Roting i fortidens skuffer…

 

 

Ja…det er virkelig ikke tull en gang. I dag har vi stått med rumpa i været og hodet i fortidens skuffer. Litt vemodig, litt nostalgisk, litt moro og litt mentalt tungt. Så klart det er gøy å se igjen gamle bilder. Huske “den gang da” og hvordan man så på livet da.. Huske svartfarget hår, rot-permanent og fjørklipp. En diger svartstrikket genser, runde kinn og sterk kajal på våtkanten…Huske hvordan livet var når jeg var 17….

 

 

Så klart er det moro å finne igjen bildene fra den gang jeg holdt min første tale.. I bryllupet til søsters. Nervene i helspenn.
24 år. Starten av 90-tallet. Håret i hestehale, perlebrodert , lånt skjorte og kjolebukse til venninnen på lærerhøyskolen. Så klart det er moro med litt  tilbakeblikk…

Men det er også litt krevende mentalt. Og kjenne på alt dette. For noe må ryddes og noe må kastes. For mamsen kan ikke flytte hjem igjen. Og å kaste barndommen sin…eller deler av den…det er litt tungt. Likevel må det gjøres. Et stort hus på landet får ikke plass i en liten 3 -roms i Oslo.

Den håndknyttede puten fra 70-tallet, mammas kåpe fra 60-tallet som ingen får på seg.. Det ville alt sammen uansett bare havnet i den kjellerboden vi ikke har. Der ville den ligget i en nostalgisk eske, fordi det var kun derfor den hadde fått bli med hit… For at man skulle slippe å ta farvel med den…

Vi er absolutt ikke ferdig der ute. Vi må mange turer til. Men vi har begynt. Det blir et stille og rolig farvel med en del TING. Det er jo uansett bare TING.

Og mennesket som var med skapte forholdet vårt til alt dette er jo mamsen. Og hun kan vi kose oss med i lang tid ennå <3

Det har vært en fin dag, med familien 🙂 

 

 

#nostalgi #minner #tilbakeblikk #rydding

 

 

God morgen

 

 

Hei! Der var du… Og her er jeg..Nettopp  våknet jeg. Hørte søsters tasse nede på kjøkkenet. Jeg ble glad som en lerke. Det betydde kaffe på gang. Hva er bedre enn varm kaffe på mårran, når man nettopp har slått opp øynene?? Ingenting vil jeg tro.

 

 

Så her sitter jeg, og venter på at en ny dag skal begynne. En helt ny lørdag full av muligheter. Vi har en plan, noen ting vi MÅ. Men det betyr ikke at det ikke kan dukke opp noen “åååååå” likevel! Vi skal ut å rydde i huset til mamma, og etterpå en tur på sykehjemmet på besøk. Er jeg riktig heldig så får vi tid til bittelitt shopping i tillegg.

Og i går ringte Lady August, blogg-søsteren min, “adoptiv”-søsterent min. Men vi fikk ikke snakket, jeg er jo på besøk. Så nå er jeg superspent på siste nytt fra Søs.

 

 

Jeg tror dette blir en strålende lørdag. For det har jeg bestemt. Og noen ganger må man bare bestemme seg, så blir det sånn. Det er ikke ALLTID at livet er fullt av tilfeldigheter. Som oftest ikke.

Jeg håper du også lager deg en god dag! Det unner jeg deg <3

 

#lørdag #livet #planer

 

 

Hos søsters :-)

 

Toget til søsters.

 

Hadde med overraskelse -gave. Klemme-ball med Trump. 😀 Søsters er opptatt av mannen, er skikkelig sint og irritert på han innimellom . Hva er da bedre enn en klemme-ball med Trump ?  😀

 

Søsters ble kjempeglad! 

 

Og etterpå ble JEG kjempeglad ! Pai og tilslørte bondepiker 😉 

 

 

#besøk #Trump #klemmeball

Fornøyd Frodith

 

 

Neida…skal ikke begynne et nytt f-dikt …
Men det er fredag, og jeg er veldig fornøyd!
Uken har vært flott! Herlige ungdommer, et morsomt tema og generelt en travel men veldig hyggelig uke på alle måter.

