Har du hørt det?! “Frodiths Avis” – siste nytt…

 

Har du hørt det?

 

 

Hvis du ble nysgjerrig på hva som befinner seg på side 2, så finner du det meste om hos primus motor f eks HER: Hvem som kommer, hva som skal skje osv. 

Intervjuene? De lar seg lese på side 2, senere. Det første som nå må skje er at du skynder deg inn til motoren: Kari Engesvik, så du rekker å melde deg på, før 2. mai. Ikke la deg distrahere av paparazzier på vei inn til primus motor! 😀

 

 

Stille lister natten seg ut.. i sokkelesten

 

Morgengry

 

Stille stille lister natten seg ut døra
I sokkelesten, med små trippende føtter smyger den seg ut
Ikke en lyd høres
Man ser kun en strime lys fra dørsprekken
Og aner at noe er i gjære

 

 

Stille stille lister dagen seg inn
Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt
Står der
Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra
Smiler – med bustete hår
Ønsker oss velkommen

 

 

 

Ha en fin dag 🙂

Forventninger uten sukker på..

 

 

Noen ganger er forventninger av det gode slaget. Forventninger med sukker på.. 
Det er glede seg til, og lassevis med sommerfugler..

Noen ganger er forventninger av et annet slag. Forventninger uten sukker på..

Forventningene…
Hvor kommer de fra?

Noen ganger er det stemmen på innsiden, som ber deg litt myndig om å lystre det den innbiller seg er en ytre forventning..
Noen ganger er det en stemme på utsiden, som ber deg myndig om å lystre det som ER en ytre forventning..

Noen ganger er det riktig å sette seg på bakbeina, og ikke lystre. Fordi det er en selv som bestemmer og som vet hva som er riktig for akkurat en selv. 
Noen ganger bør man bare lystre, om forventningen kommer innenifra en selv eller utenifra…

Fordi noen ganger er det rett og slett den rette tingen å gjøre.

 

 

“Skjønnheten kommer innenfra “

 

 

Det burde ikke stå i anførselstegn, som om det skulle være en “vits”, eller noe tull.. Men siden det er et uttrykk også så gjør jeg det..

For vi sier jo det ofte: “Skjønnheten kommer innenfra”. Og i mine øyne er det sånn det er, når det gjelder mennesker, dyr eller planter for den saks skyld.

Den fineste blomsten jeg vet er hestehoven. Den er vakker på grunn av alt den representerer, altså “utstrålingen” på et vis. Den er “fødselen”, livet, starten på våren. Den er først og best og lysest. Den er solen! Den bringer barnlig glede hos de fleste av oss ved synet av den første om våren. Er det noe vakrere enn det da??

Det spiller ingen rolle hvor pjuskete den er.. Den er likevel den vakreste.

 

Det var Bunny som ga oss denne flotte utfordringen:  Spre blomster på bloggene, og skriv litt om det vakre ved den du velger. Vel, han visste min favoritt. Og at det går på indre skjønnhet 😊

 

Ellers kan du lese om min flotte uke på jobb, med min supre kollega Guro. Trykk HER

 

 

Reise-sjuke lærere?

 Mulig vi er litt reisesjuke…
Jeg og min superflotte kollega Guro har gjennomført tidenes reise! På et og samme sted!
Kan man ikke dra ut å reise, fordi man faktisk er på jobb, så tar man bare reisingen INN  klasserommet.

 

Vi har hatt en super uke, Guro og jeg.
Tatt med 14 elever på tur både til USA, SKottland, England og Australia. 
Flydd, spist hamburgere og chips, hatt afternoon-tea, danset riverdance, linedance og hip-hop og kost rumpa av oss.

Slitne ja! 
Men samtidig så får man energi av det også. Sånn i ettertid 😀 Fordi man vet det har GITT mye til elevene. 

Takk for en fantastisk flott uke!

 

Nå tar jeg turen til søsters for en liten mini-ferie… EN overnatting 😀

 

Skjortekledde, svermende spirrevipper svant sporløst…snodig..

Søndagen

 

SUDDENLY
Stillheten senket seg
Stille som snø

 

Sola som stakk
Skyene som slapp sildrende stråler

 

Skjortekledde svermende spirrevipper svant sporløst
Slappfiskene sprengte sofaene
Slukte sjokolade
Sutret surmulende: “Svartens sola som stakk”

 

Satte sjokoladen i strupen.
SUDDENLY
Svinaktig stille
Sosiale sider sørget… skrivesperre?

 

Sees!

