Av og til skal det så lite til før man kjenner på litt ekstra glede. En bitteliten innsats, som Mette skriver om her og som egentlig inspirerte meg litt i dag, og så er utbytte ganske så stort egentlig.
I går hadde det vært veldig lett å ikke VILLE.. Jeg skulle på svømming med Anna-Lena, vi har fast avtale nå. Det er jo ikke det at jeg ikke vil treffe Anna-Lena, eller at jeg ikke vil svømme. Jeg er veldig glad i både svømming og Anna-Lena jeg 😀 Men jeg var litt sliten. Høsten er i gang, ting er liksom LITT tyngre å få gjort, og det er egentlig litt intenst på jobb innimellom. Så det å hoste opp ekstra energi til å gå opp bakkene for å få svømt 1000 meter etter jobb var ikke bare -bare i går. Men jeg dro! Har man en avtale så har man!
Da jeg gikk fra Tøyenbadet på vei hjemover så plystret jeg 🙂 Jeg plystret og sang hele veien hjem. Sangene fra “Les Miserables” som jeg så på lørdag. Skrittene var lette, sangen høy og falsk, plystringen lett og fin og jeg var skikkelig glad inni meg.
I dag har jeg som du kanskje fikk med deg HER vært på utstilling, eller galleribesøk. Hennie Onstad Kunstsenter. Det var snakk om å kanskje gå litt på Stolpejakt i tillegg OG gå ut å spise etterpå. Så hva skal man ha på seg da? Være litt ute, litt inne, ut å spise.. Vel.. det var jo heldigvis flott sol i dag, og rundt 20-21 grader. Jeg kunne derfor velge tights, skjørt, hvite joggesko og en litt tynn ullgenser over . Og hekle-luen min så klart da 🙂 God å ha hvis det blåser litt.
Brun tights: H&M Svart skjørt: Kjøpt på bruktbutikk Brun cardigan under: Kjøpt på Bik Bok for noen år siden Gul tynn genser: Kjøpt på Skaperverket på Løkka Heklet lue: Laget selv
Helt passe til været og det jeg skulle i dag dette antrekket 🙂
I dag har jeg fått bursdagsgave av bror og svigerinne! Og for en bursdagsgave! Jeg har jo ikke bursdag i dag. Den var i mai. Men avtalen var å gjøre noe hyggelig sammen en dag når det var rett tid og sted. Og i dag inviterte de til ustilling på Hennie Onstad senter og middag etterpå 🙂
Jeg har ikke vært på Hennie Onstad senter før, så det var veldig gøy å få komme dit. Det er skulpturpark på utsiden, med mange morsomme og rare skulpturer.
Etter en liten lading i kafeen først, med kanelboller og kaffe, gikk vi og så på forskjellige utstillinger. Det var ganske variert. Mange ulike kunstnere.
Et rom som er fast der er rommet til Yayoi Kusama. Jeg har et bilde hengende på veggen hjemme av hennes kunst, og nå fikk jeg vandre i den der ute.. Masse “prikker”, baller, og speil i et helt rom. En “speisa” opplevelse 😀
Den kunstneren vi så mest på var Kai Fjell Egentlig et navn jeg har kjent lenge, men ikke har kjent kunsten til. Dette var kunst jeg likte skikkelig godt egentlig. Et uttrykk jeg vil kjenne igjen hvis jeg møter på det litt mer tilfeldig en gang også 🙂 Han var født i 1907 og døde i 1989. Det var faktisk kunsten malt under 2. verdenskrig som var den mest glade, fargerike og optimistiske.
Dette bildet likte jeg skikkelig godt både i farger og form.
Alsidig kunstner. Var også scenograf på sine litt eldre dager.
Etter litt rusling i solen, dro vi på Sudøst, nederst på Grunerløkka og spiste middag.
En skikkelig fin dag med bror og svigerinne! En super bursdagsgave!! Opplevelsesgaver med folkene som gir dem er noen av de fineste gavene i mine øyne 🙂
Jeg er ikke redd for å ha det bra! Er det noen som er det da? Ja, det tror jeg faktisk.
Noe ligger nok til personligheten, man er født med noen “lykke-gener” som andre kanskje ikke har fått utdelt. Jeg tror nemlig ikke det er sånn at NOEN nødvendigvis får utdelt en større porsjon sørgelige hendelser enn andre. Jeg sa NØDVENDIGVIS! For det er kanskje enkelte som har mer “uflaks” enn andre. Men i de fleste tilfeller tror jeg at det handler om hvordan man TAR det man får utdelt. Vi får alle litt av hvert, ingen er forskånet for selve livet med alle dets farger. Men det handler også litt om å “tørre å være glad”.
