… gitt ALT på trening (selv om det virker som bare oppvarming for noen), når du omtrent må hyre noen til å bære sekken din hjem fra treningsstudioet og det viser seg plent umulig å få flasken med vann opp mot munnen siden armene er laget av spagetti..
Litt spent på hvordan det går på jobb i morgen med tegnspråk og alt… 
Et stadig tilbakevennende tema: Hjernen driver med heftig motarbeiding innimellom..
Når det gjelder “forsetter” om å ikke spise godterier- “Hun andre” har en annen hjerne, og kommer innom hver dag klokken 18. Ja…mulig det er min egen hjerne, egentlig, men du skjønner greia. Resultatet er det samme: Mengder av snop inhaleres i timene før sengetid…
Det samme gjelder trening: Lover dyrt og hellig på kvelden at i morgen MÅ jeg trene, spesielt siden det blir så mye snop på kveldstid.. Når jeg våkner sitter “hun andre” og lurer inne i stua når jeg kommer fra soverommet, og kommer snikende fram så fort jeg har fått i meg en kopp kaffe:
“Du trenger vel ikke det der treningsstudioet…. Det er jo så fint vær i dag… Den ryggen din er vel ikke helt god? Og den stien på øyet, blir ikke den verre av trening?”
Hun hvisker i starten, innsmigrende.. Og jeg skjønner fort at her gjelder det å få på seg treningstøyet før hun får skrudd opp volumet…
Vi snakkes! Jeg må gå før hjernen våkner skikkelig!
Jeg er jo ei landsens jente egentlig jeg. Vokst opp på Vestby, hvor det ikke var så mye annet en gårder og skog da jeg vokste opp.. (overdriver LITT da.. ) Selv om jeg nå har bodd mange flere år i Oslo, og elsker å bo her, så kjenner jeg at jeg “kjenner meg igjen” når jeg kommer til småsteder som minner om der jeg vokste opp. Deilig. Frisk luft, mange jorder, skog, blomster, små bekker og markjordbær i grøftekantene.
Reiste til Spydeberg i dag, for å gå tur og ta en kaffe på “Stasjonskafeen”. Et nytt konsept på noen gamle stasjonsbygg. Kafeer med mye godt i.
6 km med Mammaen til Lille Supermann gjør godt. Det er alltid godt. Ting faller liksom litt på plass når vi treffes. Vi lufter det vi har på hjertet, og veldig ofte tenker vi ganske likt. Bare DET er jo deilig av og til, å vite at noen tenker som en selv. Så: alltid godt, alltid påfyll.
Mye fint å se på Spydeberg: Grønn-grønn skog..
Og litt høstlige innslag i lyngen..
Flotte gule jorder, med stier det var LOV å gå på..
Gamle graver..(Hylligraven)
Gamle gårder, med skigarder rundt..
Og helt til sist var det chiapudding og kaffe på Stasjonskafeen 
Når street-arten flytter INN, i stedet for å henge ute, så får det jo et helt annet uttrykk så klart. Noe av det rebelske forsvinner jo. Det er ikke lenger bare en “ung jypling” som har bedrevet “hærverk” med sprayboksen sin i nattens mulm og mørke.. Det får mer preg av noe stuerent, selv om budskapet er det samme i bildene. Det litt rebelske ligger fremdeles der, men et litt annet publikum kanskje får tilgang til det på denne måten.
Mange street-art-kunstnere har ikke villet bli anerkjent av det kultiverte Norge. De liker rollen de har hatt og har som “rampen i klassen”. De har hatt et annet poeng med kunsten sin.
Jeg liker at de flere steder har flyttet inn. Også! For det er jo ikke sånn at de slutter å male ute, de har bare kommet inn også. Og noen selger til og med ganske bra etter hvert, etter mange år som anonyme som har levert varene utendørs under pseudonym.
På Kunsthallen Street-art Norge har det åpnet ny utstilling: Street & Urban Art 2025. Den åpnet i går. Jeg er som kjent en “street-art-hund”, og ville få med meg utstillingen. I helgen var den gratis til og med.
Mye forskjellig, og jeg har bare plukket ut en liten brøkdel av det som var der nede. Dra dit å se selv.