 

Noen ganger må det lokkes med kake…

 

 

I dag måtte jeg lures og fristes… Det er ikke alltid jeg bare “adlyder”…

Jeg hadde bestemt at jeg skulle trene styrke på senteret, men jeg ville overhodet ikke!!! Det måtte lures, loves og lokkes. Jeg “sa fra” at det var bedre med LITT trening enn ingenting… Jeg “lovet” at jeg skulle få kake når jeg var ferdig…

 

Så da gikk jeg da..

 

 

 

Og kake ble det 😉

 

Ute siler regnet ned. Jeg har funnet adresser til hvor resten av de små, triste mennene befinner seg, men de får vente .. blir så våt..

 

Jeg elsker deg!

Jeg elsker deg!

Jeg elsker byen om våren.
Jeg elsker våren i byen..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg elsker lyden av lattermilde gater som smyger seg inn det åpne vinduet. 
Jeg elsker synet av flagrende, fargerike kjoler som danser lett nedover ny-smeltede gater
Jeg elsker lukten av småsvette spurv som tar svalestup i en gjenglemt snøhaug
Jeg elsker smaken av iskaldt vann i en steikende solvegg
Jeg elsker den kilende følelsen på armen, av en svak vind som fremdeles har kåpe på

Jeg elsker deg!

 

 

Les gjerne også “Spreke jenter og små triste menn” eller “Alle disse dagene som kom og gikk…”

 

Spreke jenter og små triste menn…

 

 

Her er byens sprekeste damer!
Tror du meg ikke? 

Vel, i VÅRE øyne er vi i alle fall det!
Tidlig oppe for å komme oss ut i den vakre byen vår. Joggetur sto på planen igjen. Sammen med Ingrid i dag. Etter 5,8 km og 45 minutter så vi fremdeles like spreke ut så klart 😉

Kastet innpå litt sårt tiltrengt “bensin”. Kaffe, kakao, limonade, kake, kaldgrøt… Ja, fordelt på to altså…

 

 

 

Siden Ingrid ikke har sett de små, triste mennene som er plassert rundt om kring i byen fant vi ut at en GÅTUR med “kunstinnslag” etter all løpingen var helt perfekt.

 

 

Det er trist å være liten, grå mann i en stor by. Man blir nærmest usynlig, hvis ingen vet om deg. Sikkert derfor de er så triste også.

 

 

 

Men noen av dem ble jo “oppdaget”, så regner med de smilte lurt i det vi gikk av gårde….

 

 

 

Svingte nedom blå også, hvor det alltid er mye fint å ta bilder av.

 

 

 

 

For en formiddag!! 🙂

 

“Alle disse dagene som kom og gikk….

 

….ikke visste jeg at de var selve livet”…

Sånn går et ordtak som jeg liker godt. Og mange glemmer dette med å leve.. de lever ikke her og nå….. men veldig mye senere.. For dem er alt det som skal komme senere det som teller. De venter på det som skal bli bedre…det der framme, som skal ta dem vekk fra dette HER og NÅ…som tydeligvis ikke er bra nok..

 

 

 

Men hva når det plutselig er for sent? Når det ikke nesten er noe der framme lenger? Har vi da gått et helt liv og bare ventet på noe annet? Som kanskje ikke kom? Og blir vi ikke da veldig bitre..?

 

 

 

Skal vi alltid går rundt å tro at gresset er grønnere enn der vi  ER?

I min verden er det viktig å leve NÅ! Det betyr ikke at livet må være hysterisk morsomt hver dag, eller så spennende som i enn hardcore action-film…Nei… det betyr bare å ta inn dagene som de er, med alle sine sider. Hver dag har jo som regel noe godt og noe dårlig ved seg….for DET er livet.. Men hvordan jeg velger å ha fokuset, for at det skal bli best mulig, DET velger jeg selv.. Jeg lever altså mest mine dager med fokuset og tankene  på her og nå. Og med beina godt plantet i jorda..

 

 

 

 

Det betyr ikke at jeg aldri ser forover og glerder meg til ting….For det er også en deilig del ved livet…Det farger jo hverdagene litt å gå sånn å glede seg litt til ting man VET skal skje…

Det betyr heller ikke at jeg ALDRI ser bakover….men jeg går sjelden rundt og ANGRER på ting..For det ser jeg på som bortkastet tid.. Det valget tidligere-Frodith tok, gjorde hun av en grunn…..Og jeg stoler på henne også… Jeg holder altså  for det meste et positivt fokus på det som skjedde FØR også. 

 

“Alle disse dagene som kom og gikk…ikke visste jeg at de var selve livet”

Viktig å huske på!

 

 

(En liten reprise på et tema jeg synes er viktig)