“Legg ikke nøkkelen til din egen lykke i andre sin lomme” (Sitat: Ukjent)
Mye er sagt om lykke og eller ikke-lykke.
Det er lett å tenke at det er noe “utenfra” som styrer dette. At man har lite påvirkning på hva som skjer av lykke eller ikke-lykke. Den og den har gjort ditt eller datt, og det er grunnen til at jeg er lei meg. Jeg kan jo ikke bli glad igjen, hvis ikke denne andre endrer seg. Som om nøkkelen til lykken altså skulle være forlagt i noen andres lommer, og man sitter og venter på at de skal som ved et trylleslag komme forbi å låse opp.
SKJEBNEN får også innimellom “skylden” eller “berømmelsen” for det som skjer. Det er SKJEBNEN, det SKULLE jo bare skje. Jeg har null og niks jeg skulle ha sagt.
Men er det ikke sånn da, at noen ting kan andre folk eller denne SKJEBNEN være igangsettere av, men det er ikke de som bestemmer hvordan man reagerer, handler eller føler i forhold til dette. Det er vel en selv som bestemmer hvordan man TAR DET som det heter.
Nøkkelen til lykke, glede eller i det minste harmoni sitter man med i egen lomme spør du meg. Det er bare å ta hånden ned i lommen, fiske opp nøkkelen når man er klar og “låse opp”. JEG vil i alle fall ikke gi noen andre ansvaret for verken min lykke eller ikke-lykke…