En av kunstnerne, Thomas Blix, sier så vakkert om malingen:
“When I paint, I think of the canvas as the rhythm, the paint as the instruments, and the brushstrokes as the words. When I bring these elements together, I create a visual artwork in the same way a composer creates a melody”. Bildet hans er over her.
Det var mye fargerikt og fint å finne der så klart.
Disse to bildene likte jeg kjempegodt. Når man bruker elementer av et uttrykk for å sette sammen noe til et nytt uttrykk. Kunstneren het Geeky, Ivan “Geeky” Mondaca Trykk på linken så finner du ut mer om han.
Bildet under her het “Money Lisa”, og en kunstner kalt Pez sto for dette.
Det som var ganske spennende var så klart bildene til den ganske så kjente Street Art- kunstneren DOLK. Han var det jo få som visste hvem var før i 2018. Malte under pseudonymet DOLK, men heter opprinnelig Andreas Hamran Færø. Han ønsket ikke at folk skulle vite hvem han var, fordi han ville unngå politiet og ønsket ikke å bli kjendis. Siden 2004 har Dolk jobbet, malt og stilt ut flere ganger sammen med Banksy.
Dette bildet heter: “Remote control”
“Girl with teddy”
“Suicide painter”
“Last Mona”
Det anbefales å ta seg en tur dit å se utstillingen. Jeg synes jeg fikk skikkelig påfyll
Liker du street-art?
Ute eller inne? Hva er best?
#dolk #Thomablix #streetart #streetartnorge #kunsthallen
I dag var planen klar: En tur langs Akerselva og en tur på galleri.
En tur langs Akerselva kan inneholde litt av hvert. En haug med små hverdagsligheter. De er jo fine nok i seg selv. Jeg kan se dem HVER gang jeg er på turen min, men vakkert er det uansett.
Elva…
Endene….
Fossen…
De er der hver gang jeg rusler mine turer. Men fint er det uansett. I dag var det noen små opplevelser jeg ikke er så vant til som gjorde de små hverdagsøyeblikkene litt ekstra fine:
Jeg så en øyenstikker, og klarte å få fotografert den før den stakk sin vei. Det er sjelden jeg får gjort
En jente/dame drev med øvelser i denne ringen i det jeg var på vei forbi. Luftakrobatikk. Jeg stoppet opp og så. Hun hadde en hel liten “forestilling” mens ringen snurret rundt og rundt. Fantastisk flott. Jeg tok ingen bilder, synes ikke jeg kunne det uten å ha spurt henne. Ga henne en tommel opp, før jeg gikk. Skikkelig gøy å se!
Da jeg var nesten hjemme var det to små gutter som stoppet meg. De hadde fått trøbbel med sykkelen sin, og lurte på om jeg kunne hjelpe. Jeg kan lite om sykler, og det sa jeg. De klarte ikke helt å forklare hva som var problemet heller. Men INGEN hadde slått seg i alle fall, og pappaen kom visst litt oppi veien. Så det fikk gå. Det var en koselig liten hendelse. Ikke så ofte man snakker med folk rundt seg, verken store eller små. Og det BURDE man
Jeg gikk til sist innom Street Art Kunsthallen siden de har en ny utstilling.
Fortsettelse følger 
For meg er nok ikke “typisk sommer” det å bade eller ligge å sole seg på en strand. Det er heller ikke det å sitte på en uterestaurant å ta seg en pils. For noen er kanskje typisk sommer å reise langt av gårde til eksotiske steder, for det er om sommeren man har tid til det. Heller ikke er sommeren jordbær med fløte på eller grilling på stranda.. Hm… høres veldig rar ut merker jeg..
Nei, for meg er nok mest TYPISK SOMMER en kortreist tur til en liten norsk by ELLER en tur på fjellet. Det har jeg gjort de siste somrene mine i alle fall
Ellers er nok typisk sommer også for meg: KJOLER.
Å svinse rundt i byen med kjoler i alle mulige lengder og farger. Behagelig i en by hvor svetten nærmest renner oppover innimellom, på grunn av de varme bygatene…
En siste ting som også for meg er typisk sommer er skyggebilder… av kjoler…eller andre saker…
Jeg elsker, når jeg er på mine runder i byen, å fotografere skyggebilder.
