Eksplosjon

 

“Hun hadde alltid tenkt på seg selv som så sindig og rolig. En person med god kontroll, med selvinnsikt, med evnen til å se saken fra flere sider. Og med evnen til å ta andres ståsted, se saken fra deres synsvinkel, så kom også klokskap og ro. Blodet fløt sakte og kjølig gjennom årene, som en liten smal elv på en sval sommerdag….

 

Vel… det var sånn det hadde vært.
Hun visste ikke hva som hadde skjedd. Hun visste bare at det var noe som var blitt sagt som hadde tent lunta hennes. Ansiktet forandret seg i løpet av sekunder.Hun var blitt helt svart i blikket, og kunne kjenne det knase i tennene som gnisset hardt mot hverandre for å forhindre et skrik.. Det spredde seg en rødlig farge fra nede ved brystet og opp mot kinnene. Og på hver side av halsen dukket det opp noen store uavgrensede mørkerøde flekker. 
Hun kjente hun ville skrike høyt!

 

 

 

I stedet ble hun stående der som naglet til bakken. Med en uro i kroppen. En følelse av håpløshet og tristhet og at noe var urett hadde tatt plass i magen. Det kjentes som om noe bygget seg opp på innsiden. Hun kjente at den kommentaren hun hadde fått slynget mot seg føltes som et knyttneveslag. Pulsen økte, tårene presset på og alt kjentes bare vondt.

 

Så kom det enda et angrep!
Enda en kommentar som var urimelig og feilaktig. Det var helt utålelig.

Da skjedde det! Det som før hadde vært helt utenkelig!
Hun eksploderte rett og slett. Trykket var for stort. 

 

 

 

Hendene var knyttet,.Hun fektet med armene til høyre og venstre, mens føttene trampet hardt mot underlaget. Som et lite barn ville gjort det. 
All sindighet, ro og modenhet var som rent av henne. Med høy og ukontrollert stemme spyttet hun ut usakligheter i retning der de vonde kommentarene var kommet fra.

 

Hun hadde ikke visst at hun hadde det i seg. 
Ingen hadde tidligere fått fram denne følelsen  i henne. INGEN hadde så til de grader vippet henne av pinnen mentalt. Ikke fordi det var GRUNN til å bli vippet av pinnen. Det var ingen rasjonell reaksjon. Og det var akkurat DERFOR. Det at kommentarene som var kommet var helt urimelige og nært opp til løgn gjorde at det ikke var til å holde ut.

Munnen på den andre MÅTTE stoppes. Og da denne overhode ikke tok inn over seg noe som helst, med durte i vei videre med nye løgner, ble situasjonen helt uholdbar. 
Eksplosjonen var et faktum.

 

 

 

Tårene sprutet og føttene trampet. Hun skrek ukontrollert og slik ble hun stående til hun segnet om av utmattelse på gulvet.

 

Da var den andre gått. Med et skuldertrekk hadde HUN forlatt plassen, som om ingenting hadde skjedd…”

 

 

 

(Dette er IKKE humøret mitt i dag. Men denne novellen ble skrevet etter alle stikkordene jeg fikk inn av leserne mine for et par uker siden. Jeg ba om assosiasjoner over ordet SINNE. Og jeg fikk mange stikkord. Novellen ble denne. Jeg elsker “samskriving”. -Tusen takk for hjelpen til de som bidro!!  )

 

 

 

#novelle #samskriving #assosiasjoner #sinne

Støvete søndag

 

søndag

Spaserer i snerten skinnjakke
statsbaner sluttet
sitter stresset på “buss for tog”

 

 

Snuten sørover
skulle sortere og sjekke svunne stunder

sjekker soverom, sekker, sengetøy..
sorterer spiker, skåler, smykker, skolesaker..

