Hva har du gjort i sommer, spør folk, og jeg må alltid tenke meg LITT om… Og derfor tenkte jeg det var litt greit for min egen del, og for din del, om du skulle lure, å ta en liten hurtigoppsummering av sommeren 2013 i bilder 🙂

Jeg var i Dubrovnik i en uke, svømte, eller plasket i Adriaterhavet, shoppet, så spennende ting, prøvde å bli brun med faktor 30 og jaktet på påfugler i påfuglekjole 😉

 

 

Jeg var på helsefarm i Fredrikstad 😉

 

Jeg badet med Ladyaugust.blogg.no  i Drøbak

I matchende bikinki-bukser som hun har sydd ;-)… 

Og var på grillkos etterpå. Det var IKKE helsefarm 😉

Ladyen i sving 🙂 

 

Jeg var på Gaustatoppen med søsteren min

 

Jeg traff Kjerstisandnes.blogg.no og hadde to fine dager med henne 🙂

Kjersti smaker og smaker…. 😉
 

Jeg var på tur på Ullevålseter, og er nesten kurert for heste-redselen…nesten..

 

 Jeg var veldig opptatt av dyr, og tilbrakte uttallige timer på landet hos min mor, med gressklipping, humle-verning og jaging av skjærer som frekke spiste opp mammas markjordbær..

 

Jeg fikk mer enn nok av varmen i den bitte-lille leiligheten, som ble bakerovn-varm…

Og leiligheten ble bare mindre og mindre….

Fotoapparatet gikk varmt ute på landet

 

 

Jeg har i det store og hele hatt en aldeles deilig sommer 🙂 Og nå begynner skolen på mandag, så jeg gjør meg mentalt litt ferdig med sommeren 🙂 I dag går turen til Harry-land, for å KOSE oss, rett og slett.. Ikke så farlig med all maten og godten…Men det BLIR kjøp av  det også altså.. 😉 

 

Hva skal du gjøre denne lørdagen?

Mange har vært innom hos meg i dag , og det er så KOSELIG!! Og mange hadde noen tanker om disse øynene jeg la ut i dag tidlig..

Jeg ba deg gjette på hva han VAR, hvor han skulle…. OG kanskje ved å se inn i de uttryksfulle øynene hans, SE hva han heter… Fordi dette er nemlig FABELDYRET som jeg har mast om en stund nå.. Jeg har laget den selv, etter mye inspirasjon hos Dandilion.blogg.no. Hun hadde et liknende fabeldyr. Men siden vi begge er oppskriftsløse hekle-damer, så ble de ganske forskjellige på sett og vis..  Gå inn på linken å se på hennes også 🙂

 

Denne karen skal reise å bosette seg hos Lille Supemann som mange av dere ble presentert for forrige helg. Han er babyen til en av mine beste venninner, og jeg skrev om han her i forrige uke, da jeg tok opp temaet om kommunikasjon, som er så mye mer enn munnene og stemmene.. Men det er faktisk hele ansiktet og kroppen også som snakker til oss, og det gjelder å lese signalene på rikitg måte 🙂 

 

Så, da lurer jeg på om dere har lest denne karen på riktig måte? Nå ser dere hele. Han er en blanding av litt forskjellige dyr, en liten snabel har han, og noen store ører, litt “luffe”-aktige bein, slik selene har og de mest uttrykksfulle øynene i verden. Han nærmest BER om å bli kost med… Og DET skal han nok bli hos Lille Supermann 🙂

 

Så mitt spørsmål til deg er 🙂 Kan du hjelpe meg å finne et navn til han, før han reiser avgårde til den lille bayben?

Hva sier han at han heter?

Hvis øyne kunne snakke, hva ville så disse fortalt deg? 

Noen øyne kan faktisk si ganske mye. Ikke det at de har noen ordentlig og ekte stemme, som de kan prate med… Men en “stemme” har de på en måte allikevel.. Når vi ikke snakker med hverandre,men allikevel klarer å formidle ganske mye, hva er det vi tar mest i bruk da? Jo, som oftest øynene.. 