Og dette var så klart mitt innlegg til helge-utfordringen hos Utifriluft: Typisk sommer
Hva er typisk sommer for deg?
(Les også gjerne om min manglende viljestyrke i enkelte sammenhenger… )
I dag har jeg vært på jobb. Skulle egentlig vært på tirsdag, men på grunn av den stien på øyet utsatte jeg det til i dag. Så fikk det blitt litt bedre.
Solbrillene har vært gode å ha den siste uken. Både for å beskytte øynene litt, mot sand og vind og sol så klart. Men det er også litt deilig å ha en “maske mot verden” når man går rundt føler seg som en “dass”. Med en stor “kvise” på øyet ser man ikke særlig lekker ut. Utseendet er jo ikke alt som det heter, og det er jeg VELDIG enig i. Uansett, jeg liker å føle meg LITT ok i det minste. Og med den “ommøbleringen” i panna, som dere ikke ser, men som jeg kjenner på hver dag, så føler jeg meg ikke så veldig lekker i utgangspunktet. En “kvise” på øyet var liksom bare dråpen…
Jeg har lurt hver dag på om jeg kunne sminke meg litt for å føle meg litt bedre. Siden skorpen på øyekanten ennå ikke er borte er det ikke noe lurt. Det er ikke bra for stien. Kan gjøre ting verre osv.
Men da kom den rare tanken:
Kunne jeg i dag når jeg skulle på jobb sminke de ANDRE øyet… ? DET øyet er jo ikke sykt…. Jeg lot det være
En annen rar tanke som har tittet innom i dag er hvor UTROLIG dårlig utholdenhet jeg har på enkelte saker. Ta for eksempel snop. Du vet jo at jeg er flinkeste jenta i klassen fram til kl 18, når det gjelder å holde seg borte fra snop og kjøre en megasunn linje. Mens jeg derimot etter 18 blir nærmest overtatt av “noe” utenfor min egen kropp. Jeg skifter personlighet og kommer helt på “kjøret” når det gjelder snop. Kaster innpå med begge hender.. (Les “Når hun andre tar over”).
Så hva er dette da? Hvordan er det mulig å klare å være SÅ lite utholdende? HVER DAG?
Og som ikke det var nok, så har jeg undersøkt litt mer rundt dette med mat som ikke er bra for hva man kaller en litt “irritabel tarm”. Magen min gjør opprør mot en del forskjellige matvarer. Legen mente jeg burde prøve å følge sånn FODMAP- diett (google selv). Det orket jeg ikke! Det var for krevende, siden det ikke er noe logikk i dette. Det er ikke sånn at all frukt er dumt, og alt av grønnsaker bra. Det var heller ikke sånn at alle nøtter trigger en dårlig mage, og at alt av korn er bra for magen. Nei da… det er mer sånn at druer er bra, men ikke mango… Appelsiner er bra, men ikke eple osv.. Hvordan i himmelens navn skal jeg lære meg dette? Gå rundt med en liste??
*himle med øynene
Vel… noen dager nå har jeg vært skikkelig flink og funnet ut og kjøpt inn både det ene og andre som er LURT for magen. Og så har jeg spist og kost meg… fram til jeg i løpet av dagen liksom ikke ORKER å følge dette regimet..
Altså igjen en veldig stor brist i viljen etter kort tid..
Kan noen si meg hvor man får kjøpt seg en god porsjon mer utholdenhet?
Bare noen små, rare fredagstanker..
Husker du jeg var ute og luftet snuten på Lille rare Løkka her for noen uker siden, og “ramlet over” en merkelig bakgård? Den gangen var jeg veldig opptatt av hva dette Hotel Havana var for noe. Vel.. det har jeg ikke helt fått grepet på ennå.. Men det jeg derimot HAR fått mer info om er hva som ellers er der inne.
