Postmannen har gjenoppstått

 

Jeg har i sikkert en 10-årsperiode hatt en svikefull postmann.
Både den lange, hengslete slasken, som aldri så ut til å finne postkassen min.. OG den mer joviale, traver-postdamen som visstnok kunne adressen min, men ALDRI leverte noe her likevel.. Hrmf.. var det fordi jeg ikke fortjente noe post? Gaver, brev, kort… INGENTING..

Sånn var det i mange år.. Jeg gikk slukøret i postkassen og sjekket, hver eneste dag.. Og knapt nok en regning..

 

I det siste har det VIRKELIG vært ille!
Og nå er det ikke TULL en gang… Det har faktisk ikke vært reklame en gang. Og alt på grunn av at postmannen ikke fikk tilgang til portåpneren i bygården vår.
Jeg har innimellom fått beskjed om at det var pakker eller brev på vei. Og det gikk både en og to måneder. Til slutt varslet jeg gårdeier og postverket og alt..

Nå har vi hatt vanlig postlevering noen uker.. Mest reklame. Men det er helt greit. Da vet jeg de kommer seg inn i alle fall.

Og i går fikk jeg PAAAAAKKKKKKE!!! Jippie!!!
Jeg er en pakke-hund! Voff! Elsker pakker!

 

 

Det sto knapt hvem det var fra, ikke noe brev vedlagt eller noe…men jeg skjønte det jeg 😀  En snill, liten kanin hadde sendt ut gave til noen lesere som takk for kommentarer på bloggen. 

 

 

Se hva jeg fikk! En pusete kladdebok, og en “gal” penn 😀
Helt herlig!

Tusen takk Bunny!!! Du vet å glede folk, sånn HELT overraskende 🙂 You made my day!! <3

 

 

 

 

“Noen” forbereder seg til spennende skoledager…

 

Og den “NOEN” er ikke bare Pepper.. Nei da, vi er en hel gjeng som forbereder oss, og gleder oss. 23 småttiser kommer på deltidsopplæring om et par uker, og det blir både måling og maling og annet rart. Matte og kunst og håndverk er morsomme saker 😀 

 

 

Salt og en ny slektning som kommer fra fjellet: Molte, øver med linjalene…

 

 

Med tommestokken trengs det 3 stykk rottentotter ..

 

 

For skal man finne ut hvor langt Solfrid hopper, så trengs det jo minst 3 rotter til målingen, tror du ikke? Jeg er jo så veldig spretten, og hopper skikkelig langt..

 

 

 

Og noen ting forblir en hemmelighet… i alle fall en liten stund…

 

 

 

Vil du være med på en liten gjettekonkurranse?
Se HER, og gjett i vei…

 

Hvor mange kjoler har jeg i skapet? (konkurranse)

 

Hvis du lester på bloggen min på søndag, så la du kanskje merke til at jeg hadde en aldri så liten konkurranse der?

Noen svarte, og det er bra. Men jeg tenkte jeg ville få med noen flere.
Jeg har telt gjennom kjolene mine, for å ha det riktige svaret klart.

I sommer har jeg solgt noen, og noen tidligere kastet (fra forrige konkurranse). Men jeg har også kjøpt noen nye, som jeg har vist fram her. Som du vet er jeg en skikkelig kjole-jente. Så det er ikke få jeg har i skapet. Så spørsmålet er:

Hvor mange kjoler tror du jeg har i skapet nå?

 

Svar innen klokken 23.59 i kveld. Den som har riktig svar, eller er nærmest, får en liten premie!

Hei og hopp!

Litt mandagsblogging på meg denne uken.
Tenkte prøve om jeg fikk tid til å blogge litt i uken også.

 

Dagen har vært bra! Fikk kommet i gang med mange lure saker på jobben. Sånne kreative saker som jeg liker.

Apropos kreative saker: Ser du jeg har ny tunika på i dag??
Kanskje ikke SÅ kreativ, siden den er omtrent HELT lik den forrige jeg laget 😀 Men det er i alle fall mitt verk, funnet på selv.

 

Men nye farger som du ser. Høstfarger. Og litt lenger ermer. Lua er også lik den forrige. Men også DEN litt lenger i “henget”… 😀

 

 

Veldig fornøyd med hele dette settet også. Liker formen på tunikaen og luen.

 

 

Til vinteren blir det vinterfarger, blå, turkis osv, og en enda lenger arm kanskje. 
Og hvis luen blir enda lenger i “henget” så blir jeg blå-nisse 😉

 

 

Her er sommer-tunikaen

 

 

 

Nå er det Blacklist på “boksen”, og is i munnen… 

 

 

En skikkelig glad-kjole

 

 

Full av morsomme sirkler. Full av herlige farger. Dette blir glad-kjolen sin utover høsten tenker jeg! Og når den kostet bare 75 kr, og av et merke som har god kvalitet…da er jeg glad som en kanarifugl i friluft.