Vel, disse øynene skal ikke si så veldig mye… De skal kun stille deg et spørsmål, og ønske deg en god dag 🙂 

Hva  eller hvem tror du dette er ? Hva forteller han om hvem han er?

 Du vil i ettermiddag/kveld får hilse på resten av han, og da kan du være med å foreslå et navn 🙂 Så for ikke å bli forutinntatt når man skal finne på et navn, på grunn av det ytre, så er det best bare å se han dypt inn i øynene, og se om han selv forteller hva han heter… Altså, tenk litt på et navn.. Og kom gjerne med et forslag NÅ…eller vent til du har sett resten av han 🙂

Ha en fin dag 🙂

Det var en gang en rotte som var ute på en lang og farlig reise… Hun måtte gjennom mange prøvelser og store utfordringer, før hun kom fram til det endelige målet… 

Neida.. Det er ikke sånn eventyret går.. Dette er eventyret som startet med en konkurranse som DENNE bloggerne satte igang

Siv er min yngste bloggvenn, 18 år, og ei jente med mye meninger og herlige holdninger. Hun skriver kjempegodt allerede, er opptatt  av politikk, samfunnet  og miljøet rundt oss… Og jeg er sikker på at hun blir statsminister en dag 😉 

Vel, hun satte IKKE i gang historien om Vaniljeogpepper, den er MIN. Men hun arrangerte en konkurranse om å lage det hyggeligste  sommerinnlegget. Jeg tenkte at det var VELDIG hyggelig med ei rotte som reiste rundt 😀 Siv har kåret vinneren for LEEEENGE siden.. Og det ble ikke meg. Men det gjør ingenting, fordi dette har vært så moro uansett 🙂 Og rett før Vaniljen var hos Miriam og trente, så var nemlig rotta hos Siv.  Derfor hun hadde pause en stund, for Siv var i Autstralia.. Siv  MÅTTE jo få besøk av henne 😉 Men Siv er fryktelig opptatt på jobb om dagen, og ikke særlig tid til rotte-innlegg 😀 Så hun sendte meg bildene, og her er de. Og de er selvfølgelig fra jobb 🙂 Vaniljeogpepper har vært på JOBB, på en turistinformasjon..

Svinser rundt og venter på turistene 😉

 

Helt klar for at det skal komme noen, ligger klar til angrep…

 

Men, det er lite folk på turistinfoen, så Vaniljeogpepper, hun tenkte at en tur på Hvalsafari hadde vært noe, så hun pløyet gjennom all info om dette 🙂 Om hun fikk vært på noe safari, vet jeg ikke … men i følge Siv, ble det mest turist-preik den dagen, og Vaniljeogpepper måtte stå på hardt, og ikke ligge på latsiden 😀

 

Inni hodet mitt er jeg en veldig rolig og sindig person… Inni der.. Og det har jeg alltid vært.. Og jeg tror faktisk at de som kjenner meg synes at jeg ER det også… fremdeles… Selv om jeg i det siste har begynt en enorm herjing og leting i den mega-store vesken min etter forskjellige tekniske duppeditter, som stadig bestemmer seg for å bli borte… Mobilen, nettbrettet, fotoapparatet osv.  Noen har fått en smak av DEN siden av meg i det siste… Gale herje-siden….Eller dvs det er ikke en SIDE hos meg egentlig… Jeg håper det bare er en forbigående fase… At det ikke er noe jeg har BLITT liksom…Men noe av illusjonen om at jeg er sindig og rolig, har altså brast litt  de siste månedene… Når jeg ligger nedi den veska, med håret til alle kanter og roter for  `nte gang på 5 minutter etter diverse duppeditter, som på forunderlig vis har blitt borte liksom……. (se innlegg HER)

Men hva så med RESTEN av verdenen min og hverdagen min da… I alle ANDRE saker er jeg sindig og rolig i det minste….. er jeg ikke?

