… Eller kanskje er jeg det bittelitte grann.. Jeg har prøvd å hevde her på bloggen min, at det ENESTE jeg er redd, er hester. Tøffere enn toget, det er liksom meg. Ikke redd for noenting. (he,he) Som liten jentunge (2-3års alderen)  var jeg redd for nesten alt, men mamma tøffet meg opp, og siden har jeg ikke vært redd for noenting… Vel, det er visst ikke HELT sant.. . Egentlig er jeg bittelitt mørkeredd, når jeg tenker meg om. Ikke sånn at jeg ikke tør gå inn hjemme, hvis det er mørkt der, og at jeg må jage samboeren inn først for å sette på lys. Ikke SÅNN mørkeredd. Heller ikke sånn at jeg ikke tør å gå tur ute, etter mørkets frembrudd. Ikke sånn mørkeredd heller nei.. Vel, jeg ville ikke gått midt i skogen, på natta, i mørket. Og helst ville jeg ikke bo mukkens alene i en hytte i skogen, alene. Nei, sånn sett er jeg litt skvetten. Men midt i byen går det greit. Helt greit med mørket der. Selv om det er vel der alle skumlingene er EGENTLIG…

Hva er det jeg er mørkeredd for da? Sånn ordentlig, hva er det jeg vil fram til?? Jo, det skumle søppelhuset…

         søppelhuset på dagtid

Søppelhuset om morgenen

Det ser ganske så uskyldig ut der det står i lyset, ikke sant, det øverste- på dagtid? Er det noe å være redd for liksom? Vel, sånn VELDIG redd er jeg ikke heller…. NEI, jeg er ikke det… Men litt kanskje.. Når jeg kommer dit om morgenen, med veske, og massevis av poser hengende fra hendene (orker jo ikke gå turen til og fra ofte, så det samler seg opp noen poser).. Og ute er det helt mørkt, om morgenen.. For det skal jo være så fint og lyst utover kvelden nå, var det ikke sånn det var med stillingen av klokka?? Vel, hvertfall synes JEG det er mørkt på morgenen.. Og veldig stille. For alle sover i blokkene sine.. Og jeg har dårlig tid, fordi jeg skal til banen.. Men det er ikke derfor jeg er så rask innom søppelhuset.. Nei, det er mer det jeg er redd for er der inne… som gjør at jeg forter meg litt.. Vi  må låse opp og igjen søppelhuset, slik at ingen uvedkommende kaster søpla si der, det kan vi jo ikke ha noe av.. Så hvem kunne egentlig komme seg inn der? For å sitte klar der til å angripe meg? Nei, si det? Er kanskje ikke mest redd for at det sitter  mennesker der inne for å ta meg.. men LITT det også.. Nei, er nok mest redd for at det skal være ROTTER der inne.. Det er ikke lys i søppelhuset, det er kun plass til to containere. Og de står på hver sin side av døråpningen. Og så er det plass til MASSEVIS av rotter!! Det har ennå ikke skjedd, men jeg ser for meg at en morgen når jeg kommer med posene mine, så sitter det en gjeng rotter der. Oppå eller under containeren. Klare til å ta meg når jeg åpner døra.. De er selvfølgelig helt stille når jeg låser opp, og så kaster de seg mot meg i det jeg åpner containeren og er litt forsvarsløs med hensyn til at hendene mine er opptatte av posene.. Så hver gang jeg er der oppe, så låser jeg opp, SKYNDER MEG å kaste posene oppi, og piler ut igjen. Jeg smeller igjen døra, PUH!. Det var ingen rotter der denne gangen heller, og ingen skumle mennesker som satt og ventet på meg.. Hvis det hadde vært lyst i søppelhuset, DA hadde jeg IKKE vært redd… Ikke i det hele tatt

Har du noe du er redd for? Eller ikke?

Dette med innstilling  og holdning er viktig. Det er viktig i forhold til hvordan du har det med deg selv, selvfølgelig. Og på den måten er det kanskje viktigst også. Men innstilling og holdning har også mye å si for hvordan andre ser på deg. Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av hvordan andre ser på meg. Det viktigste for meg, er at jeg har det godt med meg selv, og med de jeg er glad i. Jeg er ikke opptatt av å opptre på noen spesiell måte, for at folk skal synes det ene eller det andre om meg. Det blir altfor slitsomt og ofte er det ikke noe konstruktivt heller å ha for mye fokus på det. Jeg var nok mer opptatt av slike ting når jeg var yngre, men har lært meg til å ha fokuset mer utover på andre, på hvordan de har det  og på hvordan jeg har det sammen med dem. 

