Her snakker vi om god-kiling altså. De derre rakkerne av noen sommerfugler som får deg til å gå NESTEN av skaftet av glede…Vi snakker om alt vi kan glede oss til.
For…selv om det er viktig å leve i nuet, så er det også veldig viktig å ha noen “kose-saker” å se fram mot innafor pannebrasken. Jeg har alltid NOEN på lur. Og kommer de ikke av seg selv, så organiserer jeg noen. Her er de jeg har akkurat nå.
Jeg gleder meg til:
-Å gå tur med søsters i Ekebergparken i dag
-Å møte Karidansen en dag snart
-Å ha påskeferie, med turer i byen og litt filming til bloggen
-Å bli med bestisen på hyttetur, så fort det blir lovlig
-Å snart kunne danse i flagrende kjoler, med legger uten ullstrømper
Kjenner jeg er en smule sliten etter de to siste nettene…. Skulle jo tro at man ikke blir så sliten av å sove liksom, men jo…jeg er gørrsliten. Har nemlig blitt en del løping de siste nettene. Løping, leting og full forvirring.
Når en gal HAI plutselig finner det for godt å gro bein i løpet av sekunder, for å ta seg opp på land og forfølge Frodithen og hennes venner….da er det best å ta beina fatt! Ikke trygt noe sted…Må gjemme seg! Og dette monsteret gikk rundt å LETTE etter meg…Et ekte monster i barndommens drakt….Eller hvem vet….kanskje inneholdt det monsteret noe mer enn jeg vet…..
Jeg løp og løp.. Det må ha hjulpet, og jeg kom meg antagelig unna, for her sitter jeg i sofakroken, like hel..
Natt til i DAG har jeg vært ute og reist. England. Vært på hotell. Ikke verst i disse Corona-tider. Høres rent idyllisk ut.
Men ikke en gang der skulle jeg få fred… Salen der det var en slags forelesning hadde vært på samme sted hele tiden, men etter en liten tur på do kunne jeg verken finne igjen forelesningsrommet eller rommet jeg hadde bodd på.
Jeg var i riktig etasje, men forelesningssalen var plutselig forvandlet til et HELT annet rom. Mitt eget rom var også borte vekk, derfor også veske, pass, mobil osv. Og selvfølgelig skulle jeg ha sjekket ut for over en halvtime siden!! Jeg lette og lette både her og der, nye etasjer, nye rom, opp og ned… Til slutt endte jeg opp med å gråte mine tårer i resepsjonen, over alle de vanskelige tingene…Og jeg som aldri gråter!!
Kjente det var DEILIG å våkner kl 04.30…Og jeg prøvde IKKE å sovne igjen.
Ikke vet jeg hvorfor jeg har så mange mareritt om dagen, men vi har jo et “monster” som vi blir fortalt om i krigstyper på tv- HVER DAG! Også rett før man skal legge seg….Så mulig det har litt av skylden…
Jammer er jeg glad…..at jeg ikke er SÅ lita lenger… Både fordi jeg slipper å DRUKNE i all snøen som har kommet på utsiden i dag…Den ville rukket over hodet på denne lille Frodithen (jada…vet jeg ikke ser spesielt lita ut egentlig… 😀 )
Men mest av alt er jeg glad for at jeg selv kan bestemme hva jeg skal kle på meg!! Jeg er JAMMEN glad jeg slipper å gå med sånn stikkete bukse, genser og lue… Tenk for et KLØ-helvete!! Ikke rart jeg helst ville være inne på den tiden..
Jammen er jeg glad jeg har vokst såpass at jeg kan velge å ta på meg sommerkjole, med tjukke fleece-strømpebukser under, og danse vinterdansen i all snøen. Dette bildet er tatt for noen år siden, men utsiden i dag ser nesten lik ut. Bortsett fra trærne…Så kanskje jeg må ta på en av de flagrende kjolene mine, gå ut å danse litt og kaste snøballer på sure Oslo-innbyggere før lyset slås av igjen i ettermiddag?… Hm…må tenke litt på det..
Først skal det jobbes mange timer! Jeg får komme meg i “jobb-pysjen” 😀
Ha en fin dag i snøværet….eller vårværet for de som har det…
“Jeg er for likestilling og at kvinner og menn skal være likestilt året rundt. Så jeg feirer og gjør mitt, litt ekstra hver dag.
Gjør din lille innsats hver dag du også, for at alle skal bli like høyt verdsatt. Man trenger ikke bli LIK, det er ikke poenget. Men man skal bli verdsatt på lik linje, uansett hvilke valg man tar. Og er det skjevheter, så si i fra! Med høy stemme! Mens skjørtene flagrer over ubarberte legger og lakkerte negler dras gjennom pinnekort hår.
Dagen(e) handler om så mye mer enn penger og økonomi. Dagen(e) handler om så mye mer enn bare kvinner. Dagen(e) handler om å bli sett og å bli verdsatt, uansett kjønn.”
