest? Jeg er ganske lang til jente å være. Nesten 180 cm. Armene mine er da  naturligvis ganske lange også. Søsteren min er heller ingen kortvokst, og vi reagerte begge to på det, uavhengig av hverandre:- Det var nærmest umulig å nå fram til dopapiret!! Jeg kan ikke tenke meg at en funksjonshemmet har noe lettere for å organisere seg der inne, for å klare å hanke til seg noen tørk med dopapir fra helt bortest ved veggen. Rullen henger i høyre del av beholderen. Snakker om tilgjengelighet for alle i offentlige bygg!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Og for å avslutte denne dohistorien:Jeg og søsteren min ruslet videre ned mot byen. Koste oss på kafeer, shoppet og måtte  IGJEN inn på do Denne gangen skulle vi besøke luksusvarianten. Hvertfall er det det man nesten forventer når man må betale dyrt for å få lov å KOMME INN. Dørvakten ved stedet, satt innenfor en glassluke, gadd så vidt å trykke på knappen for å slippe oss inn og hele kalaset kostet oss 20 kroner. Ikke noen formue akkurat, tenker du kanskje, men man forventer litt kvalitet likevel, når man må betale. Inne i avlukkene var det skikkelig ekkelt, og i den båsen jeg måtte velge, så det ut som noen hadde skiftet på seg alle nye klær hun hadde kjøpt i butikkene nedenunder. Det var poser, prislapper og merkelapper overalt. Det så skikkelig ruskete ut der inne! Jeg er vel ikke typen egentlig til å si i fra så veldig hvis noe fungerer dårlig. Er jeg på en restaurant hvor maten smaker litt dårlig, så spiser jeg som oftest pent opp, og takker nærmest for maten i det jeg går ut døren i mens jeg gir kelneren tips. Er toget eller trikken for sen, står jeg som regel pent og stille og venter, til det dukker opp et framkomstmiddel. Men itt mindre redd for konflikter har jeg blitt i løpet av de siste årene, og i dag hadde jeg nærmest bestemt meg bare jeg så den slappe holdningen bak glassvinduet. Når vi forlot doen, tok jeg nærmest sats, gikk som Tante Sofie mot luka og lirte av meg akkurat det jeg mente om KVALITETEN på stede., “Og hva var det egenltig jeg hadde betalt for?”  Oi,  DET var deilig det!!  Å få vrengt  utav seg.litt frustrasjon. Godt at man ikke er så redd for å si hva man mener lenger. Han bak luka trakk litt sløvt på skuldrene å skulle antagelig ikke gjøre en dritt med alt rotet inne på doen… Men jeg hadde hvertfall fått sagt hva jeg mente  

Jada, jeg vet jeg er litt tidlig ute.. Nettene er ennå ikke veldig lange, kulda har ikke satt inn og musene er fremdeles opptatt med å lete etter mat ved søplekassene i Oslos parker, og er slett ikke opptatt med pussing av musehull.. Så hvor vil jeg hen med dette? Jo, jeg er vel kanskje en av få voksne som er mer enn over middels opptatt av julegaver. Jeg er ikke som musa så fryktelig opptat av å pynte i vårt musehull her i desember… Det er ikke flere nissefigurer enn man kan telle på ca 4 fingre her i huset i juleukene. Det lukter ikke ribbe eller mye røkelse og klementiner i førjulstiden, mer indisk kyliing og uncle Bens ris. Men jeg er fryktelig opptatt av julegaver. Jeg har ligget under juletreet og rotet i gavene sammen med de yngste tante-barna, når vi har vært samlet til jul. Etterhvert har tante-barna blitt eldre, og det har blitt færre og færre barn under juletreet, men JEG ligger fremdeles der og kaver. I fjor var siste tante-barnet 16 år, så nå kan jeg ikke bruke som unnskyldning lenger at jeg gjør det for å være sosial tante. Må nok bare innrømme overfor alle at det er JEG som vil være unde treet der, riste på og kjenne, lukte på og småtitte bak papiret… MEN jeg er også minst like opptatt av hva alle skal få av meg Alle gaver blir nøye tenkt gjennom, for å passe til hver enkelt. Og i år har nissen begynt tidlig,  derfor dette lille innlegget..

Nå kan nemlig alle snille barn begynne å glede seg, for jeg er I GANG!!

Noen som gleder seg til jul?

