Stille lister morgenen seg inn på tykke raggsokker

 

Stille lister morgenen seg inn på tykke raggsokker
Stille lister natten seg ut med med svart regnjakke, 
for så forsvinne oppover gaten
Stille sitter jeg i vinduskarmen
titter ned på den våte asfalten som er i ferd med å bli tørr
Fordampe

Stille tar dråpene plass
på innsiden av hodet mitt
Trenger ingen paraply
Trenger ingen lommetørkle
Men dog

 

 

 

Morsomste bloggen!

 

I min tid som blogger har jeg lest utrolig mange blogger. Jeg leser hver dag en liten haug av blogger. Det er mange faste jeg følger, og de bloggene leser jeg hver dag. Det er et hav av blogger der ute, og det SKAL det være spør du meg. Jeg liker veldig godt at det er så mange forskjellige blogger. Det er på en måte noe for enhver smak. Det er jo det andre viktige perspektivet her, det finnes jo utrolig mange forskjellige lesere!

 

Det finnes derfor ingen type blogg som er mer “riktig” enn noen annen. Det er bloggerne selv som bestemmer hva de vil skrive om, og derfor finnes ingen “fasit” på hva som er en god blogg eller god blogging. 

Man har moteblogger, interiørblogger, matblogger, håndarbeidsblogger, samfunnsblogger, fotoblogger, hverdagsblogger osv. Men i det store og hele har jeg ikke sett mange MORSOMME blogger. Blogger og blogginnlegg man kan LE høyt av.

Men det finnes EN, og han har jeg lyst til å trekke fram i dag: Fullstendig kaos!

 

 

 

 

 

En mann i sin beste alder, med et morsomt syn på livet virker det som. Han har sære interesser, og står HELT inne for det. Han skriver om utrolig mye rart på bloggen sin. I tillegg så legger han ut vlogger med ulike temaer. Både blogginnleggene og vloggene har de rareste temaer innimellom. Fullstendig kaos skriver ikke så ofte blogg lenger, men de gangene han legger ut noe så bare MÅ jeg inn å lese. 
Han har en underfundig måte å skrive på. Noen ganger virker han “blodseriøs” i omtalen av helt KLIN KOKOS saker. Der er det ingen latterkramper på egne vegne, og denne seriøsheten gjør at det også blir skikkelig komisk innimellom. 

Fullstendig kaos forteller også litt om hvordan det er å ha Asperger. Han skriver informativt om sin diagnose, men også DET gjør han på en morsom måte i mine øyne.

Fullstendig kaos er garantert den morsomste bloggen på blogg.no, spør du meg. Og nå er jo dette MIN blogg, så da får dere min mening 😀 Anbefaler på det varmeste å lese seg gjennom noen innlegg hos Fullstendig kaos, hvis du ønsker å le høyt og hjertelig av noe lesbart. 

 

Jeg har nok anbefalt Fullstendig Kaos før også her på bloggen. Og jeg hadde for mange år siden en egen kategori som het Blogganbefalinger, hvor jeg anbefalte blogger stadig vekk.  Nå er det en annen blogger, Kjerringtanker, som utfordrer oss til å drive litt framsnakking av andre bloggere.
Jeg har flere på min liste jeg, siden jeg liker ganske mye forskjellig.  men her var altså den jeg ville starte med 🙂

 

Kos deg!!

 

Magisk høst

 

Det er mye ved høsten som gjør meg glad. Både utendørs og innendørs. Fyrverkeriet av farger gir en skikkelig energi-innsprøytning etter ulne, grå dager med smak av regn.
Bildene jog diktene jeg har skrevet tidligere, beskriver noe av gleden ved høsten. Det er godt å vite at vi har mesteparten av denne tiden FORAN oss.

 

 

 

Det skal bli mange fine dager, hvor man kan danse i løvet med høstfarget kjole.
Det skal bli mange fine dager med nistepakke og varm kaffe på tur.
Det skal bli mange fine dager

 

 

Duggvåt morgen


Duggvåt morgen

Duggvåte perler i gresset..

Snart skal de pryde håret hennes…

Nesen trykket mot ruten..

Dråper på nesen, dråper på vindusglasset..

Fine små veier mot vinduskarmen..

 

Lusekofte og pyjamas..

Bustete hår…

Kalde skritt  mot linoleumsgulvet…

Raggsokker og kaffekopp  i hånd..

Tar plass ved siden av nesen hennes…

To neser trykket mot ruten..

To dråper på vindusglasset..

Renner stille nedover hver sin vei …

Kommer sammen til EN dråpe..

Som en diamant i halsgropen hennes..

