Når boblen brister
Varsomme små skritt gjennom livet
Tander og spe
Hennes øyne lett voktende
Skjult bak en uklipt lugg
Varsomme små skritt gjennom livet
Passe seg
Veve seg inn bak spindelvevstynne forsvar mot verden
Skjøre livet
Boblen
Lett brister
Om hun ikke trår varsomt
Men så kom solen
Stakk hull på den lille boblen
Da smilte øynene forsiktig bak den tunge luggen
Teksten over er faktisk skrevet i 2016, til et annet bilde. Men jeg fant ut at det passet så godt til et av bildene jeg fikk fra Margrethe/Utifriluft, Jeg oppfordret leserne mine til å sende meg bilder her og dagen, som jeg kan skrive noe til. Jeg er nemlig veldig glad i sånn kreativt samarbeid! 🙂 Jeg fikk mange “talende bilder” av Margrethe, som jeg skrev tekster til. Bilder som har en historie i seg. Blant annet disse to: “Raska på! Se å få litt fart!” og “Så hadde de ledd høyt, og dultet hverandre i fortrolighet”
Senere fikk jeg også bilder av Mette Josteinsdatter, og har skrevet en tekst til et av de bildene også så langt:
Hvis du har noen bilder du tror egner seg til kreativ skriving for meg, så send meg gjerne: [email protected]
Jeg er så lei denne snøen! Har måkt og brøyta, og nå er det like ille igjen. Det er så kraftig vind her, og med lett snø, så blåser det i igjen der jeg har fjernet den. Hjelper ikke om det slutter å snø, må bli vindstille! 😝 Her er det faktisk ikke snø på takene, – den har blåst av….
Det er altfor tung snø som kommer her, lander pladask og blir der, til den dundrer i bakken plutselig 😮
Veldig fint 😊
Takk 🙂
Fint 🙂
TAkk 🙂
et vakkert dikt :=) nydelig bilde også :=)
Tusen takk 🙂
Så fint dikt…
Takk 🙂