Du kjenner nok denne karen litt.. Bunny! Han var ikke HEEELT fornøyd med det gamle bildet av seg her hos meg 😀 Og når sant skal sies så burde det jo oppjusteres litt. Ikke heter han Bunnytrash lenger på blogg, og ikke har han hanekam.. Men LITT “kammete” er sveisen fremdeles.. Men håret er lilla, og skjegget også. I alle fall innimellom… 😀
Av og til er verden og hverdagen et rent digitalhelvete! Som du vet er jeg ikke akkurat lykkelig over forandringer… Det har noe med personligheten min å gjøre. Jeg vegrer meg kraftig i starten, og prøver nesten å nekte. Men jeg tilpasser meg…Stadig vekk.
Å gå fra å ha nærmest angst for skrivemaskiner på 80-tallet..Spesielt de elektriske.. fra å være livredd tekniske framskritt og utvikling og alt det skumle DET ville føre med seg…..til å bli lærer som underviser på tegnspråk gjennom digital Fjernundervisning Det må du vel være enig er litt imponerende?
Vel… så lenge jeg får stabilitet i maskinene, innlogging fungerer og “de der ute” ikke trenger FOR mye hjelp, så går det greit. Men sånn er det jo aldri.. Plutselig får ikke JEG logget inn, maskinene vil ikke opp å gå fordi noen har nappet ut en plugg. Og jeg har ikke fletta peil på hvor den skal inn. Smarboarden er svart, og det ringes fra skolene der UTE som trenger hjelp, fordi DE ikke kommer inn… Hjelpes!!
Vel… det går seg jo til hver gang, og ingen SKADE skjedd…
Med Coronaen kom det masse digitalt. Nå eeeeelsker vi digitalt. Gjør vi ikke? “Det er jo så nyttig og effektivt!” Ja…hvis du har en sånn hjerne så! Da er det effektivt. Hvis ikke, så blir det mye behov for “støttekontakt”, og det kan man bli lei av i lengden..
For nå skal jo alt av møter også tas digitalt. Ja…ikke alt da…Det bare føles sånn.. Ansiktene på skjermen du ser over, er byttet ut med voksne ansikter, men tanken er den samme. Gjennomføre møter på tegnspråk med folk både herfra og derfra. Eneste forskjellen er at det selvfølgelig er et ANNET system for å få gjennomført disse møtene. Annen plattform, andre knapper, kameraer som må byttes. I tillegg er 5 personer byttet ut med 10-20, og en mye mindre skjerm. Personene må flyttes til en “scene” skal man ha sjanse til å se hva som blir sagt, og med et tempo som hjernen til Frodithen ikke takler blir det mye kløning..
Greit nok… Det går jo etter hvert…hver gang og ingen SKADE skjedd….
Så er arbeidsdagen over, og man tusler hjemover med skallebanken fra helvete etter for mye skjermbruk, og for mye grubling på alle de digitale utfordringene..
Skal bare en tur innom butikken før jeg lander i sofaen hjemme. Men tror du ikke helvete starter igjen da. Det effektive digitalhelvete vi omgir oss med. I kassa for å betale møter du en maskin, ikke en person. Personene står bare ved siden av og viser deg hvordan du skal trykke på knappene. Hvis du er heldig…
Som oftest står man der alene, med selvbetjeningskassen. I starten i det minste.
Bip. Bip (scanning av varer)
Varer uten strek-kode (svett leting etter riktig vare. Er dette en løsvekttomat, økologisk tomat eller er det en tomat overhode?)
Bip-bip (fortsetter scanning)
Ny vare uten strekkode (To for en Er dette en frøkornbaguette eller et grovstykke? Trykk antall og gå videre)
Endelig… Skal betale
Maskinene blinker: “Stopp! En ansatt kommer for å sjekke legetimasjon siden du har varer med aldersgrense..” “Hallo!! Ansatt!! Hvor er du? Kan noen hjelpe her?” Alle ansatt sporløst borte. Kommer en til slutt etter mye veiving..
Skal du ha pose? Trykker JA
Trykk plast elle papir, og antall (riktig pose velges og antall)
Trykk for kvittering.
Vil du ha hel kvittering eller bare strekkode? (må ha en slags kvittering for å komme seg ut dørene der.. Men hva i f…n skal jeg med kun strekkode hvis jeg blir stoppet i neste butikk mistenkt for nasking?)
Trykker hel kvittering
“Det mangler papir i maskinen- kontakt en ansatt” (Hvor har han gjort av seg nå da?! Hallo!!! Kan jeg få litt hjelp her!!)
MEN det er ikke jeg som vant konkurransen. For konkurransen gikk jo ikke ut på hvem som har flest kjoler 😀
Nei, den litt uformelle konkurransen som startet søndag ettermiddag og som hadde frist i går ved midnatt, gikk ut på å gjette: Hvor mange kjoler har jeg i skapet mitt?
Jeg har telt gjennom, og trukket fra skjørt og tunikaer.. De gjelds ikke.
Men med BARE kjoler, høstlige, vårlige og alle slag, så er det omtrent som jeg har hatt før: Godt opp på 20-tallet. Hi-hi..
Jeg har i sikkert en 10-årsperiode hatt en svikefull postmann. Både den lange, hengslete slasken, som aldri så ut til å finne postkassen min.. OG den mer joviale, traver-postdamen som visstnok kunne adressen min, men ALDRI leverte noe her likevel.. Hrmf.. var det fordi jeg ikke fortjente noe post? Gaver, brev, kort… INGENTING..
Sånn var det i mange år.. Jeg gikk slukøret i postkassen og sjekket, hver eneste dag.. Og knapt nok en regning..