 

 

 

 

Når dørene lukkes

 

Når løvet danser tango mot bakken….

Når lyden av raslende lønneblader mot asfalten høres ut som Riverdance

på en fantastisk scene …

Når små dugg-dråper lister seg forsiktig over gresset hver morgen…

som for å forberede seg….

Når lyden av hvinende hoppe-tau-stemmer er trukket på innsiden av bygårdene…

Når dørene lukkes…

Da er det høst da…

 

 

 

 

 

Jeg har en viljestyrke som ikke likner grisen!!

 

Noen ganger har jeg en viljestyrke som minner om grisen… Jeg klarer ikke stå i mot noe som helst når det gjelder snop f eks. Det har du sett HER. Så der likner jeg altså grisen som bare det, hvis jeg skal ta utgangspunkt i det velkjente uttrykket: “…. som ikke likner grisen”…

 

 

Men altså i de fleste sammenhenger har jeg en viljestyrke som “ikke likner grisen”. Det betyr at jeg HAR masse viljestyrke. Ta for eksempel trening: Når jeg har bestemt meg for å trene så GJØR jeg det!! I dag hadde jeg overhode ikke noe lyst til å trene. Først på jobb, og SÅ på trening. Det kan vippe noen og enhver av pinnen å måtte gjøre begge deler. Men jeg var FAST bestemt  på at i dag SKULLE jeg!! Så med bein som beveget seg som om det skulle være tyggegummi under skosålene, ankom jeg omtrent som en umotivert snegle på Sats i 14-tida. Jeg SLEPTE meg omtrent inn, med armene hengende etter meg og med senket hode.. Men jeg gjennomførte!! En treg snegle, som ikke liknet grisen der altså!!

 

Sånn er jeg med en del andre ting også: Jeg er STA på en måte. Jeg kan ikke “finne meg i” å gi etter for hun med de “svarte englevingene” liksom… Ta for eksempel å slutte å røyke. Jeg røyket til jeg var 42 ¨år. Det å skulle slutte å røyke visste jeg ikke ville bli noe problem den dagen jeg bestemte meg. Vil man nok, så klarer man det. Og sånn ble det. Jeg sluttet på dagen og synes ikke det var noe vanskelig. Jeg VILLE jo slutte. Og jeg prøvde aldri å slutte før jeg VIRKELIG ville. 

 Så jeg KLARER når jeg har bestemt meg for noe! 
Deg gjelder bare å få bestemt seg da….

“Legg ikke nøkkelen til din egen lykke i andre sin lomme”

 

“Legg ikke nøkkelen til din egen lykke i andre sin lomme” (Sitat: Ukjent)

 

 

Mye er sagt om lykke og eller ikke-lykke.
Det er lett å tenke at det er noe “utenfra” som styrer dette. At man har lite påvirkning på hva som skjer av lykke eller ikke-lykke. Den og den har gjort ditt eller datt, og det er grunnen til at jeg er lei meg. Jeg kan jo ikke bli glad igjen, hvis ikke denne andre endrer seg. Som om nøkkelen til lykken altså skulle være forlagt i noen andres lommer, og man sitter og venter på at de skal som ved et trylleslag komme forbi å låse opp.

SKJEBNEN får også innimellom “skylden” eller “berømmelsen” for det som skjer. Det er SKJEBNEN, det SKULLE jo bare skje. Jeg har null og niks jeg skulle ha sagt.

 

Men er det ikke sånn da, at noen ting kan andre folk eller denne SKJEBNEN være igangsettere av, men det er ikke de som bestemmer hvordan man reagerer, handler eller føler i forhold til dette. Det er vel en selv som bestemmer hvordan man TAR DET som det heter.

Nøkkelen til lykke, glede eller i det minste harmoni sitter man med i egen lomme spør du meg. Det er bare å ta hånden ned i lommen, fiske opp nøkkelen når man er klar og “låse opp”. JEG vil i alle fall ikke gi noen andre ansvaret for verken min lykke eller ikke-lykke…

 

 

Siste ordet- som skorpe på sår

 

 

 

Skorpe på sår
Må bare klore det vekk en gang til
Det klør
Det må vekk
Det blør

 

 

Siste ordet trigger
Må bare svare
Det klør og irriterer
Det må vekk
Siste ordet

 

 

Igjen står et nytt sår
Igjen står et nytt siste ord

 

 

“Kom inn og spis!”

 

Jeg liker å skrive dikt som du vet. Ulike ting trigger fantasien min og setter skriveprosessen i gang. Det kan være en følelse. Det kan være et ord. Det kan være et bilde. Årstidene som skifter er ofte med på å sette i gang visuelle bilder i hjernen min. Jeg har skrevet noen dikt om høst-temaet. Høsten er slett ingen favoritt-årstid, men den setter i gang mange tanker med sitt fargesprak. Her er et dikt jeg skrev i 2017, som beskriver både høsten og barndommen: 

 

“Kom inn og spis!!”