 

Svetter
Sjauer støvete saker
spiser salami-niste
Skravler smilende med søsters

 

Senere
Sykehjemmet
Skravling om svunne stunder
Skaper strålende smil
Spiser sjokolade

Støvete søndag med smil

 

 

 

#dikt #søndag #støv #rydding

Forventningenes vår

 

Våren

 

For meg

En rislende bekk

gjennom oppvarmet kropp

 

 

 

For noen

En forventning

Som ikke nådde opp

 

Flyktig innom

Med store ord

Melder fra om 

Lykken på jord

 

Skuffelsen – som et slag med flat hånd

om dagene ikke ble akkurat sånn

 

La ikke vårens forventnings-jag

Ødelegge dagen i dag 

 

 

 

(Hvis du ikke har fått med deg treffet mitt med Karidansen i dag, så finner du det HER )

 

 

#dikt #vår #forventninger #skuffelse

Lyden av vår

 

 

Lyden av vår

Hjulene på den nyvåknede sykkelen
spruter grus over hestehoven i veikanten
i det den viltre gutteluggen bråbremser


Småsko med nette jenteføtter
springer hylende nedover veistubben
mens museflettene danser på strikkajakka

 


Slurping i grøftekanten
fra 8 gulluggede hestehov
på vei opp i sola

 


Lyden av vår <3

 

 

 

 

(mer vår… 🙂 )

 

#vår #vårtegn #sykkel #gummistøvler

Synet av vår…

 

 

 

Synet av vår

Barn som henger opp ned etter beina 
i trærne
Støvler som truer med å falle av
Blide barnefjes
røde av engasjement, glede og 7 varmegrader 

 

 

 

Tjukke ull-strømpebukser og skjørt
Stukket ned i gummistøvler
Erstatter boblebukse og cherocks

Skygger i vannet
Av hun som danser vårdansen

 

 

 

 

 

Ringer i sølevann
Dråper av snøen som tar farvel
Speiling av hun som vandrer hjemover
Mens det fremdeles hoppes paradis i bakgården

Synet av vår <3

 

 

 

 

 

(Dette fingerdiktet skrev jeg i fjor vår. Nå er det DEN tida igjen :- ) )

 

#dikt #vår

Tullete tekst

Torsdag tralala….

 

Torsdagskveld

tenker tulletanker

trimmer tastaturet

tøyer tottelottene og trommer tomlene

taster tullete tekster til torsdags-dikt

 

trøtt, traurig tryne

tunge tittehulls – “gardiner”

tenker: Toppris, Troika, Trøfler

tenker: trening – tull og tøys

tiltagende trøtthet

 

Tusen takk til tere og Tod Tatt (…god natt 😉 )

 

 

#dikt #tulledikt

“Moody” mandag

 

Mandag

 

Molefonken

Massivt murmeldyr
Mobiltelefonen maser – morgenvekking

mister munn og mæle
morgenfuglen meg minsker

 

møter “my mirror”
Myser
Maskelegging, make-up

 

mauler morgenmat
minnes minneverdig moro

marsjerer mot “mølla”
males, moses, maltrakteres

 

mandag
moody mandag

 

 

 

#dikt #mandag

Søndags-svingom

Søndag

Startet strålende
Slurpet smoothie
Skravlings med Søs
Supert

Søndags-Oslo
Snøløs “scene”
Strålende!

Sildrer..
Smelter…

 

Søndags-Frodith sendte sms
Samkjørte med Svingom-Kari
Spasertur

 

Spretter smilende sørover
“Sjiapudding”
Skravling

Sees!

 

#dikt #søndag

Fremtidens nøkkel

 

Hun sto foran den stengte smijernsporten. Hånden knuget så hardt om den lille metallbiten at knokene var blitt helt hvite. Området rundt var rødt, og huden ned mot fingerleddet spent og stram. Hun kjente den lille nøkkelen, nyslipt og skarp, skar inn i huden i håndflaten. En dråpe blod fant veien gjennom den lukkede neven og landet på den grå asfalten foran henne.

Tenk at en så liten gjenstand kunne bety så mye!! Tenk at den lille metallbiten hadde alt å si for hva som videre ville skje!

 

 

Hun hadde vært tvilende til å ta i mot den. Visste ikke hva som ville skje.
Var redd for hva det ville føre med seg.
Var redd for at den lille gul-fargede nøkkelen var en utfordring hun ikke ville klare.
Var redd den betydde at hun måtte kjenne på alle disse følelsene hun helst ville legge bak seg.
Var redd hun var nødt for å finne løsninger…Inni seg..
Var redd for at hun ville måtte låse opp dører hun hadde stengt for årevis siden.
Var redd hun ikke ville kunne beskytte seg lenger, hvis hun ikke kunne stenge ute all farligheten. 
Var redd….

Hjertet hennes hadde kjentes som et kaldt og lukket rom i årevis. Noe hadde ligget som en klo rundt hjertet der inne og klemt hardt. Slik at hun til tider hadde hatt vanskeligheter med å puste. Noen ganger hadde det ikke kjentes vondt, bare kaldt, hardt og lukket. Som et stengt rom der ingen hadde tilgang.   Det var som om hun hadde stengt det av, dette rommet. Lukket døren og rotet bort nøkkelen. Med vilje.. Det var et rom som ikke gjaldt lenger.


Det hadde ikke alltid vært sånn.
Tidligere hadde hjertet vært varmt, lettvint og banket i takt med sommerfuglenes vingeslag over en blomstereng full av Maria Nøkleblom. Det hadde vært som et luftig rom, med massevis av dører hvor hun hadde stått i døråpningen og delt ut nøkler til alle som ville ha,  fra  det digre nøkkelknippet sitt.

Alt dette var før noen hadde tråkket inn der med møkkete støvler på. Trampet og stampet rundt med tunge føtter, til det kjentes sårt og vondt.
Det var før noen hadde tatt i bruk nøklene som kniver, og risset inn navnene sine med rå makt i veggene der inne.
Det var før noen hadde funnet skatten hennes som hun hadde prøvd å gjemme så godt. Før de hadde tatt den fram, og tråkket på den.
Det var før rommet var blitt helt mørkt…

 

 

Nå sto hun her.  Utenfor den låste døren.
Ganske lik et nøkkelbarn, som kommer hjem til et ensomt hus etter skolen.
Ganske likt et barn som spiser nøkkelostskiver ved brødfjøla, etter å ha låst seg inn, mens hun venter på at mor skal komme fra jobb. 

Bortsett fra at NÅ var hun jo ikke lenger et barn.  Hun var en voksen kvinne, som skulle klyve av sykkelen. Låse den fast til smijernsporten. Stikke den lille blodige nøkkelen hun hadde i neven i det sorte nøkkelhullet, og skyve inn den tunge smijernsporten. 

Spørsmålet var bare om hun ved å åpne døren inn der, ville åpne døren inn til hjertet sitt igjen også..
Spørsmålet var om hun var KLAR for det… 

Spørsmålet var om hun ville føle seg innesperret på en annen måte, om noen fikk tilgang til HENNE igjen. Var det en ÅPNING? Med lykke og muligheter? Eller var det en avslutning?

 

Tenk at en liten gulfarget metall-bit kunne ha så mye å si for veien videre.

 

Hun tittet opp. Så det krøllete hodet til han som ventet på henne stikke ut gjennom det åpne vinduet. Han lente seg ut. Fregnene danset tango på bleke kinn, skjegget lunt og rødt, et smil som ingen ende ville ta…Den milde stemmen hans føltes som et varsomt kyss på pannen:

“Der kom du endelig! Som jeg har ventet på deg!”

 

 

(Denne lille novellen ble skrevet på stikkordene og assosiasjonene jeg fikk i går fra leserne mine, da jeg la ut ordet NØKKEL. De fleste vil kjenne igjen sine ord, eller i det minste en stemning. Stikkordene blir triggere for historien som lå inni meg og bare ventet på å komme ut. Samskriving er gøy 🙂  )

 

#novelle #assosiasjoner #samskriving