Jeg satte meg i salen en gang til i dag… Galopperte oppover gatene, for å finne riktig jordsmonn. Leire. La nærmest ørene ned mot bakken for å lytte etter hovene til hestene. Ja…altså hestehovens…. Men stille som i graven… Ikke så mye som et lite vrinsk en gang.. Og i alle fall ingen gul man å spore i grøftekantene…
Jeg ser rimelig kvikk og grei ut, synes du ikke. Ser ut som jeg har litt futt i meg, ikke sant? Sannheten er at jeg på dette bildet kommer fra trening og er egentlig HELT GÅEN, og så vidt klarte å gå… Jeg blir altså SKIKKELIG sliten av treningen for tida. Litt av årsaken er nok at jeg ikke er der ofte NOK.. En gang i uka, er ikke nok til å kjenne særlig framgang. Bare holder meg ca på samme nivå. og det er ikke å kimse av det heller.
Her også, ser sprek ut. Og litt mer futt var det nok her, det var jo FØR trening. Men kl er 8 og jeg er ikke SÅ full av piff som jeg prøver å gi inntrykk av 😀
Avsluttet en fin søndags formiddag med en kjapp kaffe på kafe.
Og snakket med Ladyaugust på telefon. Det var skikkelig lenge siden så det var fint å høre stemmen hennes igjen 🙂
Nå blir det dusj og mulig litt mer snutelufting. Sola er her og jakten på hestehov fortsetter 😀
Siden Margrethe har utfordring denne helgen med temaet “Båt i solnedgang” fikk jeg lyst å vise noen litt sære andre ting i solnedgang. Noen har jeg fotografert på oppdrag fra leserne mine: “Sykkel i solnedgang” blant annet. Mens “Busskur i solnedgang bare ble knipset fordi jeg synes det var så vakkert, da jeg kjørte forbi der når jeg var i Tromsø for et par år siden 🙂
Bussen til Hvervenbukta for å treffe søsters. Himmelen blå, og 10 varmegrader MINST. Hadde med niste og sitteunderlag.
Det handler mye om svaner her for tida! På bloggen. Har jo nærkontakt med svaner nesten hver dag. Jeg hadde håpet på litt flaksing fra disse to, da blir de så fine. Men de lot vente på seg. Og jeg ventet og ventet… Og ingenting skjedde. Ville jo ikke at søsters skulle gå fra meg oppi der heller 😀
Yrende fugleliv i dag ved Hverven.
Jakten på hestehoven fortsetter. Søsters mente hun skulle finne noen til meg… Men ikke EN her heler. Men snøklokker fant vi 😀
Lørdagsbaderne var på plass og tok sitt ukentlige bad 🙂 Herlig vårdag, og mye å glo på mens jeg pratet med søsters 🙂
Smurte meg med faktor 30. Skulle vel unngå de verste solskadene da…
Gikk gjennom VIgelandsparken i dag også på vei fra jobb. Brukte god tid. Hvis man har TID er det utrolig hvor mye fine bilder man kan få av dyr. Nå er ikke bildene under noen ekstreme blinkskudd akkurat, men jeg har fått noen blinkskudd tidligere, ved å sette meg ned å være KLAR til akkurat rette øyeblikk. Og disse ble jo ikke SÅ verst heller 🙂
“Jasså! Så der står du og glor… i dag igjen!! Men noe mat har du vel ikke med deg! Pføy!!”
“Så da får jeg bare stikke ned HER og hente noe… Mat SKAL jeg ha!!” (Stilig bilde??)
“Yummi!”
“OK!! Hvis du BARE skal stå der med rumpa i været og snorkle etter mat, så gidder i alle fall ikke JEG å henge rundt her mer!! Bye-bye!”