 Men så viser seg der også gitt,  at jeg slett ikke er så rolig av meg.. og når jeg tenker etter har jeg visst det en stund… Jeg blir nemlig voldsomt hyperaktiv når det kommer til å sitte rolig, pent og stille på forelesniinger og møter… Jeg er jo en voksen dame… jeg er lærer… Og jeg VET hvor viktig det er å følge med, og konsentrere seg..  Men det er vel en grunn til at jeg er så god med elever med spesielle vansker også…  Vel har jeg noe utdannelse i den retningen.. Men hovedgrunnen til at jeg forstår disse barna så godt,  er kanskje at jeg VET hvordan det er å ha “mark i rumpa”, “maur i buksa”… ja jeg kan bare fortsette oppramsingen om du vil….. For er det noen som nærmest ter seg som en liten hyperaktiv guttunge i forelesningssaler, så er det MEG!!…

Foran meg på pulten har jeg LINET opp diverse spiselige og drikkbare ting… for i motsetning til de stakkars små i skolesystemet, så kan JEG spise og gnafse så mye jeg måtte ønske i en forelesningssal..Det er endeløse rekker med lærerkrefter, som sitter pent og pyntelig på stolene sine. De har øyenen pent plassert på den ivrige foreleseren, og de strekker hånden i været og bidrar med spørsmål og kommentarer. Foran seg har de et glass vann, om noenting i det hele tatt.. 

 

JEG har nøtter, en sjokoladebar, kaffe, vann, mobilen, nettbrettet, brilleetui og en matpakke… Og fokuset hopper fra den ene til den andre uvesentlige tingen som står på bordet foran meg… “Hm…. nå ble jeg tørst ja”… “Huff jeg er fryktlig trøtt…”  “Tror jeg må ta litt kaffe.” “. Oi, der ligger mobilen… skal sjekke mailen min…” ” Nå føles det som jeg har VEEELDIG lavt blodsukker…” ” Tro om jeg ikke kan ta litt sjokolade..” “. Og forresten så må jeg egentlig på do…”  Så er det å sjekke klokka igjen, på mobilen… Lurer på om det er lenge til pause… Vrir meg på stolen… sliter med øynene som bare vil igjen…  Og det er IKKE fordi forelesningene er KJEDELIGE en gang… Neida.. de kan faktisk være ganske så interessante også, men øynene bare VIL igjen, og ikke minst: Kroppen bare VIL IKKE være i ro. Hodet virrer, mobilen sjekkes igjen og igjen, det spises, gnafses, slurpes, og ETES for å holde meg i aktivitet…. Det er så vidt rumpa er nedi setet under meg… fordi aktiviteten er stor og kriblete… Og tape-bitene ved øyenlokkene jobber hardt for å holde øyenlokkene oppe… Men egnetlig er jeg en rolig, sindig og veldig konsentrert person… Så dette er helt klart bare en fase.. 😉 

Noen titter bittelitt rart på meg, med et skrått litt oppgitt sideblikk… og noen ser på meg med et  veldig gjenkjennende blikk i det de svelger unna cola og potetgull, som de har fyllt opp bordet foran seg med..

Sånn, nå skal jeg ta fatt på en ny dag i Hell ;-). 

 

Hvordan er du i store forsamlinger hvor det skal foregå noe forelesnings-liknende? Konsentrert? Hyperaktiv?

 

 

Du tenker vel nå at jeg har store kvaler for å begynne å jobbe igjen… At jeg står foran skoleporten som da jeg var liten, med stor klump i magen, nervøs og har lyst til å spy?? Jeg hadde faktisk alltid det som liten… Stor klump i magen når det var nye ting på gang, og spy-syken lå klar på lur nedi der og bare ventet.. Du vet jeg har hevdet at jeg ikke er redd for NOENTING…?  Hvertfall nesten ingenting… Kun noen små bagateller som: hester, edderkopper, søppelhuset på en mørk høstmorgen og enkelte svaner…? Vel…. da jeg var liten, var jeg nemlig redd for ALT!! Så det er vel noe med sammenlikningen.. Før og nå… Og ssmmenliknet med lille Frodith, 7 år, er jeg ikke redd for noe… Men som 7-åring var jeg kjempekvalm første skoledag, og det føltes helt klart som HELL!! ….Å skulle dra seg avgårde, med mamma i den ene hånden  og spy-posen i den andre… Å måtte gå inn den porten og bli ropt opp…

