En riktig så fin og fargerik en. Med flotte striper og en flagrende hale, som fikk meg til å sige så flott fram i vannet. En fisk med sansen for det gode liv i trygge og forutsigbare omgivelser. Der maten kom til samme tid hver dag. Der jeg kunne kjøre mitt lille show inni boksen der: virvle meg rundt mens boblene steg og fargene spratt, og fansen sto på utsiden og beundret det hele.
Jeg ville neppe vært en hai…med skarpe tenner og skumle planer. Som levde ute på det åpne hav, i frådende bølger og stormende vind.
Heller ikke ville jeg vært en diger, grå og kjedelig torsk, som brukte størsteparten av livet på å flykte av sted, livredd for å bli mat en eller annen plass før jeg nådde voksen alder..
Ei heller ville jeg vært en sjøhest. Som svømte gyllen, elegant og prangende i luksuriøse tropiske farvann.
Nei..jeg ville helt klart vært en akvariefisk. Fargerik og glad, fornøyd med det enkle livet på innsiden av de tilpassede rammer. Som fikk sitt liv i rampelyset… med tilskuere på grei avstand og ingen frykt for å bli spist….
Hvordan fisk ville DU vært? Spørsmålet er altså, hvilken fisk kan du kjenne deg igjen i? 🙂
Hvis du vil lese flere i denne kategorien, finner du en egen kategori i menyen min som heter: “Hvis jeg var en”….
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med mye farger, rare løsninger og et snilt og vennlig plott. Slik at publikum kunne dulte hverandre vennlig i siden og komme med et smil og noen ord, uten at det ødela hele forestillingen og opplevelsen for noen..
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med et forsiktig og annerledes lydbilde, som ikke tok pusten fra en, men som var ment mest for å underbygge historien man ellers opplevde..
Jeg hadde nok neppe vært en thriller, spennende men skummel…
Jeg hadde heller ikke vært et forførende sexy drama, hvor filmlerretet dampet av heftige kropper i hete omfavnelser.. Og helt sikker hadde jeg ikke vært en saklig og informativ dokumentar…
Nei, hvis jeg var en film… …så hadde jeg garantert vært en lun, rar, liten animasjonsfilm.. Til glede for de fleste, om enn ikke så åpenbar forførende…
Hva slags film hadde DU vært?
(En liten reprise på noen raringer i denne kategorien..)
..så hadde jeg antagelig vært en rar, liten animasjonsfilm…
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med mye farger, rare løsninger og et snilt og vennlig plott. Slik at publikum kunne dulte hverandre vennlig i siden og komme med et smil og noen ord, uten at det ødela hele forestillingen og opplevelsen for noen..
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med et forsiktig og annerledes lydbilde, som ikke tok pusten fra en, men som var ment mest for å underbygge historien man ellers opplevde..
Jeg hadde nok neppe vært en thriller, spennende men skummel…
Jeg hadde heller ikke vært et forførende sexy drama, hvor filmlerretet dampet av heftige kropper i hete omfavnelser.. Og helt sikker hadde jeg ikke vært en saklig og informativ dokumentar…
Nei, hvis jeg var en film… …så hadde jeg garantert vært en lun, rar, liten animasjonsfilm.. Til glede for de fleste, om enn ikke så åpenbar forførende…
Hva slags film hadde DU vært?
(En av de nyeste jeg har laget i denne kategorien..)
En fargerik sak.. bomullsmyk og sømløs.. Som kunne lullet deg inn i troen på at livet var hemningsløst deilig Jeg hadde vært en flagrende lang og vid kjortel… Som du knapt ville merket nærværet av…
Jeg hadde danset rundt deg som jentene rundt maistangen midtsommers… ..med akkurat den avstanden du trengte for å føle deg vel.. Jeg hadde strøket deg over armen- med silkemyke ermer …akkurat når du trengte det… Jeg hadde holdt deg sval- når “helvete” kom litt for nærme..
Jeg hadde NEPPE vært en pinetrang jeans Sexy- og flørtende Utfordrende og freidig Men hinsides ettersittende og innpåsliten…
Nei…det hadde ikke vært meg…
Jeg hadde nok vært en flagrende bomullsmyk serk.. Litt lettlivet og enkel.. Litt myk og mild.. Som lot deg i fred når det trengtes..
Hvilket klesplagg hadde du vært? 😉
(Enda en liten reprise over noen rare tanker som dukker opp av og til… 😉 )