Jeg trekker på smilebåndet bare jeg tenker på det…

Grytidlig en torsdag morgen i august. Fremdeles litt mørkt ute. Halvfullt på banen. Stille satt vi der alle sammen. I hver vår verden. Jeg fremdeles litt irritert over så vanskelig det skulle være å få kjøpt en dagsbillet denne morgenen. Hadde nettopp løpt fra kiosk til kiosk, for å få tak i billett, før jeg dumpet ned på et sete som var vendt MOTSATT av kjøreretningen. Rart hvor avhengig man blir av at ting går “på skinner” sånn om morgenen.. Alle syslet vi med hver våre morgensysler på banen. Noen leste avisen, noen strikket, mange skrev sms eller pratet i telefonen. Rett overfor meg, litt på skrå, satt det en veldig “ordentlig” mann, da mener jeg fin i tøyet og med livet “på stell”.Han var kanskje 50 år. Han satt helt rolig og pent, med beina i kors, og hadde musikk på øret. Akkurat lavt nok til at han ikke forstyrret noen. Han hadde pene og nypussede,svarte sko, svart bukse med press, pent, organisert hår, hvit ,nystrøket skjorte og Ole-Brum slips. Ole-Brum slips!!! Hører dere? Man må jo bare smile. Det er god humor i mine øyne Han er nok neppe så FIIN  og “ordentlig” som jeg i utgangspunktet tenkte, men har antagelig en stor porsjon humor og selvironi også. Jeg smilte godt i skjegget der jeg satt, brummet litt da jeg gikk av banen og hadde faktisk fått en ganske så fornøyelig start på dagen

Dette høres  ut som et dystert eventyr. Og det har sommeren vært også, har den ikke? Et dystert eventyr… Er det ikke det vi har klaget over.? Regnet som har sildret nedover vinduene, dag ut og dag inn, og har gjort dagene nærmest uutholdelige? Vel, været har vel vært litt rart, men vi kan da ikke la det stoppe oss, kan vi vel? Og når vi tenker etter, så var det vel NOEN solgløtt, mellom alle skurene? Selv har jeg hatt en sommer med ny rød regnkåpe, på nydelige Senja. Fjellene der,mange og  takkette, laget en flott ramme, og vi enset knapt den gale himmelen som konstant truet med regnskyll og andre lumskheter. Hva gjør det vel om tærne er litt våte, når verden ser ut som her?  

Havfruer i vannkanten 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Fine Senja, med fine samboeren

Eller hva med de dagene jeg hadde i Bremen, da gatene ble blankskurte av alt regnvannet i Oslo. Har jeg glemt dem? Neida. Husker godt 26 grader i en av de flotte parkene i Bremen. Jeg og søster shoppet den ene solkjolen etter den andre, for at de hvite, vinterbleke beina skulle få kose seg. Problemet var ikke solmangel , den uka, men mangel på plass i Ryanair-sized- koffert, som kun skulle inneholde 10 kg hjemover igjen også.. Kjolene ble flere og flere, men lettere og lettere, og i et hotelrom i Bremen er ligger det etterlatt en haug med “gamle”  bukser og sko som sikkert kunne tålt en høst til.. 

Bremen

Sånn midtveis i ferien da alle lå på kne, og ba til værgudene om at NÅ, NÅ måtte solen vise seg, nå KUNNE det ikke bli verre, DA åpnet himmelen alle slusene sine, og vi hørte igjen om flommer som ødela  både her og der, i Norge også. Men har dere glemt at sola skinte INNIMELLOM? Man kunne starte en løpetur optimistisk, med tørre fine sko, i lett trav (les: gange) oppover mot Ullevålseter under en blå himmeø faktisk, snu der oppe, etter å ha fått roet hval-pusten, og løpe i lett trav (les: jogge) nedover i styrtregnet. Med hår som rant, og  løpebuksene klistret til kroppen, tok vi oss faktisk en is i SOLSTEKEN ved kiosken på Sognsvann da vi kom fram. Så var dette virkelig sommeren da sola forsvant??

Alle gode eventyr har en ende, ja for dette er da et GODT eventyr, og ikke et dystert et som vi først så ut til å tenke. Og alle eventyr slutter med SNIPP, SNAPP, SNUTE, og SNUTEN på dette eventyret er Beseggen. Der var det sommer der. Hva gjorde det at det var bare 5 grader i lufta, når jeg kunne gå der  med verdens beste venninne, nærmest alene i stillheten i 4 timer, på et vanligvis godt besøkt fjell. Ingenting smaker som brødskive med salami, når man på skjelvende bein får satt seg ved foten av selve eggen. Da smaker det egentlig sol av alt, uansett hvordan vær det er, om dere skjønner hva jeg mener?

Så for min del har sommeren bestått av mye god sol, både inne og ute. Javisst har det regnet en del, og mulig vi alle må en tur til syden i løpet av høsten for å HOLDE fram til neste sommer. Men dette har hvertfall ikke vært den sommeren solen forsvant, man måtte bare lete litt etter den