 

 

 

Jeg tror dette skal bli høsten hvor jeg bare går i kjoler 😀
Høsten er jo min nye favoritt-årstid. 
Favorittdagen min: fredag, feires jo med kjole. Kjolefredag. Så hvorfor ikke feire hele årstiden høst med kjoler i spenstige farger og former?

 

Hvor mange kjoler tror du JEG har på nåværende tidspunkt?

Mange er solgt i sommer, og noen nye er kommet inn. Den som kommer nærmest antallet jeg har hengende i skapet får en liten premie 😉

 

“Me-time”?

 

 

Det er mye snakk om “me-time”.

Jeg er sikker på noen har alt for mye “me-time”… For mye fokus på seg og sitt. På godt og vondt. For mye sjelegransking er ikke bare sunt det heller. Hvordan har jeg det “egentlig”?  Hvordan oppfatter andre meg? JEG er sånn og sånn, men andre misforstår meg. 

Noen har helt klart for lite “me-time” også.. Det ofrer livet omtrent for andre. Stiller opp både her og der, fordi “det er det man skal gjøre”. De har en finger både her og der, og er nærmest uunnværlige. Korthuset ramler sammen om de blir borte. De har en omsorg for andre som ikke kan måle seg med noe, og har ikke et ledig øyeblikk til å tenke på hvordan de selv har det.

 

Jeg er nok rimelig bortskjemt: Jeg har “me-time” både titt og ofte jeg. Koser meg på kafe i helgene, etter å ha trent. Selv om jeg har mye tid til meg selv, selv om jeg kanskje er litt bortskjemt, så har jeg nok av tid til andre også.
Jeg har tid til å gi omsorg, til å stille opp, til å være der for noen hvis de trenger det.
Jeg liker ikke å ha FOR mye “me-time”.
Jeg liker ikke å fokusere FOR mye på meg selv. Det blir jeg faktisk veldig sliten av.

LITT ro, til å tenke gjennom livet og verden, er mer enn nok for meg.

I dag har jeg hatt min ukentlige “me-time”. Litt fysisk fokus på meg selv: trening. Og litt mental avkobling for meg selv: kafe, med titting, lytting og blogging. Akkurat passe “me-time”.

 

 

Stille vann… (har dypest grunn…eller?)

 

Stille vann har dypest grunn…

Som oftest beskriver dette en person. Hvis en person virker beskjeden og stille, så betyr det ikke at det ikke finnes “dybde”, stor tankevirksomhet eller klokskap. Kanskje tvert om. Dette kan være personer med mye skarpsindighet, følelser og lidenskap. Det ytre bare viser noe annet.

Dette vil si at man ikke helt vet hva man har med å gjøre kanskje? Det er noe litt mystisk over enkelte folk med et stille ytre. I tidligere tider kunne disse litt tause personene til og med ble sett på som farlige.

I mine øyne er det ikke noe poeng å sette folk i boks.

Noen innadvendte og stille personer har mye dybde, lidenskap og klokskap.
Andre innadvendte og stille personer er kanskje mer enkle. De ER det de viser.

Noen utadvendte personer kan ha massevis av dybde, lidenskap og klokskap. De skravler i vei om det de føler, om det de liker og det de vet. De VISER sin dybde, sin lidenskap og sin kunnskap.
Noen utadvendte personer er kun utadvendte. Masse bråk uten innhold.

Altså det er ikke så enkelt som at man kan generalisere sånn.
Vi har masse slags folk rundt oss, og de er helt UNIKE, hver og en.

 

Hva med “Stille vann har dypest grunn” når det gjelder bokstavelig talt VANN?? 😀

Vel…noen vann er så stille at de kan lure deg trill rundt. Akkurat som med menneskene. Men på en litt annen måte.
Noen vann er så stille at de faktisk juger.

Ta det første bilde under her. Vil du si det er et vann så stille og vakkert at det er en fryd?

 

 

 

Hva hvis jeg forteller at det er ikke et vann overhode? Tror du det er JEG som juger da?
Ikke i hele tatt!! Her er det vannet som juger. For dette “vannet” er ikke vann, men himmel, skog og natur. Og det er øverste del av bildet som er selve vannet. Vannet øverst er så stille at man kan snu bildet opp-ned, nesten uten at noen merker forskjell. Du trodde vel at vann var vann her?

Snakk om “lure-vann”!

 

Bildet UNDER her er det ekte bildet. Der er vann akkurat hva det utgir seg for: VANN.  Og speilbildet er i vannet ja. Nederst. Skog og himmel øverst.

