Han sto der med glefset sitt
Nesa i sky, halvåpen munn,
gule tenner, sneipen i munnviken,
lang, hengende lugg som slett ikke skjulte det hånlige blikket
Lett å lese de iskalde beskjedene i de brevanns-blå øynene:
“Pingle! Tåler ingenting! Tareisammen!”
Hun skuttet seg
Slo øynene i bakken
Kjente hårene i nakken reiste seg
Kjentes som det kom frostrøyk ut av gapet hans
Visste ikke hvordan hun skulle ta det
Prøvde seg med en liten latter
Satte øynene i han, selv om hun skalv på innsiden, og sa:
“Klapp igjen det gule gapet ditt”
Da forsvant han
Og på bakken der han hadde vært, sto en bukett med hestehov….
Dette diktet skrev jeg på morgenen i går, etter å ha funnet dette bildet hos Utifriluft
Det satte i gang en liten historie i hodet mitt, og jeg fikk lov å bruke bildet. Moro med inspirasjon.
Åhh.. det var vakkert!
Takk for det 🙂
Næææ, så fint!!!! Hestehov ja, snart er vi der!!! 🙂
Ikke sant 🙂
Mmm, jaaa, veldig bra!
Takk 🙂
Herlig herlig herlig rett og slett 😀 Tusen takk! DU inspirerer jo oss andre til de grader også 🙂 klems
Ååå, det var koselig sagt da <3 🙂 klems <3
Flott:-)
Takk 🙂
Så flott – veldig bra! Gøy at du fikk inspirasjon av bildet mitt! 🙂
Ja, ble skikkelig gira 🙂
Forfatteren vår her på blogg <3 Klæmmeflat flinka
Ååå, takk <3 Klemmerigjen <3
Så bra jobba. Meget kreativt og fint. Og er det ikke fabelaktig at vi av og til får inspirasjon fra våre bloggkollegaer🤗
Jo, kjempegøy 🙂 Jeg ba jo om bilder en gang. Men ikke alle de sa meg noe. Men plutselig ser jeg et bilde på en blogg, som plutselig snakker litt til meg 🙂 Moro 🙂