  Men av og til er dette med innstillingen og hvilken holdning du viser ut,  viktig for hvordan du blir tolket. I dag mener jeg “viktig” i en mer humoristisk variant, og ikke av den dype arten. Jeg kom bare på en artig historie hvor dette med hvordan du viser deg selv utad spiller inn for hvordan folk antagelig ser på deg. En litt motsatt “keiserens nye klær”- historie

Det var kanskje for  et års tid siden. Jeg var på vei ut døra. Legger ofte fram klær på kvelden, for å slippe stresse med det på morgenkvisten, når jeg stuper ut døra med nesa mot jobb,  etter en kaffekopp, Jeg hadde lagt fram en  kort kjole, og en halvtykk/tynn strømpebukse, og tenkte ha støvletter til (lave hæler). Jeg pleier å gå med sånne ting på jobb også jeg, liker å halvpynte meg litt, og føle meg fresh og fin.. Strømpebuksene var sånn havltykke, og det ble etterhvert et lite problem for meg.. Med veska på halv tolv, og litt heseblesende på vei mot banen for ikke å komme for sent til skolen og elevene mine, ble jeg liksom PLUTSELIG litt klar over hva jeg hadde på meg og hvor gammel jeg er.. Den kjolen var kanskje egentlig ikke en kjole? Den er litt FOR kort til å kalles en kjole, er nok mer en tunika.. Og det er forsåvidt greit nok det, hvis man har en tights til, når du har rundet 45 år.. Men der lå problemet.. Den strømpbuksa var jo slett ingen tights, men egentlig en litt FOR tynn strømpebukse?. Og den strømpebuksa hadde også vært grei nok, om kjolen var litt lenger..Men det var den jo IKKE! 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men, her kommer dette med rett innstilling inn, hvis du “ser ut som du mener det”, hvis folk ser deg gå med hevet hodet,VELDIG blid,, strak rygg og rette bein, så kan du komme unna med hva som helst Jeg så ikke i bakken EN GANG den dagen, bare marsjet på, med all verdens selvtillit. Og jeg fikk mye komplimenter for fint antrekk :- ) Selv om kjolen var for kort, strømpene for tynne og jeg ikke kunne bøye meg hele dagen for da ville rumpa sees..

 Det gjelder altså bare å se ut som man mener det  

I et par tidliger innlegg har jeg sammenliknet dette med å blogge med å være på skolen, og å lære nye ting som jeg ikke kunne før. Jeg er førsteklassing, har ubrukt ransel, men den er ikke så blankpolert å skinnende lenger. Mange sammenliner bloggverden med blogge-land, bloggverden osv. Og det er helt klart forskjellig ut i fra hvem sin blogg det er. Inne i min “verden” likner det hele foreløpig litt på en blokk (ikke en skrivefeil for BLOGG, for jeg mener faktisk en BKOKK). Jeg er som type ganske visuell, både når det gjelder minne i forhold til lesing til prøver etc, og når det gjelder måte å tenke på. Så her hos meg tenker jeg på de ulike bloggerne som kommer innom som forskjellige naboer jeg kjenner. De bor i forskjellige leiligheter, til høyre og venstre, i etasjen under meg og i etasjen over meg. Noen har jeg ansikter på, fordi de har vært innom på besøk og snakket med meg, og noen bare vet jeg bor der- men jeg har aldri sett dem. Grunnen til at alt dette foreløpig skjer i en blokk, er vel kanskje også fordi jeg ikke har hundrevis av lesere. Og jeg  synes  det er riktig så hyggelig enn så lenge i  denne blokka. Noen ganger flytter det inn en ny person, i en av leilighetene, så jeg rekker å bli kjent med hver og en av ansikts-naboene litt sånn sakte men sikkert.

