Som en gaselle

 

Noen ganger føler jeg meg skikkelig som en gaselle. Du vet det utrolig lekre og smekre dyret som spretter avgårde himmelhøyt på lange, faste lår. Utrolig raske er de også, og klarer å legge bak seg en skuffet løve både her og der..

(Hvis du ikke forstår det, er dette ironi 😀 )

 

 

Se bare hvor elegant jeg satser……..

 

 

 

 

…og spretter til værs…
Det er her den løven ligger igjen med en furten mine skal jeg love deg..

 

 

 

 

Og SÅ ….lander på silkemyke poter…
Eller KLOVER er det kanskje gasellene har..

 

 

#spretten #gaselle

 

Drømmer

 

Drømmer er rare greier.
Nesten som en film som foregår der oppe “bak lukkede dører”. Farger, action, rare løsninger og veldig sjelden noen SLUTT.

 

 

Forresten…du kan jammen meg være glad du ikke har “hovedrollen” i mine drømmer. Jeg husker nemlig drømmene mine så sjelden at det blir lite “berømmelse” og snakk om deg i etterkant!

 

#drømmer

Sånn skal ferien sparkes i gang!

 

 

 

Snart skal jeg hit! Eller veldig i nærheten i alle fall. Så nære at vi kan rusle bort å ta frokosten her tror jeg..
Reiser på mandag, med Mammaen til Lille Supermann, Søsters og hennes venninne. Vi skal på hyttetur. Hytta heter Grevlestua. og er en Kystledhytta.  Litt samme opplegget som DNT, men ved kysten i stedet for.

Det blir nok mye bading, gå tur, god mat, og kanskje noen morsomme spill på kvelden. Og Stavern ligger jo rett i gåavstand, så vi skal nok slentre rundt der litt også. 

 

Bildet øverst er lånt på UT.no

Bildene under er lånt hos oslofjorden.org

 

Her er hvordan det ser ut inne: 

 

 

 

 

 

 

 

Gleder meg masse til vi reiser! 4 jenter på “galeien” 😉

 

 

#tur #ferie #rakke #stavern

 

Sommerdansen

 

Hvis du ikke vet det, så har jeg danset meg gjennom alle årstidene her på bloggen. Vår, høst, vinter…Men det slo meg at jeg egentlig aldri har tatt “sommerdansen”! Og det er jo veldig rart, siden det er da man ofte kan bli litt lett på foten. I det minste litt lett i hodet 😉

I morges bestemte jeg meg for at det MÅTTE bli i dag. Så jeg bestemte meg for å ta kjole. Man kan nemlig ikke danse denne “årstids-dansen” uten en kjole som svinger seg litt!! Og i tillegg var det litt overskyet i starten i dag, så valget falt på den med SOL på! Godt man har med en tålmodig fotograf også, for det blir tatt MANGE bilder, for å få noen hvor ikke ansiktet er helt forvridd, og ikke “grevinne-henget” går HELT amok!! 😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tusen takk til snill fotograf og verdens beste kollega <3

 

 

 

#dans #sommerdans #sommer

 

 

 

 

 

 

 

Ikke så rart vel…

 

…når man har en mor som var kjempeglad i å tegne …

 

 

….og å sy de lekreste kjoler, for så å gå på dans…,

 

……at jeg ble “bittelitt” glad i kjoler også….? Jeg er jo “flasket opp” med det…

 

 

Etter hvert ble jeg jo glad i å danse litt også… Spesielt vår og sommer-dansen 😉
Ellers er jeg vel ikke akkurat noen danseløve...

 

 

Ha en dansende glad dag!! 🙂

 

 

 

Jobb-pysjen…

 

Jeg er kjent for å velge komfortabelt framfor stivt, når det gjelder klær…Ja i noen andre sammenhenger i livet også da…Men hvert fall: 
Det meste av klær klør, stikker, skraper, klorer, risper og krafser. Så jeg er snar med å ta på “pysj” når jeg kommer hjem. Det vil si noen ER pysjer, og noen er mer klær som langt fra er ment å sove i, men som er så gode å myke at de får gå under “pysj-paraplyen” hos MEG i alle fall. 

