Flere grunner til å føle seg heldig i dag kanskje. Jeg startet ut i 10- tiden. Trasket og gikk et par kilometer for å komme til tannlegen. Dagen var fin. Crispy luft og knall blå himmel. Heldig. Hos tannlegen var det NULL HULL, og det var vel ikke bare på grunn av flaks og heldig liksom, men litt fordi jeg er flink med å ta vare på tennene.
Så gikk ferden videre. Jeg hadde lunsj-date med Heidi, Friluftsheidi.blogg.no. Og det er HER jeg føler meg heldig! Fy søren hvor heldig jeg har vært som har fått treffe så mange koselige folk gjennom bloggen. Jeg ante ikke at det ville bli sånn da jeg staret bloggen. At jeg skulle bli kjent med så mange fine folk som ville berike livet mitt rett og slett. Noen har jeg truffet flere ganger ute i “verden” og noen har blitt gode venner “der ute”.
I dag skulle jeg altså møte Heidi. Hun hadde jeg truffet 2 ganger før, men på en måte føles det som om jeg alltid har kjent henne. Hun er helt herlig! Åpen, lett å prate med, herlig humor.. ja du skjønner? 🙂 Jeg får skikkelig energi av å treffe henne, ler masse og føler jeg har fått skikkelig påfyll. Det er ikke det at vi bare berører temaer som er tull og fjas, så absolutt ikke. Det føles skikkelig meningsfylt å treffe henne, vi har litt like jobber og en del ting som er litt “felles” og likt, så skravla går lett om de fleste temaer. Men ÅÅÅ så godt å le skikkelig sammen med noen også <3 Jeg føler meg heldig som har fått bli kjent med Heidi, og får treffe henne litt av og til 🙂
Vi traff hverandre på Åpent Bakeri i Sankthanshaugen-området. Chiapudding og himmelsk god kake til kaffen.
Etter daten gikk jeg hjemover i høstværet, og tenkte med et smil om munnen at jeg er skikkelig, skikkelig heldig. Både i dag, og sånn generelt sett 🙂
Jeg har jo begynt å svømme som du vet. Ikke det at jeg ikke har svømt før liksom… Det er ikke mer enn kanskje 10-12 år siden jeg svømte fast. Men nå har jeg altså begynt å trene igjen med svømming. (Ja da…jeg skal ta opp treningen på Sats igjen også!! Snart..) Og det er jo SKIKKELIG bra trening. Alle sier jo det: skånsomt for kroppen, trener både styrke og kondis osv. Og jeg elsker det egentlig! Gøy!
Det er bare ET lite problem.. Det røde håret! Eller det vil si: Det røde FARGEDE håret… For en som farger håret hos frisør, og betaler i bøtter og spann for å få det så rødt, er det ikke et bittelite problem en gang.. For med hodet liggende i klorvannet i svømmebassenget en halv times tid, så er håret mer oransje enn rødt ganske så fort.. Så da svømmer jeg da, med lang hals for å få håret minst mulig i kontakt med vannet. Det GÅR det! Det er bare det at stillingen er SNABLA dårlig for et hode som mitt. Jeg våkner hver morgen etter svømmetreningen med skallebank.
At jeg er forfengelig?! Pøh! Det kan du sjøl være!
(Takk til Friluftsheidi for inspirasjon til innlegget, etter vår lille date i dag 🙂 )
Våknet og vekket fuglene sånn omtrent når det er på tide at de står opp. Så pusset jeg fjærene.. Mine altså. Slett hår i dag, sminke og avgårde til Nasjonalmuseet.
Møtte søsters der for å gjennomføre hennes bursdaggave.. LENGE siden den ble gitt, og heldigvis fikk hun “tatt den ut” nå 😀 Vi så på Asta Nørregaard (1853-1933) sine bilder. Hun laget ofte portretter i olje, pastell og kull. På vei til Nasjonalmuseet måtte jeg prøve det nye kameraet på mobilen. Jeg er ikke så kjent med det ennå, og litt usikker på om jeg har fått det i smartmodus ennå 😀
Veldig mange fine bilder. Jeg har vært på denne utstillingen før, men tror faktisk ikke jeg så disse bildene. Det er litt stort der nede, og noen ganger kan man gå seg litt vil l… nesten..