 

 

Det man være rimelig sikker på om verden rundt seg, enten det gjelder vann eller det gjelder mennesker er at:

Ting er ikke alltid som det ser ut som ved første øyekast!

 

 

 

(Dette innlegget er lagt ut før, i en utfordring jeg fikk av en leser for noen år siden. Jeg synes likevel at det passet inn i Margrethe sin helge-utfordring: “Stille vann”.)

 

 

I dag er jeg SKIKKELIG glad!

Ingen spesiell grunn egentlig. Jeg er bare skikkelig glad inni meg!
Jeg har vært og plantet på graven til mamma og pappa. Jeg har jo ikke en plante i huset selv en gang, og langt mindre utafor huset.. Men jeg har begynt å like å pusle litt på graven. Jeg får fin hjelp i butikken, til hva som er lurt å plante. Og det ble skikkelig fint. 

 

Masse markblomster fremdeles også. Fine å se på, og fine fotomotiv.

 

 

 

 

Det var liv i Vestby i dag! Mer enn vanlig. Stedet der jeg vokste opp er forvandlet trill rundt. Strever av og til med å kjenne meg igjen. Nye leiligheter og blokker overalt. Nye skoler, nye parker. Det er som mitt lille barndomsland på “steroider”. En stor utgave av den den gang spinkle bygda.

I dag var det små markeder her og der på det lille stedet. Jeg fikk med meg noe av atmosfæren mens jeg jaktet stolper.. Korpsmusikkk, band, vaffelsalg, kles-utsalg, folk som skravlet med gamle kjente, ungdommer som hadde kledd seg for å møte “nye” mennesker…

 

Se på denne lille skogen da! En vakker bjørkeskog! Sånn blir man glad av 🙂 

 

Og tror du ikke, rett før jeg skulle ta buss for tog hjemover igjen at jeg “gikk på” denne på en bruktbutikk da!! Ko-ko-kjole på 50 %. Og når den i utgangspunktet kostet 150,- så ble det ikke akkurat dyrt 😀 

 

 

 

Ja, i dag er jeg bare skikkelig glad! Fra hårrota og ned i lilletåa. Sånne dager skal man ta vare på 🙂

 

Når det forventes at man er en tryllekunstner..


Verden kan være utfordrende for noen og enhver innimellom. 

 

 

 

Noen ganger virker det som at verden forventer at du opptrer som en tryllekunstner

Man har fått utdelt to HELT forskjellige puslespill-brikker, både i form og farger… 
men alle ser ut til å forvente at man likevel skal lage DET fine bildet ut av det.. Som om man skulle være en tryllekunstner. Prøv det DU da, og se hvor lett det er!!…

 

Noen ganger virker det som det er LITT for mange baller i luften. Og man har kanskje egentlig ikke lært å sjonglere med to en gang ennå. Tiden er for knapp til å ta i mot alle, for så å få dem opp i luften igjen.

 

 

Noen tar i bruk snarveier og dårlige løsninger for å få det til, noe som ender opp i at man kanskje blir liggende langflat på bakken med et hav av baller over seg… Og INGEN applauderer. For man likner verken en sjonglør eller en tryllekunstner med magiske evner…Man likner bare en dårlig klovn…Og hvem vil vel være det?

 

 

 

I dag tidlig tittet jeg ut vinduet, og så en jente på el-sparkesykkel, som hadde mistet en bløtkake hun hadde prøvd å frakte med seg. Den lå på asfalten som en flau påminnelse om for dårlig tid, for lite planlegging, stress og et fortvilet forsøk på å “klare alt”. Trikkesporet var dekket av en kake fylt med stress.

Noen ganger har jeg det også sånn. Hverdagene kan føles uoverkommelige på noen måter. Men jeg driver på, om det er i tung motvind også. 
Jeg kan ikke trylle. Jeg er dårlig på å sjonglere. Men etter en del øvelser, og med krav til verden om å få litt mer tid, så klarer jeg som regel å få på plass et par brikker med litt underlig form. Med litt tålmodighet klarer jeg også å sjonglere 3-4 baller, om ikke 10.  Med litt tid klarer jeg til og med kanskje kjøre el-sykkel med en bløtkake i hånden.

Så ro ned litt da!! Hvorfor sånn hastverk?

 

 

 

Vennskap

 

 

 

En venn
er en som er der
Uansett krusninger i vannet
Uansett bølgenes kraft
Uansett strøm som vil trekke en ned

 

En venn
er en som svømmer ved siden av
Uansett om svømmetakene blir tunge
For en av oss

 

En venn
er en som spør meg om det går bra
Selv om jeg skulle slumpe til å svømme først littegrann

 

En venn
er en som er der
På en eller annen måte