Jeg har en venninne som synes at jeg ALLTID er på jakt etter pysjer og “kose-klær”…Og det er jo sant. Jeg elsker “kose-klær”!!


“Jeg kjenner INGEN som har så mange “kose-klær” som deg!!” sier hun.


Helt sant- jeg har flere enn de fleste!!

 

Og i dag gikk jeg i “pysj” på jobben.. “Jobb-pysjen”…
Altså alminnelige klær, med en “touch” av pysj-følelse 🙂 

 

 

Sommertopp i myk-myk bomull
Og jeans-likenende bukse, men den er SÅÅÅÅ myk, og med stretch

 

 

De er så LØSE også at hvis jeg står HELT  rolig “midt i klærne” så kjennes det som jeg ikke har på klær… Kanskje ikke så fryktelig “sexy”….men man kan ikke gå rundt å være DET hele tida eller ;-D He-he

 

 

Avsluttet dagen med middag på indisk 😉

Vel fortjent om jeg får si det selv! Jeg har jobbet som en liten hest i dag! Og er stiv og støl både her og der etter FOR mye pc-jobbing..

 

Nå er det IS forresten!! Jippie!!

 

 

#klær #koseklær #antrekk #komfort #middag

Fremtidens nøkkel

Hun sto foran den stengte smijernsporten. Hånden knuget så hardt om den lille metallbiten at knokene var blitt helt hvite. Området rundt var rødt, og huden ned mot fingerleddet spent og stram. Hun kjente den lille nøkkelen, nyslipt og skarp, skar inn i huden i håndflaten. En dråpe blod fant veien gjennom den lukkede neven og landet på den grå asfalten foran henne.

 

Tenk at en så liten gjenstand kunne bety så mye!! Tenk at den lille metallbiten hadde alt å si for hva som videre ville skje!

Hun hadde vært tvilende til å ta i mot den. Visste ikke hva som ville skje.
Var redd for hva det ville føre med seg.
Var redd for at den lille gul-fargede nøkkelen var en utfordring hun ikke ville klare.
Var redd den betydde at hun måtte kjenne på alle disse følelsene hun helst ville legge bak seg.
Var redd hun var nødt for å finne løsninger…Inni seg..
Var redd for at hun ville måtte låse opp dører hun hadde stengt for årevis siden.
Var redd hun ikke ville kunne beskytte seg lenger, hvis hun ikke kunne stenge ute all farligheten. 
Var redd….

 

Hjertet hennes hadde kjentes som et kaldt og lukket rom i årevis. Noe hadde ligget som en klo rundt hjertet der inne og klemt hardt. Slik at hun til tider hadde hatt vanskeligheter med å puste. Noen ganger hadde det ikke kjentes vondt, bare kaldt, hardt og lukket. Som et stengt rom der ingen hadde tilgang.   Det var som om hun hadde stengt det av, dette rommet. Lukket døren og rotet bort nøkkelen. Med vilje.. Det var et rom som ikke gjaldt lenger.

Det hadde ikke alltid vært sånn. Tidligere hadde hjertet vært varmt, lettvint og banket i takt med sommerfuglenes vingeslag over en blomstereng full av Maria Nøkleblom. Det hadde vært som et luftig rom, med massevis av dører hvor hun hadde stått i døråpningen og delt ut nøkler til alle som ville ha,  fra  det digre nøkkelknippet sitt.