For jeg SLAPP nemlig ikke å gå… Om jeg måtte kaste opp aldri så mye… Og heldigvis for det.. Jeg har hele veien hatt en fornuftig mor.. Hun ga beskjed om at hun skjønte at jeg var kvalm,men at vi måtte gå likevel og at vi fikk bare ta med pose…  

Jeg kastet selvfølgelig ikke opp.. Det var jo bare nerver.. Og etter noen år med litt “tøffe seg opp” har jeg i voksen alder altså nådd et punkt hvor jeg ikke er redd for NOENTING… Hvertfall bare noen bagatellmessig små ting.. nesten ikke verdt å nevne en gang…

Så hva er dette greiien med at “I`m going tol HELL” på første arbeidsdag? Herjer det fremdeles noen små plagsomme sommerfugler nedi der? Som skal lage HELVETE  fordi det er første skoledag? Jeg som har planlagt skoleåret mitt så godt…. Som vanlig har jeg kjøpt inn “dagbok”, for virkelig å sparke i gang skoleåret,  hvor jeg skal skrive ned viktige og uviktige gjøremål for ukene som kommer, bursdagerr og annet moro som er viktig å ha i en sånn bok.. Og som vanlig er jeg fullt klar over at jeg bruker den vel kanskje EN måned, og så er den glemt og  forlatt i en skitten sekk et eller annet sted.. Men man SKAL forberede seg til nytt arbeidsår, med å kjøpe en sånn…. SÅ jeg burde jo være aledeles klar for et nytt år? 

 

 

Joda, jeg ER faktisk det,,, nesten hvertfall… Og dette med å skulle til Hell, er faktisk  SANT og ikke bare en tom følelse av å bli kvalm som i  “å grue seg”. Neida, jeg skal faktisk til Hell i Trondheim på min første arbeidsdag. Litt planlegging er viktig for et nytt skoleår, og viktig å treffe på arbeidskolleger både her og der i det langstrakte land. Så jeg fikk meg en aldri så liten TUR til, før “DEN NYE REISEN” begynner: -det nye skoleåret med elevene .-)

Så nå er det første arbeidsdag etter skoleferien, and I`m going to Hell 😉

 

Har du noen spesielle ting du setter igang med etter sommerferien? Nye planer? Forsetter? 

 

 

 

Du som følger Vaniljeogpepper-saken litt…. :  Rotta mi som er på ferie-tur hos bloggere i Norges land.. Jeg lo høyt her nettopp, her en rotta som har hatt en dag med mye moro. Sender en liten TEASER, og vil du se resten, gå inn til Miriceci og se resten av dagen hennes 😉 Det er rotta si som har ferie det… 

Skjønner? Hun har virkelig hatt litt av en dag 😀
 

Hvis du er en HELTl utenforstående nå, så skønner du ikke fletta av hva den overskriften betyr.. Men det er vel ikke mange SÅ utenforstående her vel…  Du som leser her er kankje en av de som pleier å være innom, og da vet du at VANILJEOGPEPPER er en rotte.. Og ikke en hvilken som helst rotte, men MIN rotte. Hun er myk, hvit, pent kledd for anledningen. og hun reiser i disse tider landt og strand rundt…. På jakt etter gode opplevelser… Og de har hun hatt mange av 😉 Hun overnatter hos forskjellige bloggere, som er valgt av meg,og hun fikk billett til disse stedene før hun dro 🙂 Hun har vært i Kongsvinger, i  Bergen, i Elverum, i Bodø-traktene, og en haug andre steder. Hun har vært hos 7-8 bloggere til sammen så langt,og hun har en 3-4 plasser til hun skal innom før hun kommer hjem til meg 🙂 Jeg kommer nok til å lage et samleinnlegg, og linke til de forskellige bloggerne sine innlegg senere. Jeg har hatt ETT oppsummeringsinnlegg da hun var halvveis i turen… Og skrekk og gru!! Vi trodde nesten en stund hun var BORTE også.. Da hun lå og overnattet i en postkasse nordpå, mens Siv som eide postkassen  var på farten DOWN UNDER…

