I dag har jeg hatt en helt fantastisk tur. Temperaturen omtrent 16-17 grader. Jeg elsker at det er blitt høst og lavere temperaturer. Superkoselig å gå tur med Anna-Lena 🙂 Hun hadde forberedt meg på en ganske kupert tur, så jeg forventet veldig vonde knær og mye pesing. Men vi klarte oss veldig bra, begge to 😀
Nydelig natur. Veldig grønt inne i skogen. Og mange spennende former og figurer.
Her skulle stien egentlig gått, det gjorde den IKKE som du ser… Veldig mye vann, og en spinnvill bever som hadde felt trær og demmet opp nedi der. Så vi fikk en liten ekstra tur. 12 km til sammen i dag.
Matpakkestopp, skravling og løsning av “poster” underveis. Kan ikke si det på noen annen måte: Hele opplevelsen er bare balsam for sjelen. Batteriene er fulladet til neste uke 🙂
Jeg har ikke akkurat funnet dem.. Jeg har faktisk fraktet dem…:-D Tok med litt farger ut. Skulle uansett ut på en liten trimtur. Ikke Sats- senteret i dag. Orker ikke. Sov til kl 08:35! Rekord tror jeg… Men litt luft må man ha. Og samme med farger 🙂 LItt farger gjør dagen bra. Siden Margrethe har utfordring med fargerikt som tema, tok jeg like godt med litt mer enn det jeg gikk og sto i, for å lage et fargerikt innlegg til
Enkelte mennesker er så bevisst andres feil og mangler. De kan snakke høyt om det, bak deres rygg. Eller de kan skrive det med fete typer i kommentarfelt og på Facebook-siden sin, eller på andre måter få ut det de tenker om andre. Veldig få er bevisst at de muligens innehar akkurat de samme egenskapene… Eller i alle fall liknende egenskaper.
Jeg synes det er trist at vi må rakke ned på andre, for å heve oss selv, om så bare i våre egne øyne… Og jeg tror veldig mange av oss gjør det, i en eller annen sammenheng.
Så lenge vi blir “sittende i sandkassa og slå hverandre i hodet”, som om vi skulle være barn, så blir ikke verden en bedre plass. Jeg tror ikke noe på å “skyte folk snille”.
Kall meg naiv, Det er helt greit. Jeg er heller naiv og feig, enn å være “slem” og en som egler til “krig”, for jeg tror på å prøve å prøve å prate med folk, uansett hvem de er.
Jeg slår til med et litt fargerikt innlegg på slutten av dagen. Margrethe har utfordring igjen. Helgeutfordring. Og stikkordet denne gangen er FARGERIKT. Og fargerikt skal det bli, på flere måter denne helgen vil jeg tro 🙂 Men jeg starter opp med noen bilder av ulike “hårfarger”, fra litt oppgjennom tiden..
Jeg har hatt svart og rød- farget hår. Kledde garantert svart dårligst. Veldig blek…Men jeg har jo en del parykker, og kunne gjerne prøvd på “ekte” også noen av disse fargene 🙂
Du kjenner nok denne karen litt.. Bunny! Han var ikke HEEELT fornøyd med det gamle bildet av seg her hos meg 😀 Og når sant skal sies så burde det jo oppjusteres litt. Ikke heter han Bunnytrash lenger på blogg, og ikke har han hanekam.. Men LITT “kammete” er sveisen fremdeles.. Men håret er lilla, og skjegget også. I alle fall innimellom… 😀
Av og til er verden og hverdagen et rent digitalhelvete! Som du vet er jeg ikke akkurat lykkelig over forandringer… Det har noe med personligheten min å gjøre. Jeg vegrer meg kraftig i starten, og prøver nesten å nekte. Men jeg tilpasser meg…Stadig vekk.
Å gå fra å ha nærmest angst for skrivemaskiner på 80-tallet..Spesielt de elektriske.. fra å være livredd tekniske framskritt og utvikling og alt det skumle DET ville føre med seg…..til å bli lærer som underviser på tegnspråk gjennom digital Fjernundervisning Det må du vel være enig er litt imponerende?
Vel… så lenge jeg får stabilitet i maskinene, innlogging fungerer og “de der ute” ikke trenger FOR mye hjelp, så går det greit. Men sånn er det jo aldri.. Plutselig får ikke JEG logget inn, maskinene vil ikke opp å gå fordi noen har nappet ut en plugg. Og jeg har ikke fletta peil på hvor den skal inn. Smarboarden er svart, og det ringes fra skolene der UTE som trenger hjelp, fordi DE ikke kommer inn… Hjelpes!!
Vel… det går seg jo til hver gang, og ingen SKADE skjedd…
Med Coronaen kom det masse digitalt. Nå eeeeelsker vi digitalt. Gjør vi ikke? “Det er jo så nyttig og effektivt!” Ja…hvis du har en sånn hjerne så! Da er det effektivt. Hvis ikke, så blir det mye behov for “støttekontakt”, og det kan man bli lei av i lengden..