Været er som høstvær pleier å være her i Oslo. Litt sol.. og så plutselig litt regn.. Klarer å snike meg unna det meste av regn faktisk, og fikk meg noen kilometer i sol før utstillingen 🙂
En fin liten søndag!
Har du hatt en bra søndag? Hva har du gjort i dag? Eller ikke gjort? 😀
Jeg startet dagen med å flotte meg litt. Luksusdyret. Frisøren. IGJEN ja.. Denne gangen var det bare fikse brynene litt igjen, de trengs litt stell. Jeg gjorde ingenting med dem i det først 55 årene av livet mitt, så jeg har ikke så dårlig samvittighet for at jeg koster på meg sånt nå etter fylte 60. Håret har også fått lite “stell” opp gjennom, så å klippe luggen hos frisør og å farge og klippe tupper litt innimellom har jeg absolutt råd til nå. Spart i mange år! 😀
Men sånne luksusdyr må også gjøre litt Askepott-arbeid innimellom, så i dag har jeg ligget på alle 4 og gnidd gulv, mellom turene ute på Løkka for å svinse i gatene… 😀 Svinsingen har stort sett bestått i det nevnte frisørbesøket og handling av mat.. Ikke SÅ spennende. Og når vi skal ha fiskeburgere og ikke østers, krabbe eller biff til middag, så er det vel mer Askepott-schwung over den enn en middag verdig et luksusdyr.. Eller?
Fjas til side! Jeg er sulten! På fiskeburgere 😀 Man blir sulten av å skrubbe gulv. Snakkes!
Bildet over er fra en soloppgang på Karpathos (Hellas) i vår. Jeg tenkte litt på denne utfordringen, før jeg satte i gang. For egentlig er det vel ikke solen som går opp, men vi på jorda som beveger oss. Sola er jo ganske i ro… Men det kan se ut som den står opp, og det kan se ut som den legger seg. Jeg husker sjelden om bilder jeg har tatt er soloppganger eller solnedganger. Men jeg kan huske FÅ soloppganger.. Jeg er sjelden ute og får knipset sånne bilder så tidlig som sola vil opp. Og hva betyr det egentlig at den står opp….? Hvis jeg ikke ser den, fordi det er en litt skyet og disig dag.. betyr det da at den IKKE står opp? Jeg tror den står opp… Eller jeg tror at JEG beveger meg like fullt rundt sol og glede, uansett om sola har pysjen på en dag.
Derfor har jeg også valgt DETTE bildet. Fordi jeg husker det som en ganske så magisk morgen, som jeg senere skrev en novelle til.. Og et dikt
Ja… stort kortere kan ikke skjørtet bli, om man står på et eller to bein. Blir det kortere enn dette setter jeg foten ned… både bokstavelig talt og i overført betydning… 😀
Om jeg var nesten mutters alene på jobb i dag, så skulle fredagen feires så klart. Og i dag ble det ikke lang kjole, men kort skjørt altså. Nå tar jeg helg jeg også, avspaserer litt, siden det er NESTEN tomt her..
Noen tror at Salt, Pepper, Timian og Molte ikke er levende!! Vel.. de har kanskje litt lav puls… men er i høyeste grad levende.. Og noen gange er de de eneste som stiller opp!! Når høstferien er her forsvinner de jeg jobber med som dugg for sola. Så sitter jeg her alene da.. Jeg prøvde i går å høre om noen kom hvis jeg tok med sjokolade..Og NOEN kom…NOEN hørte etter… Så HEEELT alene er jeg så klart ikke nei.. For NOEN stiller opp!
