“Keiserens nye tyggis”

Du har vel hørt eventyret om “Keiserens nye klær”?
Om de to svindlerne som fikk folk til å vise hvilke “dårer” de var, ved å innbille dem at keiseren hadde på seg nye fine klær. Og så TRODDE de på det. Og keiseren også. Siden de hadde fått beskjed om at bare de “dumme og inkompetente” ikke kunne se disse nye klærne som de hadde vevet til keiseren, så var det jo en selvfølge at de gjorde alt de kunne for å faktisk SE disse klærne… Og til slutt GJORDE DE DET… 

Er det sånn at enkelte kunstnere driver på med denne formen for “svindel” eller er det sånn at alle som holder på med kunst gjør det i fullt alvor, og er seriøse med tanke på å formidle noe som kommer innenfra. At kunst er en form for kommunikasjon, og at det BLIR kommunikasjon og mening uansett om en kunstner har ment det eller ei, kan vi kanskje være  enige om. Det spiller derfor kanskje ikke så stor rolle om tanken bak er ment å formidle noe som helst?

 

 

I dag gikk jeg forbi en statue som het: “Den indre tyggis”. 
De fikk meg til å tenke på akkurat dette…
Hva er DET for noe liksom?? En  indre tyggis… Er det bare “fjas”, en tittel satt fordi NOE må man jo kalle det.. Eller ligger det noe “dypere” bak? Eller altså overhode ikke i det hele tatt.  Er dette “keiserens nye tyggis”? Altså et forsøk på å få oss til å tro at det er noen dype tanker og  mening bak, fordi dette er en kunstner som allerede har fått en mulighet til å være i det offentlige rom? Er dette en lurendreier, som har overbevist folket. Og derfor i etterkant kan gjøre akkurat hva han vil, og folk “svelger det rått”? Hele tyggisen…

Ja….jeg bare spør…Jeg har ikke noe svar..

13 kommentarer
    1. ..vel – mitt hode klarer faktisk å spinne mange tanker om hva tanken bak KAN være.. som f.eks selvbildet.. og jeg ser for meg hva en tyggis faktisk er/gjør.. som å starte som noe forfriskende og godt – men som dessverre mister smaken og blir “dau” etter hvert..og dersom man ikke kvitter seg med den på en fornuftig måte, blir den “sticky” og kleber seg negativt fast til ting og er temmelig vanskelig å bli kvitt..
      Men det var da mitt hau, hahaha 🙈😂

    2. *haha*
      Jeg tenker på akkurat samme måten, både i forhold til kunst og dikt! Jeg er sånn ca like dyp som en vannpytt, så jeg ser det jeg ser/leser de ord jeg leser, og that’s it. Alt som betyr noe i mine øyne, er hvorvidt det jeg ser tiltaler meg eller ei, og det er det vitterlig mye som ikke gjør! Eksempelvis, er den greia her så til de grader smakløs at den bikker over til å bli verdsatt fordi den rett og slett er urkomisk! 🤣

      1. Jeg digger å gå rundt å ta bilder av skulpturer og annet jeg kommer over. Men lurer mange ganger på om ting er “lureri” fordi kunstneren har et navn 😀 Men det er vel KUNST uansett, når en kunstner har laget det? Mine greier derimot blir bare betraktet som hobby-saker… 😀

    3. Jeg er overhode ingen kunstkjenner og lar meg nok mest fasinere av det jeg synes er vakkert å se på, enten det måtte være kunst eller ting i naturen.
      Sannelig om jeg vet hva som er tanken bak mye av kunsten.
      Kunstnerne lar seg nok inspirere av andre ting enn de jeg forstår meg på.
      Det må jeg nok bare innse. Jeg har nok ikke interessen for det heller og da skjønner jeg hvertfall ikke noe, he, he…
      Ha en riktig god natt! 🙂

    4. Hver gang jeg kommer over noe sånt, så føler jeg meg bare som en dust. Klarer ikke få noen følelse utenom å bli irritert for plassering i offentlig rom…

      Prøver si til meg selv at det skal være noe for alle, men noe forblir altså ubegripelig.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg