Pingle! Tareisammen!

 

 

Han sto der med glefset sitt

Nesa i sky, halvåpen munn,
gule tenner, sneipen i munnviken,
lang, hengende lugg som slett ikke skjulte det hånlige blikket

Lett å lese de iskalde beskjedene i de brevanns-blå øynene:

 

“Pingle! Tåler ingenting! Tareisammen!”

 

Hun skuttet seg
Slo øynene i bakken
Kjente hårene i nakken reiste seg

 

Kjentes som det kom frostrøyk ut av gapet hans

Visste ikke hvordan hun skulle ta det
Prøvde seg med en liten latter
Satte øynene i han, selv om hun skalv på innsiden, og sa: 

“Klapp igjen det gule gapet ditt”

 

Da forsvant han
Og på bakken der han hadde vært, sto en bukett med hestehov….

 

 

 

 

 

 

Dette diktet skrev jeg på morgenen i går, etter å ha funnet dette bildet hos Utifriluft
Det satte i gang en liten historie i hodet mitt, og jeg fikk lov å bruke bildet. Moro med inspirasjon.

 

 

16 kommentarer

Siste innlegg