 

Alt dette var før noen hadde tråkket inn der med møkkete støvler på. Trampet og stampet rundt med tunge føtter, til det kjentes sårt og vondt.
Det var før noen hadde tatt i bruk nøklene som kniver, og risset inn navnene sine med rå makt i veggene der inne.
Det var før noen hadde funnet skatten hennes som hun hadde prøvd å gjemme så godt. Før de hadde tatt den fram, og tråkket på den.
Det var før rommet var blitt helt mørkt…

Nå sto hun her.  Utenfor den låste døren.
Ganske lik et nøkkelbarn, som kommer hjem til et ensomt hus etter skolen.
Ganske likt et barn som spiser nøkkelostskiver ved brødfjøla, etter å ha låst seg inn, mens hun venter på at mor skal komme fra jobb. 

Bortsett fra at NÅ var hun jo ikke lenger et barn.  Hun var en voksen kvinne, som skulle klyve av sykkelen. Låse den fast til smijernsporten. Stikke den lille blodige nøkkelen hun hadde i neven i det sorte nøkkelhullet, og skyve inn den tunge smijernsporten. 

Spørsmålet var bare om hun ved å åpne døren inn der, ville åpne døren inn til hjertet sitt igjen også..
Spørsmålet var om hun var KLAR for det… 
Spørsmålet var om hun ville føle seg innesperret på en annen måte, om noen fikk tilgang til HENNE igjen. Var det en ÅPNING? Med lykke og muligheter? Eller var det en avslutning?

 

Tenk at en liten gulfarget metall-bit kunne ha så mye å si for veien videre.

Hun tittet opp. Så det krøllete hodet til han som ventet på henne stikke ut gjennom det åpne vinduet. Han lente seg ut. Fregnene danset tango på bleke kinn, skjegget lunt og rødt, et smil som ingen ende ville ta…Den milde stemmen hans føltes som et varsomt kyss på pannen:

“Der kom du endelig! Som jeg har ventet på deg!”

 

 

(En liten reprise i travle tider: Denne lille novellen ble skrevet på stikkordene og assosiasjonene jeg fikk  fra leserne mine, da jeg la ut ordet NØKKEL og ba leserne assosiere.  Stikkordene blir triggere for historien som lå inni meg og bare ventet på å komme ut. Dette ble resultatet  )

 

#novelle #nøkler #fremtid

Om å velge den “letteste” veien…

 

Noen ganger tenker man at man har funnet en lur vei dit man skal.

 

Man har prøvd forskjellige veier…. Noen med mange svinger… Noen med flere grinder som må låses opp og skyves til side, før man kan klare å komme seg gjennom. Noen ganger er det rett og slett bare en smal og kronglete sti med busker og kjerr på alle kanter, som gjør at det kreves litt ekstra av en å klare å nå målet.

 

Så da blir man skikkelig fornøyd hvis man plutselig finner en lur vei. En vei som er litt kortere enn de andre. Den krever lite energi. Den gjør at man kommer fort fram. OG den får deg akkurat dit du skal, selv om du ikke må ofre blod, snørr og tårer på veien..

 

 

Da er det vel ikke så rart om man blir “bittelitt” muggen, og tramper “bittelitt” i beina når noen krever av deg at du tar en av de andre veiene? Eller?

 

 

#veier #mål #valg #muligheter #bestemmelser

 

Fikk en “hjelpende hånd” i parken..

 

Tenkte jeg skulle ta noen bilder med den nye toppen. Og i parken fant jeg hjelp. Den lille Tripoden man fester mobilen til, som jeg kjøpte for ikke lenge sider,  er jo super å “klistre opp” i et tre. Så den hjelpende hånden kom fra et tre 😉 “Hun” var litt ustø på hånden, så de ble ikke HELT klare. Men greie nok!

 

 

Toppen ble kjøpt på Outlet i går da vi var innom der. Og Outlet har jo billigere klær enn andre steder. Myk og god var toppen også, og kan i heldige stunder gi inntrykk av at man er litt brun… Hm..

 

 

Buksen ble kjøpt på B-young for noen år siden.  (Ikke spons, ikke reklame, -bare fakta)

 

 

 

 

 

 

 

#klær #antrekk #outfit