Ute blåser kattungene..

 

Ute “blåser kattungene” i alle retninger..

 

 

Ute fyker folk forbi som druknede katter, med værhårene hengende nedover…

 

 

Inne sitter jeg og “maler” og leker med garnnøster,

mens musene som danset på bordet nettopp har sovnet og sikkert våkner med verdens største kattepine…..

 

 

#vær

Livet under treet

 

Livet under treet

Behagelig
Lett å slå rot.
Se årstider komme og gå

 

 

Fargene skifter.
Temperaturen endres
Ulike ansikter farer forbi
Stillingen der under treet- den samme

 

 

Livet under treet

Komfortabelt
Lettvint
Gir oversikt

Tilskuerplass

 

 

 

Kanskje man skulle reise seg litt..
Riste litt på de stive musklene
Kanskje danse noen skritt bortover  gresset der…
Selv om man mistet tilskuerplassen…og oversikten..

Man fikk i det minste danset litt

 

 

 

#utfordringer #holdninger #livet

Morgengry

 

 

Morgengry

 

Stille stille lister natten seg ut døra
I sokkelsten, med små trippende føtter smyger den seg ut
Ikke en lyd høres
Man ser kun en strime lys fra dørsprekken
Og aner at noe er i gjære

 

 

Stille stille lister dagen seg inn
Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt
Står der
Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra
Smiler – med bustete hår
Ønsker oss velkommen

 

 

 

#dikt #morgengry

Kanskje..

 

Kanskje var det en mening med det hele…

Kanskje var det sånn at vi skulle bli flinkere til å leve dagen i dag
Kanskje trengte vi en påminner om at livet ikke er “husker du”,
eller “ååå så bra det skal bli”

Kanskje skjedde det for at vi skulle begynne å tenke mer OSS
og ikke JEG, MEG og MITT

Kanskje åpnet noen øyne seg, som før var lukket igjen

Kanskje…ja bare kanskje…var det en mening med det hele..

 

 

 

#corona #utvikling #verden

Morgengry

 

Satt her i morgengryet. Forventningsfull til en ny dag som ligger foran meg. Fant ut at jeg ville gi noen en stemningsfull morgen, eller dag. Derfor lar jeg denne novellen få starte dagen for deg, og for meg. Den ble skrevet for 5-6 år siden, men fortjener en liten reprise nå og da synes jeg 🙂 

Den er skrevet ved hjelp av stikkord fra leserne mine, som de ble oppfordret til å gi da jeg la ut bildet under. Med stikkord kom fantasien min i sving

 

 

 

 

 

Morgengry

 

Tassende føtter på plankebordene. Inn i ullsokkene, og gummistøvlene. Vindjakken lett slengt over skuldrene.

Skynde seg ut….må tisse. Lett damp ut av den åpne munnen…som små tåkedotter. Små vanndråper i lufta…ikke regn…men vått likevel. Rått.

Ikke en lyd. Sola på vei opp.

 

Da ser hun det. Nesten som penselstrøk. Som om Tidemand & Gude hadde vært der på natterstid og malt det hele… Et eventyr.. Litt trolsk. Litt mystisk. Fortryllende…

 

Hun står helt stille. En fisk vaker i vannet, og små ringer brer seg. En kort stund…så er de borte. Et rådyr kan skimtes, såvidt pustende, halvt i skjul bak et tre. Hun kjenner en ro. Rører seg ikke, i frykt for å lage endringer i bildet som er blitt malt. De røde høstbladene, ligger som en skarp kontrast oppå den grå rimete bakken.

 

Hun tenker på drømmen sin. Om sin egen lille øy. Med et tårn. Hvor hun klarer seg med fiskestangen. Der alene. Båten har forsvunnet,  og hun er alene der på øya, og må klare seg til hun blir funnet…. Hun filosoferer over livet og hvordan det er blitt…. Tenker at livet var enklere…før… da hun var yngre. Hun tenker på Muumitrollet og de gode følelsene DET hadde gitt. Den gangen. Nå er alt blitt annerledes…

 

Så kvepper hun til igjen… våkner av drømmen der hun står…En fugl skriker lavt, som om den skjønte at bildet ville bli endret om den laget for mye uro… ETT kort skrik. Så blir det stille..

Sakte trekker hun jakken tettere omkring seg.  Det kjennes som om det blir kaldere i luften. Hun hutrer lett. Ser langt utover vannet. Ser igjen store ringer i vannet… Vannet er blitt mørkere… Det er dypt..og ringene brer seg stadig lenger ut… Likner ikke den lille øya litt en veldig stor skilpadde? Fra en helt annen periode? Hårene reiser seg på armen, og hun trekker jakken enda tettere om seg.. Svake plopp høres i vannet, og hun aner at dette må være en STOR fisk…. Om det er en fisk i det hele tatt….

Tåkedottene blir flere…og tettere…. De nærmer seg henne som står der i vindjakken, nattkjolen og de tykke ullsokkene. Vannet er nesten svart nå. Jakken hjelper ingenting. Hun er blitt våt i det lange håret. Det kruser seg rundt ansiktet… fuktig…  Hun blir trukket nedover mot det mørke vannet..nærmer seg med små skritt… motvillig… som om noen trakk henne. Hun vil ikke lenger være der. Ønsker å snu. Noe drar henne likevel framover…Små, sakte steg… som på puseføtter. Det er umulig å høre skrittene hennes.  Øynene ser langt ned i det mørke vannet….  I avgrunnen.?…Er det ikke noe der nede?Noe som beveger seg? En grønn skikkelse….? Kunne det være…?