 Her er bilder fra opphold hos Flaggermusvinger: 

På båttur og på Kjeragbolten:  

På båttur
 

På Kjeragbolten…

Og hos Eljos nå forrige gang…

Eljos skulle på båttur, Vaniljen ville gjerne være med,men hadde ikke vest… 

 

Nå  er altså  Vaniljeogpepper  i siget igjen, hun har nettopp reist fra Eljos… og NÅ er hun hos Miriceci.blogg.no  Sjekk linken.. Og der venter visst en spennende dag, med Miriam denne tirsdagen, så følg med DER utover dagen…. 

Tenk at dette dyret skulle få oppleve så mye moro i løpet av sommeren 😉 Og at så mange bloggere skulle gidde å bry seg så mye om henne 😉 Men nå er det snart skolestart,og små rotter har litt utsatt skolestart, så hun begynner først når hun er tilbake, når enn det blir 😉

 

 Blir bra å få henne hjem igjen etter endt ferie 😀

Jeg skal tilbringe siste feriedag sammen med min niese i byen.

Har du noen planer for dagen? 

 

 

 

Har du tenkt over hvorfor folk ikke hører hva du sier? Nå snakker jeg ikke om folk som er døve eller tunghørte, hvor du selvsagt helst bør bruke tegnspråk i tillegg om du kan… Nei, jeg snakker om de som faktisk har en hetl almimmelig hørsel, ikke bruker høreapparat og ikke kan siers å ha noe hørselstap… Hvorfor kan ikke de høre hva du sier? Jeg snakker ikke her heller om situasjoner som: -inne på en konsert, hvor desibelen slår deg i panna med et smell… eller- på flyplassen, hvor du står tett inntil en motor som sparker og slår og sender kniver gjennom ørene dine… Nei, jeg snakker ikke om situasjoner hvor ørene dine pepres med knallharde maskingevær eller hylende elefanter…  For DA er det selvfølgelig ikke lett for NOEN å høre noe som helst… Nei…Jeg snakker om situasjoner hvor det faktisk er HELT stille, og du sitter rett ovenfor en person, og høreforholdene er aldeles perfekte.. Hvorfor hører  ikke folk hva du sier DA??

 

Jeg har tenkt mye over dette, og sikkert fordi jeg jobber med døve, og med tegnspråk, men OGSÅ fordi jeg er veldig visuell i oppfatningsapparatet mitt selv… Fordi MYE av den kommunikasjonen som går mellom oss folk, er så mye mer visuell enn du tenker.. Det er ikke alltid budskapet ligger i det som kommer ut av munnen… Det KOMMER noe ut der OGSÅ… Men det er ikke sikkert det er det SAMME som det som resten av ansiktet sier.. Øyenbryn heves, munnviker trekkes, vi rynker på nesen og gir kanskje fra oss et aldri så lite “sukk” også.. Så hvordan kan du forvente at samboeren, det vesle barnet som ikke kan lese ansiktsuttrykk eller en gammel sliten mann med dårlig syn .. hvordan kan du forvente at de skal HØRE hva du sier… For det er DET du tenker, ikke sant? De hører jo virkelig ikke hva jeg sier!! Joda, de hører kanskje lydene… men de skjønner ikke innholdet i det som kommer ut, etter din oppfatning.. De forholder seg kanskje BARE til ordene dine… og ikke det andre du MENER å si med skuldre, øyne og snurpe-munn… Så i dine øyne virker det som de ikke har skjønt det… Men er det DU som ikke har skjønt DEM kanskje?… 

Det er en gave å kunne lese andre folks usynlige signaler, og det gjør livet enklere for de som kan det.. Men ikke alle kan… og det må vi huske på.. Og da er det viktig at VI kan lese deres signaler i stedet for…. Om VI kan da 🙂

