Tror du jeg juger?
Ikke Rocky Mountains sier du?

Vel…det er kanskje ikke det helt imponerende “fjellet” ala Rocky Mountains, men jeg gjør da mitt til å prøve å innbille deg at jeg befinner meg HØYT til topps i en fjellvegg i alle fall. 

Sannheten er jo at det er kun få centimeter under meg….Men sånt klipper man vekk. Må jo prøve å imponere LITT!

Jeg fant ut at sokkene ville bli synlige og fine i fjellveggen der. Har gått med dem i hele dag jeg, men jeg har ikke fått så mye som et blikk eller kommentar på ulikhetene. Nesten litt skuffende….Jeg tenkte kanskje man kom litt i snakk om verdensdagen for Downs Syndrom med folk der ute, når man signaliserte at man “rokket sokkene”.

Når jeg tenker meg om så jeg INGEN andre med ulike sokker i dag heller… Hm.. Ja-ja.. Jeg har i alle fall “rocket sokkene”, og det er første gang jeg har gjort utendørs faktisk. 

Blir litt flirete av å prøve overbevise om at jeg er HØYT til fjells…

Ser du sokkene NÅ!!  (Kari fotograferer og holder styr på detaljene :-D)

Har du “rocket sokkene” i dag?

#rockesokkene 

Søndagen..

skal selvfølgelig Solfrid slentre sorgløs sørover “streeten”
Sola skal skinne
Snakketøyet skal sludre, skravle og skrike
Sjelen skal sluke strålende syn

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Sokkene skal sprake
Sammensatte, ikke SAMME
Sokkenes søndag skal skamroses
Setter søkelyset på spennende skilnader

I dag, 21. mars,  er dagen hvor mange “rokker sokkene”.  Det er verdensdagen for Downs Syndrom.
Ved å gå med forskjellige sokker, setter vi fokuset på at vi er forskjellige, og at det er fint å være annerledes.  

#downssyndrom #ulikheter

Overdriver kanskje BITTELITT…men det må man gjøre skal man få en god historie…

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Jeg vekket fuglene i dag som vanlig.
JEG kvitret allerede i 5 -tida, og måtte minne fuglene på at dette var ikke noe tidspunkt å ligge å “dra seg” på, på en lørdag..

Kom meg i klærne, og var ute før HELE resten av Oslo hadde kommet seg ut i alle fall. Lurt å være tidlige ute.

En bitteliten photoshoot for meg selv.
Fordi jeg synes det er gøy.
Fordi jeg blir glad å ikle meg fargerike gevanter og ta bilder.
Fordi det er deilig å strekke hendene i været og kjenne luften og sola.
Fordi det er vår….

Kjolen kjøpte jeg for 7-8 år siden. Desigual.
Skjerfet fikk jeg av Kjersti til jul. 

Det er godt å ha fri, å være frisk, å kunne strekke armene i været og kjenne at jeg er glad for å være meg 🙂 

#mote #photoshoot

1, 5 uke igjen….og så er det en aldri så liten påskeferie jammen meg!!
Og da er det så klart bestilt mengder med sol, så jeg kan begynne årets skygge-foto-knipsing. Jeg elsker å fotografere skygger av alle slag, og jeg har hatt årlige Peter Pan-utstillinger i mitt eget lokale “Galleri Frodith”. Det er mitt lille virtuelle tegneserie-galleri her inne på bloggen.

I fjor ble det ingen utstilling. Men i år MÅ vi få til en liten utstilling igjen.
Jeg har begynt oppvarmingen i dag.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Litt må man ofre for å få noen annerledes skyggebilder… 😉

Ballerinaen….?

Og påskeharen kanskje?….
Eller er det en snegle…? 😀

Folk så LITT rart på meg i dag, men “who cares”, jeg kjenner dem ikke uansett 😀

#skyggebilder

“Mange glemmer den lille lykken mens de forgjeves venter på den store”

(sitat: Pearl S. Buck)

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Dette beskriver mange av mine tanker. 
Mange går glipp av glade dager fordi de ikke kjenner etter. Hverdagene kommer og går, og man kan lett gå seg bort i gråheten om man ikke ser litt etter fargene… Den daglige “kverna” surrer og går, og det sette seg en litt NUMMEN følelse i magen, om man ikke kjenner etter om det av ulike grunner KILER litt i magen. 

Kanskje sitter man og venter på at Lykken skal komme med diger fargesprakende pensel og male verden klar for en, før man har våknet på morgenen. 
Kanskje sitter man og venter på a Gleden skal komme med verdens største hånd, og slå med knyttneveslag i mageregionen så man virkelig kjenner det! 

Sånn er det ikke for meg…Kanskje hadde jeg det sånn som yngre, men erfaring har lært meg at den lille lykken og de små gledene er der, hver dag, bare man kjenner etter og leter litt 🙂 

Etter tips fra Margrethe fant jeg ut dette om dagen i dag: 

FNs generalforsamling vedtok i 2012 at 20. mars skulle være den internasjonale dagen for lykke, og det var landet  Bhutan som var forkjemperen for å innføre en internasjonal dag for lykke. (Kilde: www.fn.no)

#lykke

Høres kanskje ikke noe særlig ut?

