Noen ganger blir jeg sittende å tenke. Leeeenge. Jepp! JEG kan også stoppe opp og tenke over litt dypere ting. Ikke bare fjas og surr på denne bloggen altså.
Av og til slår det meg at det er mange som opphøyer det å være annerledes. Det å være A4 er nærmest det verste man kan være. Likner du noen andre, i tanker, meninger eller oppførsel…? Fysjameg!! Skulle du slumpe til å ha meninger som majoriteten på et tidspunkt har….? Det MÅ vel bety at man ikke tenker selv!?
I mine øyne må det viktigste være at man er seg selv. Følger de tankene, følelsene og meningene man har selv. Kjenner på hva som er rett langt der inne i kjernen av hvem man er. Om det skulle vise seg at man likner litt på noen andre da… at man er litt A4, og gjør som “meningmann” også gjør, det bør etter min oppfatning da også være helt fint. Om det viser seg at du i noen sammenhenger skulle like det samme som “folk flest” liker, så burde ikke det være noe å skamme seg over. Fordi det er sånn man ER, inni der.
Forstillelse, for med viten og vilje prøve å skille seg ut, er ikke noe jeg opphøyer i alle fall. “Annerledeshet” er ikke alltid noe å trakte etter. Man bør ikke være det FOR å være det! Det er innsiden i hver og en av oss, og hva som kjennes riktig, som er det viktige. Ektheten. Man bør være den man er, spør du meg. Om det så er aldri så A4.
Jeg ble inspirert av Utifriluft sitt innlegg, om å være normal eller unormal. Fikk mine egne tanker, som spant i vei. Jeg har skrevet om liknende tema før også, HER, derfor har jeg tegningene som passet 🙂
Fint innlegg, og dette med oss mennesker i mellom er alltid kilde til refleksjoner. Tror kanskje at har vi vært mer åpen for å lære og utvikle oss, i stedet for å sette vår subjektive karakter på oss sjøl, har ikke ting blitt verre. For vi har alltid noe vi kan utvikle oss mer på, om vi er en papirlapp, A4 eller A3 eller bare ramlet utenfor papirformatet 🙂 <3
Godt innlegg! Som jeg pleier å si “alle folk er rare”. Og det mener jeg. Vi er alle forskjellige om vi begynner å skrape litt under overflaten. På godt og vondt. Og noen ganger er vi enige om veivalg hos majoriteten og noen ganger ikke. Og begge deler er helt ok!
Jeg tenker at veldig mange som bare «er seg selv» bruker det som en slags forklaring på sitt manglende engasjement i hva det måtte være. Ofte er det en dårlig holdning hvor en egentlig ikke bryr seg om annet enn seg selv og sitt. Blir mye meg, meg, meg da. Antar dette er de samme personene når man skal gå ombord i en trikk i Oslo, man står først i køen og likevel er det 10 stykker som bare har pushet seg inn gjennom døren straks den er åpnet. Foran den som stod der først. Meg, meg, meg.
Man kommer inn på et akuttmottak der en voksen mann hyler og ræmjer fordi han må vente, stakkaren blør jo på tommeltotten og må sikkert ha to-tre sting. Imens ligger en femåring på operasjonsbordet med blindtarmen, og en annen har fått slag eller infarkt.
Når det kommer til å tenke selv, ja, tenk på den som faktisk stod først i køen inn på trikken. Tenk på gutten med blindtarmen eller de som har fått infarkt eller slag. Det å tenke selv kan bestå av mye. Skrev nettopp om deg i kommentarfeltet mitt, du ga ikke opp med en gang, men valgte å gruble, tenke. De fleste som var innom det innlegget ga opp i løpet av 20 sekunder. Det gjorde kanskje vondt å tenke selv? Utrolig mange må bli gitt en løsning, bli gitt et svar. Noe annet er nesten uhørt.
Dette med annerledeshet. Alle er forskjellige ikke sant? Da er vel kanskje poenget å opphøye det å være annerledes nettopp det å faktisk tørre være seg selv. Folk må gjerne snakke seg blå om å være seg selv, men da håper jeg de vet hva det er. Jeg har lest kommentarer her inne hvor den ene skriver én ting i et kommentarfelt, og det motsatte i et annet. Om det er å være seg selv, eller annerledes, vet ikke jeg. Selv mener jeg det er å apes etter for å innynde seg. Ekkokammer. Du skrev et ord «ektheten». Kanskje man heller skulle bruke dét ordet? Være ekte? Enhver kan vel påberope seg å være seg selv, men å være ekte blir vanskelig når en sier det motsatte ettersom hvem man møter 🐰
Ja, jeg mener alle er forskjellige eller i alle fall unike. Men mitt poeng med innlegget er at jeg av og til opplever at noen mener man SKAL være noe annet enn det som kjennes riktig på innsiden. Fordi man for alt i verden ikke skal likne noen andre. At dette med å likne noen andre er fy. Jeg har møtt mennesker som forstiller seg, for å skille seg ut. Man hører det på måten de argumenterer. At de mener ikke slik og sånn fordi det er noe de mener innerst inne, men fordi de for alt i verden ikke skal være A4. Det skal være LOV å være A4 også, hvis disse meningene eller tankene er noe man har gjort seg opp selv, og det er det som føles å være ekte. Akkurat som det bør være lov å være annerledes, hvis det er det som er EKTE. Poenget mitt er at man ikke bør være redd for å være den man er, eller være ekte, uansett om man er A4 eller om man er A9. Det er forstillelsen jeg er i mot. :-)Og det å opphøye det ene som noe bedre enn det andre.
Jeg er med deg. Personlig opplever jeg at det er flest av de som forestiller seg å være seg selv, men egentlig er de bare et ekko av noen andre 🐰
Et flott innlegg i denne rekken hvor dere skriver litt om disse tankene. Om du heter Brit eller Margrethe eller Solfrid.
Viktig at man ikke prøver så hardt tenker jeg. Om det er det eller det.. 🥰
Mange tanker som dukker opp.
Ja, jeg vil være meg sjøl. Har blitt flinkere til det med åra. Blir nok likevel på påvirket ubevisst av andre, og er det positivt er det jo ikke noe galt. Men samtidig er jeg glad for at jeg har mine egne meninger uavhengig av hva andre mener. Men så er det de som for en hver pris vil være «prinsipielt i mot» bare for å være «i mot», og tror at de er spesielle og unike fordi de ikke er som A4-mengden.
Er i det litt tankefulle hjørnet i dag 🙂
helt enig ,å være seg selv er best for seg selv :=)
🙂
Det som er viktig er jo å være seg selv. Å strebe etter å være annerledes blir like feil som å strebe etter å være som alle andre. Jeg ser og mennesker som er veldig opptatt av å skille seg ut, nesten mest for å skille seg ut. Muligens provosere. Det blir i mine øyne litt feil Men mulig det er en del av det å være de, det å ha et eget behov for å være nettopp annerledes.
Jeg mener det. At det er like bra å være A4 som A9, hvis de tankene som gjør at man blir satt i den båsen er ens egne, eller føles riktige.
Være seg selv rett og slett – selv om også det kan være vanskelig til tider 🙂
Jeg føler jeg kjenner meg selv godt etter hvert. Og er nok i noen sammenhenger som “røkla”, litt A4, sikkert litt “kjedelig”. Men det er ganger da dette kjennes riktig. Det er meg uansett 🙂
Tror aldri du har vært eller kommer til å bli kjedelig, ikke engang om du sitter helt stille og ikke sier et ord 😜🐰
😀