Året har mange dager.
Livet har mange sider..
Noen ganger får man verden litt i hodet..
Noen ganger blir man filleristet og grisebanket…
Men der verden og livet noen ganger fillerister deg med ene “hånda”, så er det også sånn at den gir deg blomster og sommerfugler med den “andre”..
Sånn er hvert enkelt år.
Sånn er livet…
(Hvis du vil se tilbakeblikk over året som gikk- med tegninger, så finner du det HER og HER)
#livet #årene #verden
Fortsetter min lille tegne-årskavalkade her. Jeg har tegnet mye i årene som har gått, og også siste året har det blitt tegnet en del. Både til tegneutfordringer og til f eks ordtak jeg har laget, eller tolket. Noen gang er det bare helt vanlige hverdagssituasjoner som må tegnes, fordi det illustrerer poenget bedre enn foto.
April
I april tok panikken meg, omtrent som den gjorde her i begynnelsen av desember. Plent umulig å komm seg inn på bloggen da jeg våknet. Så en tidlig aprilmorgen skjønte jeg IGJEN at jeg muligens var BITTELITT avhengig av bloggingen. Hårene reiste seg på armene og panikken var et faktum. Men heldigvis var blogg.no snare med å få meg PÅ igjen…
April bød. for meg som jobber i skolen, på “hemmelig” kjærlighet blant elevene….
….og også noen økter med sirkus-forestillinger..
Mai
Mai besto av mye tegneglede. Jeg satte i gang en liten tegneutfordring for meg selv. Fikk oppgaver av leserne mine, og tegnet i vei med smil om munn 🙂
Men mai var også undring over hvorfor det ikke finnes enkle løsninger når ting ikke er noe greit…
Juni
Jeg ble forfulgt av hunder, som jeg ofte blir. Spesielt de små. Jeg prøvde så klart å få de til å “gå hjem”…Peivet med armene og kommanderte med streng stemme, uten at det hjalp det spøtt. De fulgte etter meg i mange og lange minutter…
Jeg møtte i juni også en av våre “små søsken” som var SEG SELV, selv om han var voksen og alt. Gjorde det han hadde LYST til…
…og det fikk meg til å tenke på at slik burde vi alle være litt mer.. 😉 Uansett hvor voksne vi er..
Og sånn gikk de varme månedene på tegnefronten. Mye skjedde i de månedene også, og tegne må man hele året 🙂
Hvis du vil se Tilbakeblikk 1, så finne du de tegningene HER
#tegninger #året #tilbakeblikk #illustrasjoner
Jeg har tegnet og illustrert en del forskjellig gjennom årene, til blogg-innleggene mine. Det er en super måte å få fram akkurat det man vil…det helt spesielle poenget. Jeg tittet tilbake på året som gikk, og her er hva jeg fant i årets første måneder:
Januar:
Målene om trening og trimming var så klart på agendaen i januar. Og gåturer med bestevenninnen min, Anna Lena, ble så klart illustrert.
Februar:
Etter litt for mye fjas og moro med elevene i drama og rytmikk på skolen, fikk jeg hekseskudd og ble liggende/sykmeldt i over en uke.
Jeg var VELDIG lei snø. Den bare lavet ned, dag etter dag. Lå i store hauger og dynger over hele Oslo, og det var i tillegg sikkert 100 kuldegrader ute. Hver dag!! Jeg gikk med morderiske planer om å “kvæle snømenn”.
Mars:
Jeg var begynt å tenke på sommerkroppen 2018…Kanskje litt sent som vanlig. Og jeg ble igjen klar over at “rykk- og- napp-trening” ikke gir særlig SOMMERKROPP, men gir en hel masse “vondter” som gjør det vanskelig til og med å kle seg…
Jeg ventet på våren, uten helt å “slippe ut”…
Men til slutt fikk våren i alle fall litt “tak” på innsiden:
Slik fortonet noe av livet seg de første månedene, både ute i Frodiths verden og inne i Paint-programmet.