I det siste har det VIRKELIG vært ille! Og nå er det ikke TULL en gang… Det har faktisk ikke vært reklame en gang. Og alt på grunn av at postmannen ikke fikk tilgang til portåpneren i bygården vår. Jeg har innimellom fått beskjed om at det var pakker eller brev på vei. Og det gikk både en og to måneder. Til slutt varslet jeg gårdeier og postverket og alt..
Nå har vi hatt vanlig postlevering noen uker.. Mest reklame. Men det er helt greit. Da vet jeg de kommer seg inn i alle fall.
Og i går fikk jeg PAAAAAKKKKKKE!!! Jippie!!! Jeg er en pakke-hund! Voff! Elsker pakker!
Det sto knapt hvem det var fra, ikke noe brev vedlagt eller noe…men jeg skjønte det jeg 😀 En snill, liten kanin hadde sendt ut gave til noen lesere som takk for kommentarer på bloggen.
Se hva jeg fikk! En pusete kladdebok, og en “gal” penn 😀 Helt herlig!
Tusen takk Bunny!!! Du vet å glede folk, sånn HELT overraskende 🙂 You made my day!! <3
Og den “NOEN” er ikke bare Pepper.. Nei da, vi er en hel gjeng som forbereder oss, og gleder oss. 23 småttiser kommer på deltidsopplæring om et par uker, og det blir både måling og maling og annet rart. Matte og kunst og håndverk er morsomme saker 😀
Salt og en ny slektning som kommer fra fjellet: Molte, øver med linjalene…
Med tommestokken trengs det 3 stykk rottentotter ..
For skal man finne ut hvor langt Solfrid hopper, så trengs det jo minst 3 rotter til målingen, tror du ikke? Jeg er jo så veldig spretten, og hopper skikkelig langt..
Og noen ting forblir en hemmelighet… i alle fall en liten stund…
Noen svarte, og det er bra. Men jeg tenkte jeg ville få med noen flere. Jeg har telt gjennom kjolene mine, for å ha det riktige svaret klart.
I sommer har jeg solgt noen, og noen tidligere kastet (fra forrige konkurranse). Men jeg har også kjøpt noen nye, som jeg har vist fram her. Som du vet er jeg en skikkelig kjole-jente. Så det er ikke få jeg har i skapet. Så spørsmålet er:
Hvor mange kjoler tror du jeg har i skapet nå?
Svar innen klokken 23.59 i kveld. Den som har riktig svar, eller er nærmest, får en liten premie!
Dagen har vært bra! Fikk kommet i gang med mange lure saker på jobben. Sånne kreative saker som jeg liker.
Apropos kreative saker: Ser du jeg har ny tunika på i dag?? Kanskje ikke SÅ kreativ, siden den er omtrent HELT lik den forrige jeg laget 😀 Men det er i alle fall mitt verk, funnet på selv.
Men nye farger som du ser. Høstfarger. Og litt lenger ermer. Lua er også lik den forrige. Men også DEN litt lenger i “henget”… 😀
Veldig fornøyd med hele dette settet også. Liker formen på tunikaen og luen.
Til vinteren blir det vinterfarger, blå, turkis osv, og en enda lenger arm kanskje. Og hvis luen blir enda lenger i “henget” så blir jeg blå-nisse 😉
Full av morsomme sirkler. Full av herlige farger. Dette blir glad-kjolen sin utover høsten tenker jeg! Og når den kostet bare 75 kr, og av et merke som har god kvalitet…da er jeg glad som en kanarifugl i friluft.
Jeg tror dette skal bli høsten hvor jeg bare går i kjoler 😀 Høsten er jo min nye favoritt-årstid. Favorittdagen min: fredag, feires jo med kjole. Kjolefredag. Så hvorfor ikke feire hele årstiden høst med kjoler i spenstige farger og former?
Hvor mange kjoler tror du JEG har på nåværende tidspunkt?
Mange er solgt i sommer, og noen nye er kommet inn. Den som kommer nærmest antallet jeg har hengende i skapet får en liten premie 😉
Jeg er sikker på noen har alt for mye “me-time”… For mye fokus på seg og sitt. På godt og vondt. For mye sjelegransking er ikke bare sunt det heller. Hvordan har jeg det “egentlig”? Hvordan oppfatter andre meg? JEG er sånn og sånn, men andre misforstår meg.
Noen har helt klart for lite “me-time” også.. Det ofrer livet omtrent for andre. Stiller opp både her og der, fordi “det er det man skal gjøre”. De har en finger både her og der, og er nærmest uunnværlige. Korthuset ramler sammen om de blir borte. De har en omsorg for andre som ikke kan måle seg med noe, og har ikke et ledig øyeblikk til å tenke på hvordan de selv har det.
Jeg er nok rimelig bortskjemt: Jeg har “me-time” både titt og ofte jeg. Koser meg på kafe i helgene, etter å ha trent. Selv om jeg har mye tid til meg selv, selv om jeg kanskje er litt bortskjemt, så har jeg nok av tid til andre også. Jeg har tid til å gi omsorg, til å stille opp, til å være der for noen hvis de trenger det. Jeg liker ikke å ha FOR mye “me-time”. Jeg liker ikke å fokusere FOR mye på meg selv. Det blir jeg faktisk veldig sliten av.
LITT ro, til å tenke gjennom livet og verden, er mer enn nok for meg.
I dag har jeg hatt min ukentlige “me-time”. Litt fysisk fokus på meg selv: trening. Og litt mental avkobling for meg selv: kafe, med titting, lytting og blogging. Akkurat passe “me-time”.