Jepp… nå ligger det et lite smykke der ute og venter.. Nesten som perler på en snor er de små fine hendelsene jeg har i vente. Halve moroa er jo å glede seg litt! Så da gjør jeg det nå, sånn bittitelitt i forkant.. Om de blir sånn som man ser for seg er ikke så nøye, fine blir de uansett 🙂
Lørdag skal jeg til frisøren igjen. Det er jo alltid både koselig og deilig. Bli pleid litt samtidig som jeg skravler litt med Juliette på På Håret.
Søndag skal jeg kose meg med søsters antagelig
Neste uke skal jeg møte Friluftsheidi igjen. Det gleder jeg meg til, det var så koselig sist gang 🙂
Og neste helg er det full rulle med Kjersti og Co. Les Miserables og middager ute. DET blir en fin helg!!
Jeg kjenner det helt inn i magen at dette er ting jeg gleder meg til, fordi jeg vet det blir veldig fine øyeblikk <3
Hva er dine “glede-seg-til”-øyeblikk i dagene framover? Viktig å kjenne litt på dem 🙂
Poenget mitt er: Lev livet litt hver dag! Ikke nødvendigvis som om det var den siste, det kan nemlig falle litt uheldig ut. Hvis du gir helt f… fordi det kanskje ikke kommer så mange dager etter… Men vær bevisst dagene dine i alle fall! Lev litt ekstra med tanke på å gjøre hyggelige ting. Vær sammen med folk du liker, så ofte du har mulighet. Unn deg en kaffe og kake på kafe, i stedet for å bare ha fokus på de store tingene der framme.. Ta deg en tur og kjenn på den friske høstluften. Se på morgendis, soloppganger og høstløvet som begynner sin dans over slitne gressplener. Nyt at du er her! Sammen med naturen og menneskene i den.
For ingen vet hvor lang tid vi får. Ingen vet hvor langt framme DER framme er… Så hvorfor ikke være HER og NÅ?
Jeg har hatt fri, tatt det med ro, vært ute og spist med Hr Frodith og kost meg litt ekstra, på en helt alminnelig onsdag. For jeg er HER og NÅ, og det er alt jeg vet 🙂
Ja… hvis du ikke visste det: Digitalministeren er MEG! I Corona-perioden, med hjemmekontor, digitale “utfordringer” og “rive-seg-i-håret”-tilstander for noen fikk jeg altså kallenavnet DIGITALMINISTEREN. Og det var, som du kanskje har forstått, fordi jeg var det HELT motsatte. Det var jeg som rev meg i håret og klikket i vinkel hver dag. Men jeg lærte meg noen småting..Jeg lærte meg mer enn jeg hadde kunnet fra før…
Spørsmålet er om “digitalministeren” må gå, når jeg faktisk trenger en hel uke før jeg tør å åpne den nye telefonen jeg har fått, fordi jeg gruer meg sånn til å avslutte den gamle og få i gang den nye. Jeg ventet en hel uke, siden jeg hadde en hel dag “fri” til å bale med dette. Selv med all verdens hjelp fra Hr Frodith er dette et mareritt. Tusen spørsmål om det ene eller det andre. “Vil du SÅNN eller SÅNN”, og man MÅ svare før man kommer videre… Apper må aktiveres på nytt… og husker man alle passordene?
Vel.. verste biten er over, og jeg har fått i gang mobilen, og fått tatt noen bilder for å teste litt. Så klart må jeg komme i gang med flere bilder av naturen, for å se hvor godt kameraet er.
Telefonen er elegang, og litt fin for meg. For selfier og antrekksbilder er det bare å finne en “kant” å sette den på. For dette er en flip-telefon. Mangler bare etui til alle kortene mine ved siden av, siden jeg ikke har noe deksel hvor det er inkludert.. Bare DET er en forandring.. Ja.. Du vet jo hvor glad jeg er i forandringer… 😛
Jeg er fornøyd så langt 🙂 OG gir digitalministeren en sjanse til…