Det kommer mer…følg med 🙂
#tegninger #tilbakeblikk #illustrasjoner
Du som har vært innom fingersprellene mine de siste dagene vet at det handler om fingre i støvler og sko. Men slike bilder kan lett sette i gang fantasien, også hos meg som VET hva som er “sannheten”. Dikt og noveller spreller ned på papiret når jeg har noen morsomme bilder å gå ut fra. Her er en reprise på fingersprell i sommer-modus:
På knærne i grusen
Rødmende morgen gjennom rullegardinen
Gyldne krøller opp av dynen
Små tassende føtter over soveromsgulvet
Et raskt hode opp gjennom genserhullet
Full fart ned trappa i raske sprang
Den lange genseren hang og slang
Fra hagen kom lyden av mors latter
I luften hang eimen av nystekte vafler
Nakne føtter i store støvler over grusen
Fullt firsprang mot vaflene og brusen
Et hull i bakken, et fall på knær
Ikke godt for knær uten klær
Blinkende tårer på vei mot bakken
Stoppet brått av stemmen på krakken:
“Vafler og brus stopper sår på knær
Kom nå hit -du som jeg har så kjær”
Gyldne krøller og smilehull
Gule støvler og munnen full
Vafler og mammas fang gjorde susen
Da hun ramlet på knærne i grusen
Hvis du ikke har fått med deg de andre fingersprellene, så finne du de hvis du trykker på linkene under:
Fingersprell 1-Sommer i byen
Fingersprell 2- Skrittene i parken
Fingersprell 3 – Med døren på klem
#dikt #fingre #fantasi
…noe feil med magen din……
……når favoritt-snopen din som du fikk hauger av til jul (av verdens beste kollega)…..
…..teller like mange i dag, som da du pakket opp på julaften..
#syk #snop
Med dårlig mage og skallebank i flere dager har sofaen fått et dypt søkk. Planen var å pine sofaen noen dager til for å bli HELT frisk. Man har egentlig mest lyst å sove og sove, og ikke våkne igjen før man er ferdig med faenskapen. Jeg har avlyst alt av planer, for å ligge paddeflat på sofaen til jobben begynner igjen..
Men da jeg våknet i dag og det åpnet seg for en liten rusletur i snegle-tempo rundt Sognsvann, så kjente jeg at det kunne være godt for både snute og poter å få seg en liten tur.
Kaldt for snuten, men veldig vakkert.
Folk var tur-gale etter dager innadørs med feit mat. I dag var det lufting av flere snuter enn våre.
Nå har jeg krøpet under pleddet igjen, men det var godt med litt luft.
Har du vært ute i verden i dag?
#tur #luft #syk
Det er mye moro man kan gjøre med et par fingre, og et par “leke-støvler”. Ta bilder f eks. Når man lager små “situasjoner”/scener, og ser på det etterpå, så bobler fantasien. Hvert fall hos meg. Selv om jeg vet hva som er SANT klarer jeg altså å drømme meg bort, og lage dikt og noveller ut av bildene.
Hvis du har lyst å lese fingersprell 1 og fingersprell 2 så er det bare å trykke på linkene. Her er en av de siste jeg har skrevet i serien.
Med døren på klem
Hun våknet tidlig.
Lyset tittet inn vinduet på veggen midt i mot. En strime overskyet søndagslys traff øynene hennes, gjennom en glipe i gardinen. Hun husket at hun hadde dårlig tid…
Raskt fant hun fram den lange ullgenseren og tredde hodet igjennom åpningen mens hun rotet i skuffen etter ullsokkene. Buksene fant hun ikke og hadde ikke tid til å lete. Hun dro på seg et par ullsokker, føk ut i gangen og stakk føttene i de store blå gummistøvlene som sto der.
Hun tok trappen i ETT steg,ikke redd for å falle en gang. Løp det forteste de små bena kunne klare, iført store, blå gummistøvler..
Hun hadde hørt dem prate kvelden i forveien. Med døren på klem inn til stua fikk hun med seg mer enn de trodde. Hun lå der i mørket og ordene smøg seg gjennom den lille åpningen i døra. Lyset fra gangen og ordene fra stua virket vanligvis betryggende og beskyttende. Ordene som hadde smøget seg inn døra i går kveld var mer skremmende. Det hadde vært vanskelig å sovne.
Nå var hun våken. Og løp mot garasjen.