Disse tankene slo meg i helga, da jeg satt der med  Lille Supermann, som er en baby… Jeg og min venninne tøyset og herjet med han, gjorde spesielle bevegelser og lyder som han synes var VELDIG gøy, og hver gang vi stoppet, så strakte han armene i været…. Hvis ikke jeg og min venninne hadde lest disse signalene riktig, så hadde vi tatt han opp, og innbilt oss at han hadde behov for å bli BÅRET rundt omrking. Men det var jo ikke DET han sa!! Han har vitterlig ikke så mange måter å si ifra på,når han bare er 7 måneder, men i våre øyne sa han HELT KLART fra at han ville HERJE MER… Han tok øyenkontakt og strakte armene mot meg, og jeg satte igang den ville herje-rutinen igjen.. Han hikstet og lo, og da jeg stoppet, var de samme armene i været… Så han sa tydelig og klart fra, hva han ville… Men det gjaldt og SE hva han sa… for det er faktsik sånn at mye av  kommunikasjonen vi bedriver hver dag,  faktisk må tolkes av synet også. Og det gjelder ikke bare i forholde til babyer etter min oppfatning…

 

 

 Er du god på å lese kommunikasjon/ signaler som ikke er muntlige?

 

 

*Flakse-flakse-flakse…. Lande*….

Hei hei….  Jaaa, her er jeg igjen…og, nå har jeg altså flydd og flakset helt fra Langt-vekk-i-stan, hvor jeg har vært på besøk hos Lille Supermann… Jeg har flakset og flydd, for å slippe å mase med NSB… Men resultatet er at jeg er fryktleig sliten i armene.. Og orker ikke den helt lange avhandlingen og den store sceneopptredenen i dag.. Men jeg har brukt mine siste krefter til å få telt opp stemmer, både på mail, på meldinger og i kommentarfeltet.. Det var stor opplsutning i går, mange som var inne og stemte, og noen som bare så… Og noen kom til om med en tur i dag og stemte, som ikke fikk tid i går, og det var bra. Det har vært mange herlige bilder denne gangen, noen pene og noen morsomme 🙂

Og jeg har komme til en ganske KLAR vinner av 1. plassen, en som lå et lite hestehode foran de andre. Og den som fikk flest stemmer, 1. plassen og denne vesken:

….. er…….. Gubbelure!!!! 

HAn er mannen til Wotka.blogg.no (Hanne) ; og han hadde faktisk veldig lyst på denne veska fikk jeg høre 😀 Men det spørst vel om det er en annen i huset der som får låne den litt 😉 

Han vant med DETTE bildet: (Nr 5)

1. plass altså 🙂

 

Og så kommer på en fin-fin 2.plass, bare et hode bak, og vinner av DENNE vesken :

 

 var dandillion.blogg.no..: 

Og det var med dette bildet: (nr 2)

 Gratulerer så mye til de to vinnerene 🙂 Og TUSEN TAKK til alle som har stilt opp med bilder, og alle som har vært med og stemt 🙂 Jeg blir så glad når folk stiller opp sånn, jeg er glad som en lerke, og flakser av sted som en sommerfugl eller Peter Pan. Ha en fin kveld. Jeg sender premie i posten til de to vinnerene, i morgen tidlig, derer sender meg bare adressene  i meldingsboken/innboksen, OK?   😉 Og under her følger alle bildene med nic eller navn, og i TILFELDIG rekkefølge ETTER vinnerene:

 

Nr 1 – Frokenfjeldber.blogg.no

 

 

Nr 3            – Edelirosa.blogspot.no       

 

Nr 4 -Englas.blogg.no

 

 

Nr 6 – Wotka.blogg.no ( Hanne)

 

Nr 7 – Helge

 

Nr 8- Ideatroll.blogg.no

 

Nr 9  –   Inneuteferdig.blogg.no

 

Nr 10 – Kjerstisandnes.blogg.no

 

Nr 11- Mammaen til Lille Supermann

 

Nr 12 – Oslopadde

 

 

Nr 13 – samboeren til Miriceci

 

Nr 14 – Miriceci.blogg.no

Nr 15 Muumimamma.blogg.no