Jeg har så klart kjole på i dag, det er jo fredag.
Så får vi se hva de andre har gjort, om DE har kjole på.

Etter jobb venter besøk til søsters, planlegging av diverse turer som kommer og bare veldig koselig og sosialt. Jeg har med en overraskelse til henne. En morsom en. Men den får du se senere i dag. Hun må jo FÅ den først!

I mellomtiden kan du jo lese novellen jeg skrev i går om du vil. 
Laget på alle stikkordene som jeg fikk av leserne mine, da jeg la ut ordet : NØKLER. 
Du finner novellen “Fremtidens nøkkel”  om du trykker på tegningen under her: 

 

 

#fredag #fri #glede #novelle

Fremtidens nøkkel

 

Hun sto foran den stengte smijernsporten. Hånden knuget så hardt om den lille metallbiten at knokene var blitt helt hvite. Området rundt var rødt, og huden ned mot fingerleddet spent og stram. Hun kjente den lille nøkkelen, nyslipt og skarp, skar inn i huden i håndflaten. En dråpe blod fant veien gjennom den lukkede neven og landet på den grå asfalten foran henne.

Tenk at en så liten gjenstand kunne bety så mye!! Tenk at den lille metallbiten hadde alt å si for hva som videre ville skje!

 

 

Hun hadde vært tvilende til å ta i mot den. Visste ikke hva som ville skje.
Var redd for hva det ville føre med seg.
Var redd for at den lille gul-fargede nøkkelen var en utfordring hun ikke ville klare.
Var redd den betydde at hun måtte kjenne på alle disse følelsene hun helst ville legge bak seg.
Var redd hun var nødt for å finne løsninger…Inni seg..
Var redd for at hun ville måtte låse opp dører hun hadde stengt for årevis siden.
Var redd hun ikke ville kunne beskytte seg lenger, hvis hun ikke kunne stenge ute all farligheten. 
Var redd….

Hjertet hennes hadde kjentes som et kaldt og lukket rom i årevis. Noe hadde ligget som en klo rundt hjertet der inne og klemt hardt. Slik at hun til tider hadde hatt vanskeligheter med å puste. Noen ganger hadde det ikke kjentes vondt, bare kaldt, hardt og lukket. Som et stengt rom der ingen hadde tilgang.   Det var som om hun hadde stengt det av, dette rommet. Lukket døren og rotet bort nøkkelen. Med vilje.. Det var et rom som ikke gjaldt lenger.


Det hadde ikke alltid vært sånn.
Tidligere hadde hjertet vært varmt, lettvint og banket i takt med sommerfuglenes vingeslag over en blomstereng full av Maria Nøkleblom. Det hadde vært som et luftig rom, med massevis av dører hvor hun hadde stått i døråpningen og delt ut nøkler til alle som ville ha,  fra  det digre nøkkelknippet sitt.

Alt dette var før noen hadde tråkket inn der med møkkete støvler på. Trampet og stampet rundt med tunge føtter, til det kjentes sårt og vondt.
Det var før noen hadde tatt i bruk nøklene som kniver, og risset inn navnene sine med rå makt i veggene der inne.
Det var før noen hadde funnet skatten hennes som hun hadde prøvd å gjemme så godt. Før de hadde tatt den fram, og tråkket på den.
Det var før rommet var blitt helt mørkt…

 

 

Nå sto hun her.  Utenfor den låste døren.
Ganske lik et nøkkelbarn, som kommer hjem til et ensomt hus etter skolen.
Ganske likt et barn som spiser nøkkelostskiver ved brødfjøla, etter å ha låst seg inn, mens hun venter på at mor skal komme fra jobb. 

