Tusen takk til alle som ble med på moroa. Og spesielt en stor takk til de som ble med hele løpet så klart! Ikke dårlig 😀 He-he.
Saken er den at jeg tror at det ikke er bare meg som har kost meg. Jeg tror at mange synes det var hyggelig å ha noe å gjøre felles i denne litt “trege” januar-måneden. Det ble kanskje litt mer “arkiv-bidrag” enn jeg hadde tenkt meg, fordi jeg har hatt mye på jobb. MEN…jeg har kunnet være med, og jeg har kunnet blogge hver dag hele januar, så det har vært helt greit med litt arkiv-dykking 😀
Og hvis du får lyst å se hvem andre som har vært med, så finner du de på linkene under her.
Blogg er nok for mange en veldig merkelig greie. Skrive saker og ting man tenker på, legge ut til skue for både den ene og den andre, få kommentarer, svare. Og attpåtil TRIVES med det! Hvem ER disse folkene liksom!!? Bloggerne?
Ikke lenger rosa. Ikke lenger folk som lever av blogging. Men en gjeng som rett og slett for det meste koser seg med denne hobbyen sin. Skriver, fotograferer, tegner, maler, skriver dikt, mener en hel masse og rett og slett synes at dette er den aller fineste hobbyen som finnes.
I tillegg KAN man bli kjent med mange folk her inne. Folk man kanskje aldri ville blitt kjent med, hvis man ikke hadde begynt med blogging.
Mette Josteinsdatter ble jeg kjent med her inne i ca 2015, men vi møttes først i 2018 fant vi ut i dag. Rart. Jeg trodde det var mye før. Føles som vi har kjent hverandre omtrent siden barnsben av 😀
Tenk om jeg aldri hadde blitt kjent med Mette da!!! Det friske pustet fra Sunnmøre. Hun som minner meg om et duggfriskt jordbær eller et grønt friskt eple 🙂 Som du ser ordet er FRISK. Jeg er kjempeglad jeg har blitt kjent med Mette. Og det er slett ikke sikkert vi hadde møtt hverandre om vi ikke hadde begynt å blogge. Tenk på det du! Så mange flotte mennesker man hadde gått glipp av, om man ikke hadde blogget. I dag ser jeg på Mette som en av mine venner. Vi har møtt hverandre massevis av ganger siden den dagen i 2018 🙂 Tror jeg snart må ta meg en tur dit HUN bor!
I dag hadde Mette noen timer i byen her. Så vi spiste og koste oss på Masala Politics, rett etter jeg var ferdig på jobb. Der hadde jeg aldri vært før. Fint sted. Drar nok dit igjen. Elsker jo indisk mat 🙂
Dette lille diktet som jeg skrev i fjor vår synes jeg beskriver LIV. I alle former. Planter, dyr, mennesker, verden. Og lar det være mitt bidrag på den nestsiste dagen:
“I duggdråpene fra et nattekaldt soveromsvindu”
Fuglene gjesper og strekker seg
i morgensolen som titter fram bak åsen
Fluene mumler dovent
før de tar morgenbadet i duggdråpene fra et nattekaldt soveromsvindu
Rådyrene har forlatt “åstedet” i morgenlyset
etter å ha forsynt seg friskt av nyutsprungene knopper
I strålebadet fra en ensom, kjølig morgensol sitter jeg
og kjenner på at livet er ganske så bra
Hvis du lurer på hva jeg holder på med her, så er det en liten januar-utfordring, og du må lese på “Frodiths lille januar-moro” for å finne ut av opplegget og hva oppgavene går ut på 🙂 Det begynner å nærme seg slutten på utfordringen.
Noen har vært med hver dag, noen har vært med en dag. Vi har alle varianter. Men uansett gøy at mange fant noe glede i januar-utfordringen
Og hvis du får lyst å se hvem andre som er med/har vært med, så finner du de på linkene under her.
Jeg var innom her og fortalte om at jeg traff mine (skumle) barndomshelter på Slottsfjell museum på min lille mini-ferie. Noen husker sikkert disse “galningene” og noen har aldri sett dem før. Men jeg anbefaler alle å ta en liten titt. For deg som vil mimre litt, og for deg som vil bli kjent med dem for første gang. TENK vi vokste opp med den galskapen 😀
Pompel og Pilt
Pernille og Mr Nelson
Jeg tror du vil bli litt gladere hvis du tar deg tid til å se gjennom disse i kveld. For det er helt herlig humor, spesielt når man er blitt voksen… Jeg mener rett og slett at du MÅÅÅ se dem! 😀
“Av og til tror vi at det vi gjør bare er en dråpe i havet- men havet ville vært mindre uten den dråpen”
Det er viktig å vite sin verdi her i livet. Det er viktig å vite at man utgjør en forskjell. Vi er alle dråper i verdens hav. Forsvinner en, vil noe mangle
Dette temaet vet jeg mange liker. Noen er skikkelig råtasser på å ta bilder av dråper. Jeg er IKKE det. Dette over er det beste jeg har fått til, noen gang 😀
Hvis du lurer på hva jeg holder på med her, så er det en liten januar-utfordring, og du må lese på “Frodiths lille januar-moro” for å finne ut av opplegget og hva oppgavene går ut på 🙂 Det begynner å nærme seg slutten på utfordringen.
Noen har vært med hver dag, noen har vært med en dag. Vi har alle varianter. Men uansett gøy at mange fant noe glede i januar-utfordringen
Og hvis du får lyst å se hvem andre som er med/har vært med, så finner du de på linkene under her.
