Dette høres  ut som et dystert eventyr. Og det har sommeren vært også, har den ikke? Et dystert eventyr… Er det ikke det vi har klaget over.? Regnet som har sildret nedover vinduene, dag ut og dag inn, og har gjort dagene nærmest uutholdelige? Vel, været har vel vært litt rart, men vi kan da ikke la det stoppe oss, kan vi vel? Og når vi tenker etter, så var det vel NOEN solgløtt, mellom alle skurene? Selv har jeg hatt en sommer med ny rød regnkåpe, på nydelige Senja. Fjellene der,mange og  takkette, laget en flott ramme, og vi enset knapt den gale himmelen som konstant truet med regnskyll og andre lumskheter. Hva gjør det vel om tærne er litt våte, når verden ser ut som her?  

Havfruer i vannkanten 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fine Senja, med fine samboeren 🙂

Eller hva med de dagene jeg hadde i Bremen, da gatene ble blankskurte av alt regnvannet i Oslo. Har jeg glemt dem? Neida. Husker godt 26 grader i en av de flotte parkene i Bremen. Jeg og søster shoppet den ene solkjolen etter den andre, for at de hvite, vinterbleke beina skulle få kose seg. Problemet var ikke solmangel , den uka, men mangel på plass i Ryanair-sized- koffert, som kun skulle inneholde 10 kg hjemover igjen også.. Kjolene ble flere og flere, men lettere og lettere, og i et hotelrom i Bremen er ligger det etterlatt en haug med “gamle”  bukser og sko som sikkert kunne tålt en høst til.. 

Bremen

Sånn midtveis i ferien da alle lå på kne, og ba til værgudene om at NÅ, NÅ måtte solen vise seg, nå KUNNE det ikke bli verre, DA åpnet himmelen alle slusene sine, og vi hørte igjen om flommer som ødela  både her og der, i Norge også. Men har dere glemt at sola skinte INNIMELLOM? Man kunne starte en løpetur optimistisk, med tørre fine sko, i lett trav (les: gange) oppover mot Ullevålseter under en blå himmeø faktisk, snu der oppe, etter å ha fått roet hval-pusten, og løpe i lett trav (les: jogge) nedover i styrtregnet. Med hår som rant, og  løpebuksene klistret til kroppen, tok vi oss faktisk en is i SOLSTEKEN ved kiosken på Sognsvann da vi kom fram. Så var dette virkelig sommeren da sola forsvant??

Alle gode eventyr har en ende, ja for dette er da et GODT eventyr, og ikke et dystert et som vi først så ut til å tenke. Og alle eventyr slutter med SNIPP, SNAPP, SNUTE, og SNUTEN på dette eventyret er Beseggen. Der var det sommer der. Hva gjorde det at det var bare 5 grader i lufta, når jeg kunne gå der  med verdens beste venninne, nærmest alene i stillheten i 4 timer, på et vanligvis godt besøkt fjell. Ingenting smaker som brødskive med salami, når man på skjelvende bein får satt seg ved foten av selve eggen. Da smaker det egentlig sol av alt, uansett hvordan vær det er, om dere skjønner hva jeg mener?

Så for min del har sommeren bestått av mye god sol, både inne og ute. Javisst har det regnet en del, og mulig vi alle må en tur til syden i løpet av høsten for å HOLDE fram til neste sommer. Men dette har hvertfall ikke vært den sommeren solen forsvant, man måtte bare lete litt etter den 😉