Et blikk over skulderen, så det hun forlot
En endeløs vei etter kaos og rot
Først hadde hun vært skikkelig på topp
Livets tur hadde bare vært opp
Skrittene var lette opp mot målet
Litt utfordringer på veien hadde vært lette å tåle
Lettbeint og skyhøy- et hode på vinger
Ingen vet hva dagene bringer
Rett bak en topp lå det mørke skyer
Hun tenkte: det går over og vinden lyer
Men vinden økte og skyene tetnet
Ingen varsel om at det snart letnet
Skrittene ned kjentes vonde og tunge
På veien hørte hun ordene runge
De satte seg som en tagg i brystet
Såret, sveket, trist og rystet
Et blikk over skulderen, så det hun forlot
En endeløs vei etter kaos og rot
Hjertet tomt men himmelen blå
Foran lå et ventende NÅ
(Dette lille diktet ble skrevet i fjor på inspirasjon fra et bilde jeg fikk av en av leserne mine:
Jeg ba om å få tilsendt bilder jeg kunne skrive tekster til, siden jeg elsker å skrive på denne måten, og dette bildet fikk jeg av Zoeticworld som det så ble et lite dikt av 🙂 )
Så flott dikt inn i starten på et nytt år✨
Det ser ut til å være bilde av Norges nasjonalfjell Stetind i Narvik kommune⛰️🧗🏻♀️
Hei Stine og godt nytt år 🙂 Koselig du kom innom ♥️ Det kan godt være derfra, bildet. Husker ikke. Fikk av en leser. Skrevet i fjor dette. Veldig gøy å lage små tekster til bilder.
et koselig dikt :=) og nydelig bilde
TAkk 🙂
Flott både dikt og bilde!!! 🙂
Takk 🙂
Det er så greit med det som går over, men sannelig kan skrittende kjennes vonde og tunge noen gange også. 🙂
Ja, enig i det 😮
Så nydelig dikt som de aller fleste som gar litt levd liv kan kjenne seg igjen i. ❤️
Ja, vi har nok hatt det sånn innimellom alle sammen.
Det var et flott dikt, nesten så jeg følte du skrev for meg 🙂 Nydelig bilde også!
Ønsker deg en fin dag. Klem <3
Tusen takk Heidi 🙂 Og det er så koselig at du er litt PÅ igjen her inne 🙂
Ja, jeg skal prøve å være litt mer på nå…ettersom dagene er 😉