Noen er så vant til den triste følelsen, at det er den eneste som kjennes trygg. Det å BLI i tristheten blir et forsvar. Så slipper man i alle fall å bli så skuffet når livet gir deg en på tygga igjen hvis du våget deg på å være litt glad. Noen sitter nærmest og forventer at tristheten og dårlige opplevelser skal “slippe løs” igjen. Og med denne forventningen så blir det jo en selvoppfyllende profeti: Man lager sin egen tristhet. Man tør ikke slippe gleden inn. Det er en ukjent følelse man ikke vet hvordan man skal håndtere. OG… det kan jo ble et stort fall…når “livet skjer” igjen… siden man ikke har “vernet seg”..
Jeg er ikke redd for å ha det bra! Jeg kjenner følelsen og vet hvordan håndtere den. Jeg vet også hvordan håndtere et lite fall, når livet gir meg en “på tygga”.. Fordi jeg tør å være glad.. Igjen.. 🙂
Jeg har hatt min dose av situasjoner jeg også, som er på en sånn måte at man kan måle livet i før og etter. Man husker hvordan livet var FØR dette hendte, og man vet at lievet ETTER har blitt et helt annet.
Det er noe jeg har snakket en del om, men ikke skrevet MYE om. Jeg er FOR å dele flere sider av seg selv, vise hvem man er. Både når man har det bra og når man har det ikke fullt så bra. Både In Real Life og på sosiale medier. Men jeg vil ikke “mase” om det. Pepre siden min med triste saker er ikke helt min greie. Kanskje først og fremst fordi jeg ikke tror det gagner meg selv. Jeg blir ikke noe gladere av det, tvert om, jeg blir gladere av å ha et mer positivt fokus. Så egoistisk er jeg altså her på bloggen: Jeg gjør det som gjør meg gladere.
Samtidig synes jeg det er greit å vise at jeg ikke er en endimensjonal tegneserifigur. Jeg har flere sider…
Så når jeg snakker om livet FØR og ETTER så er nok det operasjonen jeg hadde i fjor. Man kan ikke se det. Operasjonen i pannen er gjort så pent det var mulig. Det handler ikke om det. Det handler om alle følelsene jeg hadde rundt perioden operasjonen ble gjort. Det var flere operasjoner som måtte til. Det var mye usikkerhet for meg, før jeg fikk bekreftet at det ikke var mer kreft igjen der oppe. Det var GLEDE for at kreften var borte. Og det var likevel mye usikkerhet rundt sår, sårbehandling, hvordan jeg ville bli seende ut, hvordan alt ville leges.
Vel, det er leget fint, og som sagt ingen kan se noe som helst. Men jeg selv blir minnet på tiden før og etter hver dag. For jeg kjenner fysisk at jeg ble operert. Det er fremdeles stramt der oppe, kanskje vil det alltid være det. Det er bulkete i hodebunnen, siden de flyttet rundt om kring på hud der oppe. Det blir jeg minnet på hver gang jeg skal klø meg, vaske håret eller gre meg. Det GJØR ingenting, men det minner meg på hva som skjedde. Hva som VAR og hva som ER.
Jeg har blitt mer takknemlig over de små ting i livet, ting som er bra (og jeg har aldri vært lite takknemlig før heller.. 😀 ) Jeg har blitt klar over at ting kan plutselig endre seg, både på en postitiv og en negativ måte, så det er bare å nyte nuet så godt man kan. Jeg har satt skikkelig stor pris på månedene etter operasjonen og etter jeg har kommet i jobb igjen. Året 2026 har hittil vært en skikkelig “højdare”.
Høsten gir meg faktisk en helt spesiell ro. Kanskje mer enn både vår og sommer. Det er noe med at folk “roer seg”, det er ikke fullt så virvlende som sommeren har vært. Vi roer ned et par hakk, om ikke på jobb så i alle fall i fritiden. Det er deilig å være ute i skog og mark, og på en måte er det nesten ikke noe som gir meg mer ro enn å stå med rumpa i været og ta fine høstbilder. Enten det er i skogen eller på fjelllet, eller for den saks skyld i byens små fine naturområder.
Så hva gir meg ro egentlig? Å være ute i naturen å ta bilder. Frisk, deilig høstluft i kombinasjon med en form for kreativ utfoldelse. Finnes ikke noe bedre 🙂
Når små dugg-dråper lister seg forsiktig over gresset hver morgen… som for å forberede seg….
