Noen har en gang “for en god stund siden” slått fast at tiden kan måles. Og er altså en fast enhet. Klokker, kalendere osv skal gjøre oss i stand til å holde styr på tiden.
Så hva er det som da gjør at jeg nå for tiden føler at tiden går saktere?
Det går jo ikke an!
De siste par ukene har livet og verden ruslet av gårde. Og jeg løper verken foran eller etter meg selv. Jeg er på en måte mer plassert i meg selv.
Jeg har jo ikke FÅTT mer tid. Døgnet har like mange timer som til vanlig. Det er til og med like mange timer som DU har, verken mer eller mindre.
Men jeg har på en måte fått mulighet til å disponere den litt annerledes, noe som gjør at det føles som tiden er en relativ ting.
Med daglig skallebank ble jeg sykmeldt i 30 % som du vet. Det gjør at jeg har kortere dager på jobb. Med kortere dager på jobb har hjernen roet seg litt. Hodepine har jeg fremdeles, men litt sjeldnere. Det har avtatt noe. Og det føles godt at livet virker å gå saktere. Tiden virker å gå saktere. Jeg trengte det.
Så egentlig er kanskje tiden en relativ ting, uansett om vi kan måle den. Det handler om hva man fyller tiden med hvilket tempo den gir inntrykk av å ha.. Eller hva? 😉
Ja, sånn er det – jo mer vi stapper inn i dagen, jo raskere forsvinner den….. <3
Jeg tror tiden er relativ og den blir lengre når vi ikke skal pakke så mye inn i den. Ellers er det bra du har tid til å føle på at du har nok tid, at den er passe. Og så ønsker jeg deg god bedring, at hodet oppfører seg og er snilt mot deg <3
Jeg tror det handler om å ha tid nok til også å ta vare på seg selv.
Da jeg levde det engasjerende, hektiske livet jeg elsket ble ofte meg selv og mine behov nedprioritert for å rekke alt. Ingen påla meg, det var mine egne valg. Men jeg nedprioriterte alt fra hvile til andre ting som gjør at en får ladet batteriene, som å treffe venner, gå tur i skogen, puste, leve… Selv om jeg følte meg levende i all aktiviteten.
Jeg levde etter strenge tidsskjemaer for å rekke alt jeg ville ha med meg, som jeg følte at jeg måtte ha med meg.
Til slutt sa det stopp.
Jeg har legenotat som sa at jeg ikke burde bedrive omsorg, kun egenomsorg, i en periode.
Jeg har hørt folk si at jeg var ekstremt dårlig til å ta hensyn til meg selv.
Men det var jo fordi jeg ikke hadde tid til å ta vare på meg selv. Det var så mye som var viktigere. Skulle jeg rekke noe nedprioriterte jeg meg selv.
Det er godt når tiden blir en venn og er med enn i stedet for å stresse en sånn at man føler man ikke henger med. Ønsker deg en fortsatt fin mandag 🤗
Ja det er slik, tenker jeg også.
Ta vare på deg selv nå <3