Bortsett fra at NÅ var hun jo ikke lenger et barn.  Hun var en voksen kvinne, som skulle klyve av sykkelen. Låse den fast til smijernsporten. Stikke den lille blodige nøkkelen hun hadde i neven i det sorte nøkkelhullet, og skyve inn den tunge smijernsporten. 

Spørsmålet var bare om hun ved å åpne døren inn der, ville åpne døren inn til hjertet sitt igjen også..
Spørsmålet var om hun var KLAR for det… 

Spørsmålet var om hun ville føle seg innesperret på en annen måte, om noen fikk tilgang til HENNE igjen. Var det en ÅPNING? Med lykke og muligheter? Eller var det en avslutning?

Tenk at en liten gulfarget metall-bit kunne ha så mye å si for veien videre.

Hun tittet opp. Så det krøllete hodet til han som ventet på henne stikke ut gjennom det åpne vinduet. Han lente seg ut. Fregnene danset tango på bleke kinn, skjegget lunt og rødt, et smil som ingen ende ville ta…Den milde stemmen hans føltes som et varsomt kyss på pannen:

“Der kom du endelig! Som jeg har ventet på deg!”

 

 

(Denne lille novellen ble skrevet på stikkordene og assosiasjonene jeg fikk i går fra leserne mine, da jeg la ut ordet NØKKEL. De fleste vil kjenne igjen sine ord, eller i det minste en stemning. Stikkordene blir triggere for historien som lå inni meg og bare ventet på å komme ut. Samskriving er gøy 🙂  )

 

#novelle #assosiasjoner #samskriving

Ny-klekket liv

 

 

 

Livet er som en nyklekket fuglunge en tidlig vårdag: 
Vaklende på tynne pipestilk-bein i den lune brisen og fargehavet
På toppen der : Full utsikt – full oversikt
Men ikke helt utlært i flyveegenskaper

 

 

 

(Et lite dikt som trengte å lufte seg litt igjen 🙂 )

 

#dikt #livet

Kan du hjelpe meg litt?

 

 

Jeg trenger noen assosiasjoner fra deg, rundt ordet under her. Eller trenger og trenger fru Blom…Men det hadde vært veldig fint å få i alle fall. Hjernen er i gang med noe, men trenger litt hjelp 🙂

Så om du gir meg et par stikk-ord, et par assosiasjoner til ordet: 

 

 

#assosiasjoner

Lykke er…

 

 

..en stille,forsiktig og fargerik  sommerfugl i magen 

..en dag hvor jeg vet jeg har gitt massevis av meg selv og fått haugevis tilbake

…å vite at ingen kunne gjort dagen som MEG

…å vite at jeg gjør en himmelvid forskjell i mange sammenhenger

…å vite at det ligger noen etterlengtede ferie dager rett om hjørnet

……å kjenne langt inn i hjerterota hvor glad man er i andre og også seg selv

 

 

Hva er lykke for deg?

 

 

#lykke #hverdager

Jeg har blitt tegnet!! :-)


I dag oppdaget jeg plutselig at jeg var blitt tegnet!!

Noe så gøy!!
Det var Natheless som denne gangen hadde tegnet meg. Veldig overraskende og veldig moro <3

 

 

En gang for lenge siden hadde jeg en liten tegnekonkurranse, hvor noen skulle tegne meg. Det var også veldig gøy. Da fikk jeg blant annet disse bidragene, fra de forskjellige bloggerne: 

 

Elevele.blogg.no tegnet denne

 

 

Annebe.blogg.no tegnet denne

 

 

Hanne Beate (bloggløs bloggvenn) tegnet denne

 

 

 

Karidansen.blogg.no tegnet denne…

 

 

Artig å bli tegnet når du ber om det.

Men, enda mer artig å bli tegnet når man IKKE ber om det 😀 Herlig overraskelse. 

Her var utgangspunktet og de to tegningene til Natheless 

 

 

 

Og hvis du er lur, så går du innom Natheless, for hun har nemlig tegnet enda en blogger.

Takk skal du ha Natheless, en ære å bli tegnet av deg!! 🙂

 

#tegninger #overraskelse