Følelsesmenneske? Hva betyr egentlig det? Å være et følelsesmenneske?
Jeg selv mener jeg har mange følelser. Ikke så voldsomme kanskje… De holder seg på et “kontrollerbart” nivå. Og det skal jeg kanskje være glad for. Jeg var gjennom en operasjon i vår, som satte meg litt ut. Jeg har kjent på mange følelser som jeg har måttet “deale” med, men jeg har kommet meg gjennom perioden med “hodet i behold”.. Jeg er glad for at jeg er en “enkel” sjel, og har et lett humør. Men i noen sammenhenger føler jeg meg litt “annenrangs” på følelsesskalaen. Jeg har belyst dette i et tidligere innlegg, som jeg tenkte å dele med dere. Vi er alle mennesker. Vi er alle forskjellige. Vi bør alle være litt obs på hvordan vi utaler oss. Her er innlegget:
Er du et følelsesmenneske?
Dette begrepet eller uttrykket er i mine øyne litt “følsomt” i seg selv.
Det får meg til å føle meg rimelig annerledes og “feil” innimellom. Slår man opp betydningen av ordet så står det noe sånt som at man er en person hvor følelsene svinger fort. Fra 0 til 100 på sekunder, for å si det på en annen måte.
Men når det er brukt i dagligtale så brukes det ofte på en sånn måte (i mine øyne) som at det er noe man BØR være. Dette er selvfølgelig bare min oppfatning, sett utenfra, fordi jeg IKKE er et følelsesmenneske i ordets rette betydning.
Jeg har skrevet om dette før også, men jeg føler meg av og til litt “rar” eller “feil” når folk snakker om å være følelsesmenneske. Av og til møter man folk som blir litt blanke i øynene, og får et litt “hemmelig” drag rundt munnen, som om de er med i en egen klubb eller noe sånt, som sier:
“Ja… hun er et FØLELSESMENNESKE hun vet du”.
Så nikker de med et veldig anerkjennende blikk, og tydelig viser at det er DE også..
Så sitter jeg der da… Og skjønner at dette er noe jeg burde misunne dem. Å gråte så tårene renner sjarmerende nedover kinnene når taler holdes i brylluper, for så å le så taket løfter seg i sekundene etterpå.
For følelsesmenneskene er de med følelsene…
Og vi andre… Har vi egentlig følelser?
Ordet er litt “følsomt” spør du meg…Meg, som bare smiler når taler holdes i brylluper… Og som også smiler i sekundene etterpå
Andre innlegg om temaet:
Engasjement- lidenskapens lillesøster
(En reprise på et tema jeg er litt opptatt av. Jeg har kjent på mange følelser i det siste. Men selv når jeg er “langt nede”, så er det nok ganske mye høyere oppe enn folk flest 🙂 )
Det er ikke noe fasit på dette. Selv har jeg erklært meg som et følelsesmenneske. Jeg føler mye på godt og vondt. Følelsene sitter utenpå kroppen – du ser lett hvilken sinnstilstand jeg er i. Men det betyr jo ikke at andre som ikke ser på seg selv som følelsesmennesker ikke føler noe. Alle gjør jo det i mer eller mindre grad.
Jeg er kanskje en type person for jeg blir fort berørt av andre mans skjebne eller oppfatning. Ikke bra noen ganger…men man råder ikke over hvordan man er skapt til å begynne med:)
Nei, man er forskjellige, og det er greit å vite og godta at man er det 🙂
Man uttrykker følelser forskjellig. Alle viser det ikke likt, eller tar ting innover seg så mye, og det må man respektere. Ønsker deg en fin lørdag! 🥰 Her er det tåke foreløpig, men satser på at sola kan komme med noen varme stråler etterhvert. ☀️🍁🍂
Her har det vært nydelig vær i dag. Vært litt ute og gått mellom butikkene 😀
Ja det er så forskjellig hvordan man reagerer og føler. og vi alle er følelsesmennesker i forskjellig grad. Noen er veldig på, mens andre er tilbaketrukket og reservert. vi må respektere hverandre 🩷
Ja, det synes jeg også 🙂 Det er ingen rett eller galt her 🙂 Ha en fin dag Mette <3