Nesten ALT er fint i solnedgang… Eller soloppgang. Den glødende fargen som oppstår i de siste minuttene når sola er på vei ned…eller opp, gjør det meste ganske så spesielt. Elg i solnedgang. Kjærester i solnedgang. Tre i solnedgang. Rotter i solnedgang… Det BLIR fint. Silhuettene mot den vakre bakgrunnen gjør det hele mystisk og magisk
Så også: BÅT i solnedgang. Eller BÅTER, som i flertall…
Bildene her er knipset i Tønsberg for noen år siden, og som de solnedgangsjegerne vi er, jeg og søsters, så ble vi stående der lenge og vel for å få med oss alle nivåene av solnedgangen.
Det har jeg! Både hjemme og på jobb så klart. Jeg så INGEN andre på trikken og banen med to forskjellige sokker. Men på jobben var det fullt av folk med to ulike sokker <3
Og hva betyr det å rocke sokkene? Vel… du har på deg to forskjellige sokker for å markere at det er Verdensdagen for Down Syndrom i dag.
Denne gåsen kom traskende opp på plenen i Vigelandsparken, og stilte seg opp for meg. Tror han skjønte at han ville bli blinkskudd og bloggstjerne hvis han bare viste seg på sitt aller beste 😀 FIN! Han stirrer jo på meg 😀
Jeg? Utrydningstruet jeg? Hm… Nei…ikke helt det. Trenger bare noen justeringer så er jeg fremdeles levedyktig som få! 😀 Om enn litt vårblek om nebbet..
Nei… men den som ER utrydningstruet er hestehoven! Helt sant! I alle fall her i byen. Jeg har gått gjennom hver park, og hvert gress-strå, og de finnes ikke EN!! Jeg tuller ikke! Og det er nemlig ikke sånn at det ikke FINNES blomster her i byen.. Nei da…
Noen av dem er riktig nok inne, som denne som var kommet fram på bordene på kafeen jeg var på i dag, leeeenge før påske…
Men det er også blomster ute… Massevis av blomster.. Jeg er klar over at dette antagelig har vært hageblomster, selv om jeg vet lite om blomster. Disse fine lilla blomstene, som har sneket seg ut av hager hvor de har vært stengt inne bak høye gjerder. Sneket seg nedover bakker og skråninger, for så å bosette seg et annet sted.
Så fikk jeg øye på disse fine gule, og var HELT sikker en liten stund, på at jeg hadde funnet hestehov. Men ved nærmere ettersyn var det jo overhode ikke det.. HVILKEN blomst det er? Aner ikke! Sikkert en “rømling” dette også 😀
Jeg har vært hos hodepinelegen i dag. Her snakker vi lege som tar seg god tid, lytter, ser meg og mine greier, forklarer, og tar meg på alvor. Det er faktisk en veldig god følelse. Han har allerede skjønt at jeg lider av “flink-pike-syndromet” og at det kanskje er noe av problematikken. Så med integritet og kunnskap forklarer han meg hvorfor ting er som de er og hva jeg bør gjøre.
Da jeg kom av trikken etter å ha vært hos legen, fant jeg dette kunstverket. Hadde ikke sett den før, som jeg kan huske i alle fall. Den het: “What money can buy”. Jeg liker å see på kunst. Jeg liker å tolke det jeg ser. Og ser jeg en tittel får jeg av og til en aha-opplevelse: “Å ja…selvfølgelig”
Her ble jeg bare i stuss… “What money can buy”? Som i avkappede armer og føtter? Som i 3 kropper på et spisebord? Kan de være et måltid? Hm….
Men et fint lite øyeblikk det også. Jeg har sett litt kunst, jeg har tenkt noen ekstra tanker 🙂
På vei hjemover i strålende solskinn. Tittet rundt meg som jeg alltid gjør. Plutselig fikk jeg øye på noe i sidesynet… Eller “oversynet”?
Ser du noe spesielt i dette bildet?
Enn nå da? Titt inn vinduet 😀
Herlig! Morsomt øyeblikk.
Så var det tid for kaffe latte og chiapudding. Dagens lunsj!
Dagen så langt har gitt meg noen nye tanker. Om livet og framtiden. Men også om de små NÅ-ene jeg omgir meg med hele tiden 🙂