Smiler litt for meg selv. Rart å tenke på nå.. Jeg er fryktelig sta, når det er noe jeg mener jeg vet helt sikkert. Jeg kan sånn tilsynelatende gi meg, men VET inni meg, at det er jeg som har rett (he, he).
(bilde hentet hos stallgryta.com)
Staheten gjelder også ting jeg IKKE VIL. Og er det noe jeg ikke har villet “oppigjennom” de siste årene, så er det å forholde meg til disse teknologiske nyskapelsene. Jeg snakker om datamaskin, mobiltelefon og lap-top. Det var nok en frustrasjon for min stakkars samboer i starten, at jeg ikke visste NOE om Windows, operativsystemer, internett eller for den saks skyld om det var skjermen eller den kassa ved siden av som virkelig VAR datamaskinen. Vi snakker her om ca 13-14 år siden. Og ikke nok med at jeg ikke kunne noe om det, men jeg var også livredd hele “SJITEN”. Jeg skulle HVERTFALL IKKE ha noe datamaskin. HAN kunne bare drive på han, men jeg ville ikke ha noe med den å gjøre.
1999-2001 tok jeg tolkeutdanning på Blindern, for å bli tegnspråktolk. Jeg var den SISTE i min klasse som fikk mobil… “Nei, det der er noe stort tull! Helt unvødvendig at folk skal få tak i meg hele tiden”. “Hvem er disse viktig-per`ene som må gå rundt med slikt. Akkurat som vi TRENGER å ha en mobil liksom”. Trassen var stor, men også frykten for mobilen. Det var litt som med datamaskinen, mange vanskelige ord og knapper. Rart hvordan sånn som er litt ukjent kan skremme vannet av en. Jeg er jo en utdannet jente, og skulle jo ha evner nok til å klare å lære meg de grunnleggende tingene. Men selvtilliten var lav på disse områdene tydeligvis, og ordene hørtes KJEMPEVANSKELIGE ut. Hva er vel “oversettelse”, “mål-språk” og “simultantolking” mot “megabite”, “operativsystemer” og “multimediamelding”…?
De som kjenner meg nå, vet at jeg er jo en REV på mobil nå. Jeg skriver massevis av sms i løpet av en dag, kan skrive nærmest i blinde og i søvne, og er helt avhengig av å ha den med rundt omkring. Sender meldinger fra Beseggen og fra svømmebassenget, og er kanskje den ivrigste dere kjenner til å bruke denne duppeditten.
en av de første som kom i hus..
Til sist var det alt maset om LAP-TOP.. ALLE hadde lap-top.! Ikke nok med at man skulle måtte ha datamaskin, men da jeg endelig hadde godtatt den, så kom maset om jeg ikke skulle skaffe meg LAP-TOP også. “Hva i all verden skal jeg med DET da? Jeg har jo datamaskin nå, den står jo fint der inne på datarommet,” tenkte jeg.” Det kan vel ikke være nødvendig å sitte i sofaen med maskinen. Jeg skal jo uansett bare betale regninger med den!”! Høres jeg ut som bestemoren til noen av dere nå? (he, he) Nei, jeg så ingen grunn til å ha en datamaskin i fanget, når jeg ikke hadde stort å bruke den til.. Etter å ha hørt litt på samboeren og sett han ” in action”, skjønte jeg at det kanskje kunne være gøy å ha en lap-top. Da snakker vi om for et par år tilbake. Jeg ristet av meg noe av ESEL-egenskapen og bestilte lap-top. Og SOM jeg har kost meg med den!!
Siste lille “gjerde” som jeg ikke vil over er Facebook. Det er jo ikke akkurat en teknologisk dings, men likevel… Jeg har venninner som i årevis har mast om at jeg må på Facebook. Og som dere sikkert skjønner er visa den samme der: -” Hvorfor i all verden skal jeg på Facebook?. Nei, det vil jeg hvertfall ikke! Dere kan skrive sms til meg, hvis det er noe dere vil meg. Jeg vil ikke være der ute på nettet hvor alle kan se meg, og få tak i meg…” Vel, akkurat DET lille gjerdet der vil jeg selv bestemme når jeg skal hoppe over. Som dere vet er en hest flinkere til å hoppe enn et esel. Så jeg får øve meg litt her i skyggen. Jeg har BLOGG, og er stolt av det 😉
en som er treg i avtrekkern: Ja, jeg ER imponert! Men så veldig hyggelig at du titter inn da. Ja, du får ta deg litt bedre tid en annen gang. Er mye rart på gang i denne hjernen skjønner du 😀
Endelig har vært inne for en rask titt. Er imponert over produksjonen. Skjønner jeg trenger bedre tid neste gang jeg er inne. Supre bilder, er imponert. Du burde være imponert over at jeg har besøkt bloggen din. Mitt første blogg besøk. Snakkes. Ha en fin blogg kveld.
Trille: Ja, jeg liker VELDIG godt å ha denne internett-dagboka i sofaen. Jeg har megafin lap-top, som aldre blir varm, og jeg har masse tanker og ting jeg har lyst til å skrive 🙂 Du er faktisk en av de som har vært med å inspirere meg til en blogg, uten at du visste det 🙂 Det så så koselig ut. Jeg er som regel veldig sta da i starten, men når jeg begynner med ting, så går jeg SKIKKELIG inn for det (he, he)
Hahahahaha. Jeg kjenner igjen flere av påstandene her. Ikke for at jeg har kommet med dem selv (var tidlig ute med cd, dvd og data hjemme, selv om mobilen kom ALT for sent), men fordi jeg har forholdt meg til folk med samme meninger. 🙂 Og det er meninger man må få lov å ha, i alle fall om man kan bøye seg av og til. Livet er bra enkelt med mobil, og det er jo fint å ha en liten dagbok på internett som man skriver på i sofaen. 🙂
Kristin: Heia bloggbook 😀
Ja, du har jo egen blogg. Og det fungerer jo nesten som på facebook, så det gjerdet er ikke så høyt. Du har bare laget din egen “book” 😉
Gunka: Ja, du er skikkelig tøff, med både PAD, PHONE og POD? 😀 Det er kommet noen små hint mannen her, om ikke det er på tide med I-PHONE. Jeg har jo fremdeles en usmart mobil.. Nei, “snegle-post” det vil vi ikke ha 😉
Ja, vi må vel innse som en tidligere amerikansk president ( Var det Bush?) sa:”Internett er kommet for å bli”.j Jeg har fått meg både iPad og iPhone nå, og Kooser meg… og forresten: Hvem vil ha “sneglepost” etter denne sommeren?