Hår i halsen og greier…. Men jeg skal love deg at to pelskledde småttinger med kanskje litt “slækk” puls…kan sette fyr i en litt “survete”, corona-sliten og skjermlei Frodith-hjerne i alle fall.. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Da jeg våknet i går, med skallebank IGJEN, syntes jeg fryktelig synd på meg selv. Verden var liksom ikke SÅ festlig, uten skallebank en gang… 

Men siden jeg vet det ikke hjelper å gå ned i kjelleren, tok jeg meg et par Paracet og ristet av meg surskapen,

Startet dagen med å ringe sjefen. Ja, dette er jo ikke sjefen, men MEG… Tenkte hun ville bli glad for å se en “oppspilt” og utkledd Frodith kl 9 på mårran, og å høre mine elleville planer for Salt og Pepper. Og det ble hun så klart. 

Siden laget jeg en liten “scene” og Salt og Pepper fikk herje fritt og uhemma i et par timer. 

De er SÅÅÅ fornøyd når de får så mye oppmerksomhet. Og det VET det kommer mer. Dette skal så klart brukes til undervisningsmateriell. For Salt og Pepper spiller det ingen rolle hvordan oppmerksomheten kommer, bare den KOMMER… 😀

Jeg glemmer tid og sted når jeg holder på. Pynter, fjaser, tenker ut rare saker.. Nei…bedre medisin finnes ikke mot en LITT “sutrete” og corona-sliten kropp 🙂 

#tøydyr 

Ja…i dag var det på tide med litt “filleristing”. 

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Her trengtes det litt “risting” for å få ting på plass. Og det gjaldt både kroppen og hode for å si det sånn. 

I sånne tider som nå, hvor ensformigheten sluker en, er det lett å lukke opp døra ned til “den derre mørke kjelleren”…

Det er lett å  synes fryktelig synd på seg selv, og så traske ned der i mørket..
Men så kom jeg på i siste sekund, da jeg så vidt hadde åpnet døren på gløtt, at det hjalp jo ikke på ensformigheten å gå ned DIT. Blir jo ikke det spøtt bedre der nede… Det vet jeg av erfaring. 

Så jeg smalt døra igjen, tok et godt tak i meg selv….og ristet kraftig. Det er det eneste som hjelper, spør du meg. 

Så dusjet jeg,  sminket meg…..og  tok på kjole (enda det bare er onsdag).

#livet #hverdager

Høres ut som noen som har kom ut fra et liv bak “murene”…Ja, vi kan vel kanskje kjenne litt på “innestengtheten” i alle fall om dagen.. Så når man slipper ut, så føles det voldsomt befriende i alle fall. Alt av ekle overskrifter i avisene, trang leilighet og skallebank pga for mye skjerm-jobbing er bortevekk for noen timer. 

Jeg har kost meg flere timer i sola i dag! Det har bare vært SÅ deilig!
Tur med Anna-Lena fra Grønnland,  langs Vippetangen, til Aker Brygge. 

Medbrakt knekkebrød, og kjøpt kaffe på takeaway. Vi satt i solen på bryggekanten i flere timer. Det varmet. Fantastisk! Sånt får man energi av <3

Selv om solen varmet, er jeg ikke helt der at jeg synes det frister å dykke, padle eller sole meg avkledd….Det kjennes kanskje litt annerledes når man er laget av metall…. 😉

#byvandring

Bølgeskvulp og måkeskrik
Øyne som smalner, smiler og flyr seg en tur lik de fjærkledde
Sinnarynker, blir til smilerynker når solen trekker munnen ut i verdens største glis
Verden står stille, selv om timene flyr

En stund er jeg bare Frodith i solen 🙂 

#dikt

Ja, jeg nekter nemlig å tro at jeg er den eneste…Derfor VI…

Men i dag var det meg, og mange ganger er det kanskje meg og absolutt ikke DEG og de andre.. Men dette med komplimenter…så dårlig på å ta i mot dem liksom.

Til vanlig har jeg lært meg noen fraser, og takker pent fordi det der med å si i MOT som man gjorde i ungdommen er jo bare tull. “Ååå, denne buksa…jeg føler jeg ser litt rar ut i den, men jeg må prøve å variere litt…”  “At jeg er fin på håret? Jeg har ikke fått etterfarget den ettterveksten…Synes jeg ser litt spraglete ut…” Osv…

Men i dag ble jeg litt satt ut, fordi det kom fra en helt ukjent dame, da jeg var på vei til Ekeberg for å treffe søsters. Hun var ute og trillet med barnet sitt på morgenen, og i det hun går meg i møte ser hun på meg og sier: “Så fin jakke du har!”.

Jeg er glad i den anorakken jeg, og bruker den MASSE. Så jeg synes jo også den er fin. Men at en fremmed kommenterer den….? Jeg så på henne og stotret fram et: “Hæ!”

“Jo den jakken du har på, veldig fin!”

Hun smilte ikke eller noe, men sa det bare sånn.

Det første som slo meg var at jeg tenkte hun var litt “rar”, som sa det til en fremmed dame. Men så tenkte jeg fort etterpå at det var JEG som var rar, som begynner å se på andre som rare, bare fordi de snakker til folk de ikke kjenner. Og det var jo egentlig VELDIG hyggelig. Så jeg satte opp mitt største smil og sa: “Ååå, TUSEN TAKK!”

Når jeg tenker meg om så gjorde hun egentlig dagen min LITT ekstra fin! Pga at den slitte anorakken fikk et kompliment. Eller kanskje mest var det for at et fremmed menneske tok seg det bryet med å si denne hyggelige tingen til noen hun ikke kjente 🙂

#komplimenter