I dag stoppet jeg en person som var på vei inn der, og spurte rett og slett: “Hva ER dette for noe? Hele dette her?” Jeg peivet med armene, og pekte i alle retninger på bilder og skulpturer og gården… Og svaret var at det er en “vanlig bygård” hvor folk bor. Det er et catering -firma der, men alle bildene… DE er det en av beboerne (etter hva jeg forsto) som står for. Det er altså en lokal kunstner, Munch Malo, som har stått for utsmykningen av hele oppgangen der. Han har en forkjærlighet for Edvard Munch som du sikkert forstår. Jeg legger ved link til hjemmesiden hans, så kan du lese mer om han. Det virker som en spennende kunstner
Jeg leser inne på siden hans at dette er hans galleri: “Galleriet i Gangen”, og at det kom i stand fordi Munch Malo ønsket å ha et galleri der, og fordi gårdeieren syntes det var helt greit. Sånn er Løkka! Herlig!
#kunst #munchmalo
Planen var klar fra mårran av.. Det måtte bli topptur, og helst før det ble for varmt.
På med tursko, og i fullt “klyv” oppover hellinga.
Floraen var det ikke noe å si på. På veien mot toppen er det alle mulige planter.
Det var ganske kupert og ulendt oppover mot toppen, så viktig å se hvor man satte foten…
Sånt kan man jo bli svett og sliten av..
På veien mot toppen så jeg mange sjeldne dyr… De var nok typisk for faunaen i dette området..
Og noen var helt spesielle, en ny art som har bosatt seg de siste årene i dette området..
Jeg fortsatte klatringen med friske fraspark…
Og selv om man blir sliten, ja til tider helt GÅEN…
Så er det liksom verdt det når man når toppen… Og får DEN utsikten! 100 m o h. (Hvor mange høydemeter jeg har klatret er ikke noe å snakke om…)
På vet ned fra toppen stoppet jeg og spiste nisten min på et stille og rolig sted, med aldeles nydelig utsikt..
Det var toppturen sin det tenker jeg!!
(Det ble i alle fall 5,8 km før kl 10, og hodepinen forsvant)
Skulle tro jeg vokste opp her i byen, og på “Løkka”, men det gjorde jeg jo ikke. Jeg er jo ei landsens jente fra Vestby opprinnelig. Men jeg har bodd nesten hele mitt voksne liv i Oslo, og da mesteparten på Grunerløkka.
Det er en så sjarmerende bydel at jeg ikke blir lei liksom, selv om jeg trasker i disse gatene dag ut og dag inn. Siste året har jeg vært mye hjemme, lite på jobb, og har tilbrakt noen timer i gatene her for å si det sånn. Og flottere plass finner man ikke, spør du meg: Søndagåpne butikker, mange spennende spisesteder, restauranter, klesbutikker gallerier osv.
De to siste dagene har jeg bare vært så vidt utenfor døra, men likevel er det mye fint å se:
Spennende skygger på veggen i Schous-gården.
Artig flyttebyrå hjemmehørende på Grunerløkka. HVIS jeg skal flytte noen gang, så blir det med DEM!!
I dag hadde jeg avtalt å spise med Anna-Lena. Middag. Hun ville gjerne prøve denne: Jamals Falaffel. Det er ikke en restaurant, men litt mer gatekjøkken preg. To bord inne. Og noen stoler på utsiden. Men tanken er at man kjøper og tar med seg. Vegansk. Trykk på linken og se!!
Jeg trodde jo ikke jeg likte sånn mat! Jeg så det sto mange rare ingredienser, og da jeg så ordet DRESSING ble jeg jo helt skrekkslagen. Jeg hater jo dressing! Men på vegansk mat er jo alt annerledes. Tahini-dressing er jo laget av sesamfrø, det er jo noe helt annet.
Dette var SKIKKELIG godt! Smakfullt, helt sikkert sunt, og jeg hadde en glad mage etterpå Dit skal jeg igjen garantert!
Vi tok med maten og satt oss ved Akerselva. En veldig koselig stund med Anna-Lena. Skravling og kos, mens vi tittet på livet som skjedde både langs elva og PÅ elva i dag
En HAUG med kajakkpadlere på vei ned elva. Så ut som et kurs, siden de var så veldig mange.
Og en litt mindre gruppe på Zup-board på vei oppover elva.
Sjarmerende liten bydel ja?
