Han sto der med glefset sitt
Nesa i sky, halvåpen munn,
gule tenner, sneipen i munnviken,
lang, hengende lugg som slett ikke skjulte det hånlige blikket
Lett å lese de iskalde beskjedene i de brevanns-blå øynene:
“Pingle! Tåler ingenting! Tareisammen!”
Hun skuttet seg
Slo øynene i bakken
Kjente hårene i nakken reiste seg
Kjentes som det kom frostrøyk ut av gapet hans
Visste ikke hvordan hun skulle ta det
Prøvde seg med en liten latter
Satte øynene i han, selv om hun skalv på innsiden, og sa:
“Klapp igjen det gule gapet ditt”
Da forsvant han
Og på bakken der han hadde vært, sto en bukett med hestehov….
Dette diktet skrev jeg på morgenen i går, etter å ha funnet dette bildet hos Utifriluft
Det satte i gang en liten historie i hodet mitt, og jeg fikk lov å bruke bildet. Moro med inspirasjon.
Åhh.. det var vakkert!
Takk for det
Næææ, så fint!!!! Hestehov ja, snart er vi der!!!
Ikke sant
Mmm, jaaa, veldig bra!
Takk
Herlig herlig herlig rett og slett
Tusen takk! DU inspirerer jo oss andre til de grader også
klems
Ååå, det var koselig sagt da <3
klems <3
Flott:-)
Takk
Så flott – veldig bra! Gøy at du fikk inspirasjon av bildet mitt!
Ja, ble skikkelig gira
Forfatteren vår her på blogg <3 Klæmmeflat flinka
Ååå, takk <3 Klemmerigjen <3
Så bra jobba. Meget kreativt og fint. Og er det ikke fabelaktig at vi av og til får inspirasjon fra våre bloggkollegaer
Jo, kjempegøy
Jeg ba jo om bilder en gang. Men ikke alle de sa meg noe. Men plutselig ser jeg et bilde på en blogg, som plutselig snakker litt til meg
Moro 