Så det som var mitt poeng den gangen, er det også i dag. Vi har en dag hvor vi setter fokus, men det viktigste er å sette fokus HVER dag 🙂
I dag har vi vært ute og luftet snutene litt, små som store. Været var litt kjølig, men det er jo NOEN som vet hvordan holde varmen liksom! Og DET holder jo meg varm også skal jeg love… Jeg har mitt svare strev med å holde “kontrollen” på disse to når de er på sitt verste..
Det begynner jo som oftest ganske fredelig og sivilisert… I dag var planen bittelitt basketball.. Kurven på Løkka var opptatt…Noen digre slamper med shorts og nummer på brystet regjerte hele banen, og det var ikke sjanse i havet å prøve seg på et bittelite kast en gang… Så vi gikk i parken..
Salt burde egentlig hatt nummer på brystet, hun er en av “slampene” i mikro-størrelse.. Og spiller EGO så det holder!! Alltid!
I dag spurtet hun i vei, med Pepper prustende i hælene:
“Salt!! Salt!! Kast til meg også da!! Jeg vil OGSÅ kaste!”
Salt lot som hun ikke hørte, satte nesa i været siktet mot en “liksom-kurv” der oppe… Men slik oppførsel straffer seg, og man kan få seg litt av en “nesestyver” når man går sånn med nesa i været.
Brått lå hun der så lang hun var.. Det er jo ikke spesielt langt, men vondt gjorde det likevel.. Aller mest i stoltheten. Hun var flau så det holdt. Og selv om hun er ganske hvit kunne jeg se en blek rosa-farge bre seg over snuten hennes..
“Hå-hå!! Du lurer ikke meg!!”
Pepper regnet med dette var skuespill, for å få beholde ballen for seg selv, så han tok løpefart og KASTET seg over henne:
“JEG skal ha ballen litt OGSÅ!! Slipp den!!”
Ja…. da var det nok for MEG, for å si den sånn..
Det krever sin dame å holde styr på disse ute blant folk. Svetten haglet og håret klistret seg til ansiktet på meg. For at jeg ikke skulle bli tatt i “dyremishandling” der ute i parken, fant jeg ut at det var best å få dem i hus igjen. Jeg stappet dem i sekken, og trampet irritert hjemover..
Når sant skal sies så ligger de fremdeles oppi sekken.. Og der akter jeg faktisk å la de ligge noen timer!!
Det kan enkelte ganger være lett å bli “stuck” i fortiden. Særlig om man har en god dose fortid å snakke om, for å si det sånn… Jo eldre folk blir, jo lettere maser de om hvor mye bedre alt var før.
Er man i en litt kjip fase i livet, kan det være lett å tenke at fortiden var mye bedre. Og jeg skal jo innrømme at jeg også noen ganger ønsker at enkelte ting kunne være som de var.. Jeg snakker IKKE om Corona, jeg snakker om generelt i livet..
Det å forholde seg til alt annet enn akkurat NÅ er vi verdensmestere på mange av oss. Det å leve akkurat NÅ ser ut til å være rimelig vanskelig, uvisst av hvilken grunn…. siden det er HER og NÅ vi egentlig ER…
Men skulle det være grunner som gjør at NÅET er litt vrient, så burde det være mulig å tenke FRAMOVER i det minste. For tar man tak HER og NÅ, i det som sliter, rister litt skikkelig i seg selv, så kan man få den framtiden man ønsker tror jeg. Jeg er en ukuelig optimist, og tror at det meste går an å endre til det bedre hvis man bare tar tak. 🙂
Så jeg tror på å ikke se seg for MYE tilbake. Bare bittelitt på de små øyeblikkene du kan bruke til noe nyttig, i jobben med å forme den gode framtiden..
Jeg er et vår-barn. Jada…jeg vet du mener jeg ikke er noe barn…Men i noen sammenhenger ER jeg det..Og uansett, du skjønner hva jeg mener??!
Jeg elsker våren! Kjenner det allerede i februar, at kjærligheten til våren kommer sildrende som en bekk i vårløsningen. Det kan ligge is på vannene sånn rent fysisk, og en kuldegrad eller fem nekter å slippe taket om verden.
Men JEG har varmegrader i massevis i magen, og en kropp full av vår…Så det spiller liksom ingen rolle hvordan det ser ut rundt meg..
Jeg hører ny-våknede gåsunger pludre fra grenene sine…De vil UT.. Jeg hører hestehover trampe nede i grøftekanten, og synes jeg kan skimte noen gule lugger som steiler og tramper med hovene på sin vei ut av mørket…
Jeg ser småjenter (og store jenter) i tjukke strømpebukser og skjørt hoppe fra sten til sten med småsko i en fremdeles isbelagt elv..
Jeg kjenner lukten av is…ikke fra elven, men fra alle landets butikker, som vil opp fra sine fengsler og ut i friheten….for å bli spist av meg!
Du tror kanskje det ikke er noe positivt med å våkne kl 4 for å begynne dagen? At det å stå opp når andre sover er galskap, og at jeg må jo være trøtt som et uvær hele dagen? Men neida…jeg er blid som en lerke når jeg står opp klokka 4 (sånn nesten i alle fall), og jeg kribler etter å komme i gang.. Og det er MINST 4 positive ting med å våkne kl 4.