Når lyden av hvinende hoppe-tau-stemmer er trukket på innsiden av bygårdene…
Nå dørene lukkes….
DA er det høst da…
(dette høstdiktet skrev jeg for mange år siden)
Og nå er vi liksom kommet dit igjen…. hvor dørene lukkes. Som bjørnen går vi i dvale, og venter på at året bare skal GÅ…. For å komme krypende ut igjen utpå våren en gang. Det burde jo ikke være sånn!! Vi syter og klager over varmen som forsvant. Over lyset som er blitt mørkt. Og over at livet knapt er verdt å leve før uti mai en gang…
Dette er egentlig tulle-oppførsel spør du meg: Høsten er virkelig en årstid som står fint på egne bein. Det er ikke bare en vente-tid… på at noe bedre skal komme.
Her er noen høstsysler jeg skal holde på med:
Turer i de flotte fargene, med niste i sekken
Photo-shoot i høstløvet
Trene
Små mini-ferier
Fotografere
Blogge
Tegne
Kafe-turer
(Dette innlegget skrev jeg i 2023, og jeg fant ut at det var AKKURAT sånn jeg kjente det i dag. Så da ble det en liten repost, som hyllest til høsten som er i gang for fullt 🙂 )
En helt ekte kjole-fredag!! Tid for å glede seg til helgen. At skjørt blir kalt kjole hindrer ikke meg i glede meg maks over t det snart er helg!! Skikkelig gira som du ser… Her skal det feires! Noen timer med jobb nå, så er jeg i gang med helgen. Og hvorfor ikke starte tidlig om morgenen, med å pynte seg litt??! Håper du får en kjempefin fredag, og tar på deg kjole og feirer litt sånn helt fra morgenen. Eller skjørt da… Det er lov. 😀 God kjolefredag!!
Av og til får jeg noen favorittklær. Da bruker jeg de gjerne helt i filler. Jeg har hatt noen kjoler som jeg brukte sønder og sammen, de var falmede og “fæle” til slutt. Måtte kaste. Jeg har fremdeles en kjole som jeg kjøpte for sikkert 10 år siden, og som jeg bruker jevnt og trutt på sommeren. Bare det at jeg fremdeles får den på meg gjør den til en favoritt 😀 Greit å vite at jeg ikke har forandret meg SÅ mye i kroppen liksom… 😉
Nå har jeg fått et nytt favorittplagg: Den svarte nye vesten. Det er jo et perfekt plagg en sånn vest. Spesielt denne, som jeg synes sitter pent på. Fint snitt på den. Den kan brukes til skjørt, til jeans, til svarte jeans osv. Den kan brukes med trang genser under, med bluse under osv.. Akkurat nå er det perfekt med sånne trange basic-gensere under, med 3/4 erme eller med full lengde. Man kan jo bytte på med ulike farger under, og så har man liksom et nytt antrekk. I dag rosa genser under.
Dagens antrekk:
Svarte trange jeans: Kjøpt på Gina Tricot for et par år siden Rosa genser med v-hals: Kjøpt på Bik Bok Svart vest: Kjøpt på bruktbutikken Episode
I morgen er det kjole-fredag som du sikkert vet…. Så da får vi se da.. Hvilken kjole det blir 😀
Her går det i full rulle om dagen. Får ikke før avsluttet en uke med elever på deltidsopphold, så er det i gang med en ny. Men skikkelig gøy er det, blir bare litt mindre tid til å blogge. I ukedagene er jeg såpass sliten at jeg vil ikke nærme meg en pc en gang. Egentlig er jeg jo vant til å være helgebloger det siste året, MEN jeg hadde jo lyst til å guffe på litt igjen… Bli helukesblogger igjen.. Vel…det blir litt roligere noen uker framover nå, så kaaaanskje 😉
Jeg har i all fall litt småting å glede meg over, og glede meg til
Har kommet i gang med svømmingen igjen
Har gode hverdager
Gleder meg til middag og forestilling med venner i nær framtid
Gleder meg til utstilling og middag med bror og svigerinne snart (bursdaggave fra dem til meg 🙂 )
Gleder meg til tur med Kristin (Mammaen til Lille supermann) i slutten av september
Gleder meg til mange avspaseringsdager i september og oktober, hvor jeg skal bare slappe av. Trenger disse pausene litt for å forebygge hodepine
Har du noen du gleder deg til eller gleder deg spesielt over i nær framtid?