Mødrenes stemmer i falsett

Ut vinduet i høstsolen

Får-i-kål-eim snikende forbi tørkestativene

“Tilslørte bondepiker” som ventet med beina dinglende fra kjøkkenbenken

 

“Kom inn og spis!!”

Små skritt i gummistøvler

Plask i sølepytten fra i går

 

Sol i hjertet

Sauen kilende i nesen

Smaken av bonde-jenter med krem på friskt i minne

Smaken av høst…

 

 

 

#dikt #høst #assosiasjoner

To – fire – seks

 

 

 

 

To.…. som ikke var der…

 

Fire…. som aldri kom…..

 

Seks….som sov da alt skjedde

 

Et lite tankespinn rundt ordene: To-Fire- Seks, som er helgeutfordringen hos Utifriluft

 

 

 

Her finnes ingen høstmonstre!

Mange kjenner høstmonstrene skrape på leggen når dagene blir kortere og mørkere. Har man lett for grave seg ned litt, så er høsten og vinteren en god “unnskyldning” for la seg bli der nede i grøfta. Man skylder på høntmonstrene. Som om de skulle være ekte, og eksistere UTENOM en selv…

 

 

 

Vel…her finnes ingen høstmonster. Verken på bakken utenfor eller inni “skallen”…
Denne høsten er bare flott spør du meg. Ja, både utenfor og inni “skallen”…

Monstrene kan komme når som helst. De har ingenting med årstiden å gjøre. Våren er vel så god for å fostre monstre.. Spørsmålet er om du vil “fore” dem. Gi dem næring. Jeg har en bedre høst enn det våren har vært. Men uansett: monstre får ikke bli!! Jeg jager de vekk med et realt spark. 

 

 

I dag har jeg både vært på trening og på shopping med Hr Frodith. Vi har kjøpt litt ting som vi trenger for å sette i gang en god høst. Hus-ting. Det er ikke så ofte det skjer, vi er vel ikke så interiør-fokusert noen av oss. Men det var helt passelig syssel etter treningen i dag 🙂 

 

Flørting- ikke nødvendigvis for romantikk eller sex

Ord og kommunikasjon er rare greier. Ord som kommer ut av munnen eller med tegnspråk for den saks skyld. De krydres med tonefall og mimikk. Kroppsspråk er også med i bildet.
Det finnes en sender, og det finnes en mottaker. Noen vil si noe, og noen må også motta skal det kalles kommunikasjon.

Mottakeren kan tolke det som kommer akkurat som man vil. Det sitter jo massevis av ulike mennesker som mottar disse “meldingene”. Det skulle jo bety at det man oppfatter kan være forskjellig, fordi man har ulik bakgrunn. Man oppfatter konteksten ulikt.

Det virker likevel som om noen ting SKAL man oppfatte likt. Som f eks hva flørting er.

Her er definisjonen av FLØRTING  i følge Store Norske Leksikon:

 

“Flørting handler om de taktikkene som benyttes for å vekke en interesse hos en annen, for romantikk eller sex. Dette oppleves som oftest som en positiv, leken og prososial interaksjon. Flørteatferd kan være verbal, som sjekkereplikker, komplimenter og dyp samtale og nonverbal; som blikkontakt, smil, kroppskontakt og dans” (Store norske leksikon)

 

Deler av definisjonen kan man vel være enig i. At det er snakk om komplimenter, positiv interaksjon, smil osv. Men jeg er uenig i at det nødvendigvis er med tanke på romantikk eller sex. Noen ganger kan det rett og slett være bare for å gi andre en god følelse, og med dette også seg selv en god følelse inni. Man kan være lekende, flørtende med ulike mennesker, bare fordi det skaper en god følelse for begge.

Jeg har opplevd å få hyggelige komplimenter som en del av en samtale. Jeg oppfatter stemningen som lekende og lett flørtende, uten at jeg på noen som helst måte tror at den unggutten på 25 eller jenta på 35 prøver å innlede noe som helst med meg…  Annet enn å etablere en god stemning 🙂

Opplevde i dag å få kompliment, smil og vennlig prat for fargebruken og stilen min, i det jeg kom fra trening. Jeg blir glad, jeg blir snill og den som “flørtet” fikk nok en god følelse selv av å gjøre dette. Null tanker om verken romantikk eller sex for noen av hos. Nemlig!

 

Hvordan tolker du ordet flørte?