Vårens ferietur er gjennomført. 60-års-feiring-turen min. Min gave til meg selv. En sånn tur alle bør ta seg, både titt og ofte. For å kjenne at man lever litt ekstra.
Som du vet er jeg kjent for å leve godt her hjemme i gatene også jeg, med lille leiligheten, Hr Frodith, jobben min og alt sånt. Men det å ta en liten tur ut i verden, møte mennesker man ikke har møtt før, slappe sånn ORDENTILIG av, le en hel masse og bare koble HELT ut fra det vanlige, det er godt det. Litt sånn ekstra mener jeg. 🙂
Jeg kom hjem med “dreads” og nesten blekere enn når jeg dro, for jeg har hatt bøttehatt hver dag, til og med i bassenget og jeg har ligget pal i skyggen under en parasoll, når vi ikke har jaktet rundt på spennende opplevelser.
For meg handlet ikke denne turen til Karpathos om å være med i en konkurranse om å bli brunest. Heller tvert om. Jeg er jo litt “redd” denne solen etter operasjonen min for basalcellekreft i fjor vår. Nei, denne turen for meg handlet om å se nye steder, en kultur jeg ikke har sett på mange år, kjenne varmen, smake nye smaker, bade i klart fint vann, surre rundt med søsters, gå litt turer hvis vi orket, dra på utflukter, bare rett og slett gjøre ting jeg ikke gjør hver dag.
Turen har virkelig innfridd, og det beste av alt er alle gode samtaler med søsters og det at vi har LEDD så utrolig mye. Fra hysterisk fnising i enkelte situasjoner til sånn latterkrampe hvor vi ler så vi griner. DET er herlig det! Og så bra for kroppen, det er jeg overbevist om 🙂
I morgen er det jobb igjen. Det blir bra det også. Men jammen er jeg glad jeg fikk en liten batteri-ladning nå i forkant av ferien 😀
Dreads, latterkuler, hvite bein, smaken av Hellas i mage, hud og hår, menneskemøter med gamle og unge som har gitt påfyll mentalt… Kan man ønske seg mer?