For meg betyr farger glede. Nesten alle farger løfter dagen min et hakk. Jeg har ikke et hus fullt av fargerikt interiør, eller bor i et rosa “kråkeslott” med fargerike vimpler vaiende i hagen. Neida…jeg bor jo midt i byen, og selv om gaten vår har en del fargerike bygårder, så er vår rimelig kjedelig og traust. Interiør bryr jeg meg lite om, så det er ikke akkurat et fyrverkeri innadørs heller.
Men klær er, som du vet, noe jeg bryr meg om. Og her krydrer jeg dagene mine med alle slags farger. Klær er jo noe vi omgir oss med stort sett hele dagen, så da valser jeg rundt påkledd min egen lille regnbue stort sett hver dag. Sånt gir nemlig energi. Medbrakt regnbue.
Jeg fikk kjøpt noen topper i Tønsberg som skal bli fine å ha framover:
Noen forventninger er gull verdt. Forventninger med sukker på. Glede seg til, og tanker på vinger som kiler i magen.
Noen forventninger er som en boksehanske midt på snuten. Det som ikke ble. Tankene på vinger som falt som stein i bakken. Sukkeret som forsvant og ble til harde padder.
Noen forventninger er som sure små pinnsvin i magen. Andres formeninger om hvordan du skal være. Trasker om kring og lager små rifter på innsiden.
Jeg har fått en del hobbyer. En del har jeg nok hatt i mange år. Men en del har utviklet seg litt etter at blogg ble hobby. For mange av hobbyene mine er tilknyttet blogg. En blogg er en perfekt plattform for å legge ut både egneskapte tegninger OG foto. Ofte for å illustrere noe man vil skrive om. Men av og til er det bildene i seg seg selv som dukker opp først, og så kommer teksten etter inspirasjon fra bildene jeg har laget. Blogg, foto, tegning, skriving og tur henger så fint sammen. Man blir på en måte “tvunget ut”, ikke motvillig, for å skaffe de bildene og den inspirasjonen man vil ha 🙂
Blogg er en av mine hobbyer altså, og med den melder det seg av og til en liten “photo-shoot” også. Leke modell er morsomt også for folk på 57 😀
Tegning er supergøy! Og etter jeg begynte å tegne digitalt, i Paint, ble både tegning og blogging enda mer gøy. Jeg har tegnet digitalt, nesten fra jeg startet bloggen. En god hobby altså.
Foto er også en fantastisk fin hobby. Å studere nye vinkler, valse rundt å lete etter morsomme motiver, tenke ut gode tekster til fine bilder. Man blir kreativ av å ha blogg, og med foto som en del av det man kan leke seg med, så kan man utvikle sin egen stil på bloggen. Jeg har blitt enda mer kreativ av å ha blogg, og har fått enda flere hobbyer 🙂
Den siste hobbyen jeg vil nevne er: Skrive dikt og små tekster. Det er en kanskje den hobbyen jeg har hatt lengst. Men den har også fått oppblomstring, med bloggen hvor noen kan lese dem. Her er en av mine små tekster som du kan lese om du vil: En fot full av snø og tunge tanker
Hvis du lurer på hva jeg holder på med her, så er det en liten januar-utfordring, og du må lese på “Frodiths lille januar-moro” for å finne ut av opplegget og hva oppgavene går ut på 🙂 Fremdeles mulig å bli med. Si gjerne fra til meg hvis du har begynt, så jeg kan legge deg på listen med linker 🙂
Og hvis du får lyst å se hvem andre som er med, så finner du de på linkene under her.
Av og til “snubler jeg over” kunst jeg liker ekstra godt. Jeg har vært på mange gallerier, funnet kunst på vegger på kafeer, funnet bilder og skulpturer eller annen type kunst som har gitt meg noe umiddelbart.
Når jeg har hatt en sånn opplevelse har jeg mange ganger skrevet om det på bloggen, enten det har vært billedkunst eller musikk.
Av og til er det som “snakker til meg” enkelt og gledesfylt, eller enkelt og sårt. Min musikkopplevelse på denne måten var Tommy Tokyo.
Nå har jeg funnet en billedkunstner altså, igjen, som snakker “mitt språk”. Her er kunst jeg gjerne vil se “live”. Tom Erik Andersen. Jeg fant kunsten i Tønsberg, på et galleri der. Jeg kjøpte kort, og en kunstbok. Jeg falt for bildene umiddelbart. Enkle, talende, smånaive, grensesprengende. Herlige! Merkelig jeg ikke har fått med meg denne kunstneren før, for han har visst holdt på i massevis av år. I følge damen i galleriet er visst menneske bak kunsten ganske så fantastisk. En alle tiders person. Og det kan man nesten ane når man ser kunsten hans. Bildene under yter så klart ikke kunstneren og kunsten rettferdighet, men er mine bilder fra min nye kunstbok, ment for å pirre dere til å ta en titt på egenhånd 🙂
Det er lite sjampanje og sånt på våre turer. Vi drikker ikke stort (ingenting). Så da har vi råd til litt shopping. Jeg har blitt ganske flink å kjøpe brukt også. Men noen ganger finner vi butikker som ikke finnes i Oslo, med stoffer som ikke klør (jeg synes alt klør) fine farger og ikke verst pris. Så da ryker jeg på litt shopping av ubrukt også.
Kjøpte også en kunstbok av en kunstner jeg ikke kjente til. Herlig uttrykk. Kommer garantert til å kjøpe mer av han 🙂
Da er jeg hjemme i sofaen igjen. Har hatt en strålende tur til Tønsberg. Rukket over utrolig mye på 2 dager. Og når jeg drar med søsteren min, som i tillegg er en av de beste vennene mine, da er det avslappende og moro på en gang 🙂