Hun blir stående. Som forstenet. Kan ikke røre seg….  Håret i store flak nedover ryggen. Lar bare hendene henge slapt ned langs siden…Venter på det som skal skje…. Og der helt nede ved kanten av nattkjolen hennes, nede ved anklene hennes…..kan man se den litt buskete enden av halen som stikker ut…

 

 

Håper du likte novellen!

 

 

#novelle #fantasi #kreativitet

Sviket

 

Jeg så et par som kom gående oppover langs Akerselva en gang, og tok et bilde av dem i smug. Jeg får jo alltid litt tanker rundt sånne bilder i etterkant, og jeg blir litt kreativ etter å ha tatt bilder. Noen ganger skriver jeg noveller eller dikt til dem.  Med dette bildet under, og noen flere, oppfordret jeg den gangen (2-3 år siden) leserne mine til å skrive en tekst/dikt til noen bilder jeg la ut. Man kunne plukke ut et bilde selv, jeg la ut 3, og skrive noe til det på egen blogg. 

 

Her var min egen tolkning av et av bildene

 

 

Sviket

Markblomster blå og slør i håret
Lånte strømper og bånd rundt låret
Lakkede negler, perfekt og fin
Det var rett før jeg skulle bli din

 

Plutselig da et blikk som sa alt
Du kremtet som om du var nær å bli kvalt
Rødmen steg, du dro hånden gjennom håret:
“Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”

 

Sviket sto tydelig og klart å lese
Bedraget var skrevet i hele fjeset
Jeg smatt ut døren og løp avgårde
“Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”

 

Tomme ord som ikke gled inn
“Nå ønsker jeg ikke lenger bli din”
Tårene rant stille over kinnet
Hodet snudd vekk- han skulle ikke vinne

 

Med raske skritt og senket hode
Han halte innpå, og mumlet noe:
“Jeg elsker deg jo -kan vi glemme alt?”
“Nei, aldri jeg glemmer de ord som er falt”

 

 

 

 

 

 

Gå gjerne inn på innlegget: HER, og gi meg  en utfordring! 🙂

 

 

#dikt #tanker #foto

Fri som fuglen

 

Føles fantastisk

Frihetsfølelse

Fri som fuglen

 

Flakse framover

Fri for fordommer….freidig…og  fargerik 

 

Fjase, fjolle, feire feriedager 

Farge fritiden med fine fargestifter

Finne “ferie-foten”

 

Fri som fuglen

 

 

 

#dikt #frihet

Vind med lumske hensikter

 

DU

Strøk meg lett over armen på vei forbi
Kysset meg ømt i nakken
Ga meg gåsehud med skjelvinger i
Leverte hele “pakken”

 

Som i stekende sommerdager pirret for så å forsvinne
Som i mørke nattetimer holdt meg våken på rommet der inne

 

Plutselig en dag ble du lumsk og vill
Feide forbi og var slett ikke “snill”
Rampete rev og slet du i håret
Ertet og løftet kjolen ved låret

 

Tummelumsk sto jeg tilbake der
Med krusning i munnviken og mo i knær

 

 

 

 

En liten reprise på en sommerfølelse..

 

(Vil du lese om alle gledene jeg kjenner på i dag, les HER)

 

#dikt #vind #lek 

I barndommens fotspor

 

Synet av blå, blå himmel så langt øyet rakk
Lukten av nyklippet gress
Følelsen av varmt, mykt “teppe” under bare sommerføtter
Lyden av humlesurr og glade barnestemmer
Smaken av markjordbær og is

Synet av hvit Cortina på vei ned bakken
Lukten av varm asfalt og vaffelhjerter i medbrakt nistekurv
Lyden av vinden som blafret livlig gjennom vinduene i en bil på vei mot verden
Smaken av sommerferie og lyse netter

 

I barndommen….

 

 

Synet av storesøster kledd i tvillingkjole mot en blå, blå himmel så langt øyet rekker
Lukten av nyklippet gress gjennom vinduet når vi kjører forbi
Lyden av Bowie, Katie Melua og motoren til søsters lille “Marihøne”-bil
Smaken av markjordbær og is som belønning etter å ha kommet fram

 

 

 

Synet av fullstappet bil, med telt i bagasjen
Lukten av primus og solbrent hud
Lyden av badminton og kubb i varme ettermiddagstimer
Smaken av pølser og morgenkaffe

 

….i fotsporene…

 

 

Gleder meg til tur med søsters, i barndommens fotspor, på landeveien…

 

 

 

#ferie #sommer #barndomsminner 

Noen ganger….

 

Noen ganger…

Noen ganger er det deilig å bare være helt alene, blant mange..

Sitte for seg selv, med folk rundt på alle kanter.
Tenke egne tanker, mens man hører surret av andres tanker
flyte ut gjennom leppene deres.
Kjenne på at alenehet, ikke er ensomhet. 
En kaffe, en tanke, et bilde

 

Noen ganger er det godt bare å være alene, blant mange..

 

 

#dikt #refleksjoner #alenehet