For nå skal jo alt av møter også tas digitalt. Ja…ikke alt da…Det bare føles sånn.. Ansiktene på skjermen du ser over, er byttet ut med voksne ansikter, men tanken er den samme. Gjennomføre møter på tegnspråk med folk både herfra og derfra. Eneste forskjellen er at det selvfølgelig er et ANNET system for å få gjennomført disse møtene. Annen plattform, andre knapper, kameraer som må byttes. I tillegg er 5 personer byttet ut med 10-20, og en mye mindre skjerm. Personene må flyttes til en “scene” skal man ha sjanse til å se hva som blir sagt, og med et tempo som hjernen til Frodithen ikke takler blir det mye kløning..
Greit nok… Det går jo etter hvert…hver gang og ingen SKADE skjedd….
Så er arbeidsdagen over, og man tusler hjemover med skallebanken fra helvete etter for mye skjermbruk, og for mye grubling på alle de digitale utfordringene..
Skal bare en tur innom butikken før jeg lander i sofaen hjemme. Men tror du ikke helvete starter igjen da. Det effektive digitalhelvete vi omgir oss med. I kassa for å betale møter du en maskin, ikke en person. Personene står bare ved siden av og viser deg hvordan du skal trykke på knappene. Hvis du er heldig…
Som oftest står man der alene, med selvbetjeningskassen. I starten i det minste.
Bip. Bip (scanning av varer)
Varer uten strek-kode (svett leting etter riktig vare. Er dette en løsvekttomat, økologisk tomat eller er det en tomat overhode?)
Bip-bip (fortsetter scanning)
Ny vare uten strekkode (To for en Er dette en frøkornbaguette eller et grovstykke? Trykk antall og gå videre)
Endelig… Skal betale
Maskinene blinker: “Stopp! En ansatt kommer for å sjekke legetimasjon siden du har varer med aldersgrense..” “Hallo!! Ansatt!! Hvor er du? Kan noen hjelpe her?” Alle ansatt sporløst borte. Kommer en til slutt etter mye veiving..
Skal du ha pose? Trykker JA
Trykk plast elle papir, og antall (riktig pose velges og antall)
Trykk for kvittering.
Vil du ha hel kvittering eller bare strekkode? (må ha en slags kvittering for å komme seg ut dørene der.. Men hva i f…n skal jeg med kun strekkode hvis jeg blir stoppet i neste butikk mistenkt for nasking?)
Trykker hel kvittering
“Det mangler papir i maskinen- kontakt en ansatt” (Hvor har han gjort av seg nå da?! Hallo!!! Kan jeg få litt hjelp her!!)
MEN det er ikke jeg som vant konkurransen. For konkurransen gikk jo ikke ut på hvem som har flest kjoler 😀
Nei, den litt uformelle konkurransen som startet søndag ettermiddag og som hadde frist i går ved midnatt, gikk ut på å gjette: Hvor mange kjoler har jeg i skapet mitt?
Jeg har telt gjennom, og trukket fra skjørt og tunikaer.. De gjelds ikke.
Men med BARE kjoler, høstlige, vårlige og alle slag, så er det omtrent som jeg har hatt før: Godt opp på 20-tallet. Hi-hi..
Jeg har i sikkert en 10-årsperiode hatt en svikefull postmann. Både den lange, hengslete slasken, som aldri så ut til å finne postkassen min.. OG den mer joviale, traver-postdamen som visstnok kunne adressen min, men ALDRI leverte noe her likevel.. Hrmf.. var det fordi jeg ikke fortjente noe post? Gaver, brev, kort… INGENTING..
Sånn var det i mange år.. Jeg gikk slukøret i postkassen og sjekket, hver eneste dag.. Og knapt nok en regning..
I det siste har det VIRKELIG vært ille! Og nå er det ikke TULL en gang… Det har faktisk ikke vært reklame en gang. Og alt på grunn av at postmannen ikke fikk tilgang til portåpneren i bygården vår. Jeg har innimellom fått beskjed om at det var pakker eller brev på vei. Og det gikk både en og to måneder. Til slutt varslet jeg gårdeier og postverket og alt..
Nå har vi hatt vanlig postlevering noen uker.. Mest reklame. Men det er helt greit. Da vet jeg de kommer seg inn i alle fall.
Og i går fikk jeg PAAAAAKKKKKKE!!! Jippie!!! Jeg er en pakke-hund! Voff! Elsker pakker!
Det sto knapt hvem det var fra, ikke noe brev vedlagt eller noe…men jeg skjønte det jeg 😀 En snill, liten kanin hadde sendt ut gave til noen lesere som takk for kommentarer på bloggen.
Se hva jeg fikk! En pusete kladdebok, og en “gal” penn 😀 Helt herlig!
Tusen takk Bunny!!! Du vet å glede folk, sånn HELT overraskende 🙂 You made my day!! <3