Hentet vannkannen, fylte den med vann i springen ved husveggen og travet som en liten hest mot porten. Hun strevde med å få opp porten, hekte haspen av, lukke opp, dra vannkannen gjennom og lukke etter seg. Beina førte henne dit hun hadde sett hun trengtes mest.
Naturen var i ferd med å DØ! Og her lå alle og sov.
Hun hadde hørt det i går kveld, gjennom åpningen i døra:
“Ja nå er det pent ute. Rart hvor pent det kan bli, med så mye død der ute….Så mye vissent og dødt”…Så lo de.
Vissent visste hun ikke hva betydde, men død visste hun hva var. Hun hadde ikke forstått hvorfor de lo. Men hun visste hun måtte gjøre noe.
Så her sto hun en tidlig søndagmorgen, ved enden av parken. Bakken var dekket av gule blader som hadde falt. Og hun VISSTE hun måtte vanne alle trærne der om hun skulle forhindre mer død. Hun skjønte det ville bli en lang dag….om ingen våknet og kom og hjalp henne…
Plutselig hørte hun stemmen til mamma komme på raske ben nedover gaten, mot parken.
“Lille venn- hva er det du holder på med?” Stemmen smilte.
Da skjønte hun at det ville ordne seg.
#novelle #støvler #fingre
Jeg la ut et innlegg i stad om fingersprell-kategorien min, som forklarer litt om hvordan disse diktene og historiene kommer til liv. Fingersprell 1 dukket ikke opp på forsiden, men vil du lese det diktet finner du det HER. Ellers, kort fortalt, det er fingre i “støvler og sko” som får fantasien min i sving 🙂 Noen små repriser, før året bikker.
Tidlig morgentime
Raske skritt gjennom den forlatte parken
Raslende gul-gult løv under føttene
Frostrøyken pumpet ut i små støt der hun småsprang bortover
Tunge skritt der bak
Hamret i bakken
Raske…bestemte…Som for å ta henne igjen…
Regnjakke som gnisset
En ru røst som kremtet…
Hun så seg fortvilet rundt
Løftet de tunge gummistøvlene
Klar til å sprinte avgårde
Kastet hodet til høyre side, så seg raskt over skulderen
Kjente på den lille nøkkelen hun hadde i lommen
Den kunne hun slå fra seg med..
Han var framme ved henne
Hun var klar
Løftet hånden med nøkkelen… i det hun kjente han tok tak i albuen hennes.
Var parat til kamp
Hun bråsnudde
Fikk se de mildeste brune øyne tindre i mot seg:
“Unnskyld…. du mistet denne da du gikk av trikken”
Så forsvant han i en tåkedis
En tidlig morgentime
Mens hun sto igjen med en løftet hånd og en overrasket mine..
#byliv #overraskelse #storby #redsel
Jeg har i løpet av noen år laget noen rare små fortellinger, ved hjelp av morsomme bilder av fingrene mine med “sko”. Rart hvordan bilder av noe jeg VET hva er likevel kan trigge fantasien min om hva det KUNNE ha vært. Her kommer en av historiene mine, en lite reprise, i “fingersprell”-serien:
Dampende asfalt
Svidd gummi
Svette som pipler fra knehasene
Ustøe bein
Steiner i veien
Forsiktige trillende steg
Mange tester
Øvelse gjør mester
Dinglende bein
Skjelvende, slitne
Trikken overdøver skrikende ledd
Tær som strekkes
Muskler som vekkes
Planer som klekkes
– for neste tur ut
#dikt #fingre #sko #skøyter #fantasi
Vi er litt rare… alle sammen.
Både en og en …og alle sammen samlet.
Vi tasser rundt her, i landet langt borte.
Nok med oss selv.
Både en og en… og alle sammen samlet.
Her er det fullt. Her er det NOK.
Jeg trenger ikke flere.
Vi trenger ikke flere.
Så dukker det opp noen likevel.
Du hadde ikke regnet med det.
Jeg hadde ikke regnet med det.
Vi hadde ikke regnet med det.
Likner ikke meg en gang.
Likner ikke oss en gang.
Gudskjelov!
Vi har alltid plass til flere.
JEG har alltid plass til flere.
#dikt #tanker #hjerterom