Noen av disse naboene med ansikter bor også i en annen oppgang. Det er de som ikke er inne på blogg.no. Det betyr at jeg ser dem ikke naturlig i oppgangen min. Men jeg tar meg en tur over i andre oppgangen, fordi dette er folk jeg liker. Og folk man liker oppsøker man jo, og ringer på og besøker, selv om de ikke har navnet sitt på postkassen i samme oppgangen.. Med en gang noen banker på, dvs er inne å kommenterer, så ser blikket mitt ganske fort(inne i hodet) opp til høyre,  bort til venstre eller litt bakenfor den store veggen, og plasserer dem i leilighetene sine

Og av og til er det litt mørkt i noen av leilighetene. Det kan være en dag eller to. Det er ingen lyder fra leilighetene, gardinene er trukket igjen og ingen har vært i postkassa, man har hvertfall ikke truffet de i trappeoppgangen. Da lurer man bittelitt på hvordan det er med dem, om de er bortreist eller syke, eller bare om de har det bra. Man blir jo borte selv også litt innimellom, og da er det mørkt i vinduet mitt også.

Så dette er min lille blokk, med sitt lille liv her inne  

Er du visuell eller auditiv? Ser du blogg-verden eller facebook-rommet i bilder?

Dette er litt i gata: “Harald og Thomas gjør ting de ikke kan..” Eller var det Ylvis-brødrene?? Samme kan det være, det er ingen av dem det skal handle om, men egentlig deg eller meg.  Poenget er at Thomas og Harald gjorde noe de ikke kunne, og de skulle se hvem som klarte å gjjøre det best, og vinne, hvis jeg husker konseptet riktig. Nå er ikke mitt mål å gjøre ting jeg ikke kan. Det er sikkert massvis av ting jeg ikke kan, og ikke gidder jeg å kunne alt heller. Jeg er mer en som fokuserer på å kunne noe litt GODT, og alt det andre kan jeg kunne bare bittelitt, det er helt greit. Men her handler det altså om å gjøre noen ting man ikke VIL. Hvorfor skal man da gjøre det lurer du kanskje, men for meg er det en utfordring å komme videre på noen småting… Bare de ikke er så altfor farlige. Som du kanskje har fått med deg tidligere liker jeg ikke å snakke i store forsamlinger, men jeg GJØR DET likevel. Riktignok ikke veeeldig ofte. Men jeg gjør det!! Litt i håp om at det skal bli HELT ufarlig til slutt, men det er like ille hver gang, foreløpig. Jeg får ofte tilbakemeldinger på at jeg gjør det bra, og at ingen kan se hvor nervøs jeg er. Men jeg har det ganske ille, mens det står på (blæh).

En annen ting jeg har halvveis lovet her på bloggen (ingen som la merke til jugekorset??) er at jeg skal sitte på en hest i løpet av 2013. Det er ikke nyttårsforsetter jeg snakker om, men forsetter eller utfordiringer som man kan bestemme seg for hvilken dag man vil. Og jeg står faktisk for den om hesten. Jeg skal gjøre det!! Må bare finne en å alliere meg med, en med hest. Og den må holde hesten, for jeg er veldig redd dem. Så får vi se hvordan det går. Skal selvfølgelig ta bilde den dagen det skjer, så jeg får noe å vise på bloggen.

Hvis det dukker opp noe annet som jeg må utfordre meg selv på så skal jeg lufte det her på bloggen, så jeg vet det blir gjort. Jeg er veldig sta, så når jeg har sagt jeg skal gjøre noe, så GJØR jeg det.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

En utfordring kan jo være så forskjellig fra person til person. Du elsker kanskje hester, og gapskratter av mitt lille påfunn, pga hester er jo bare søte og helt ufarlige.. Vel, ikke for meg.. For meg er det “piece of cake” og spille frosk og tøve meg til i uformelle situasjoner. Mens for deg er det kanskje noe du synes er vanskelig. Noen synes det høres helt umulig ut å skulle løpe en mil, mens for andre lar det seg gjøre å klare i løpet av et års tid Jeg synes det er greit å mime, eller å spille teater på en scene, med sminke, maske etc, men får mye mer nerver når det skal være noe formelt og høytidelig. Altså, vi er forskjellige, heldigvis, og forskjelige ting trigger nerver, redsler eller “gidder-bare-ikke”- holdningen. He, he (“Jeg er ikke redd for hester, jeg gidder bare ikke ri”)  

Angående tegningen under: Neida, ufordringen skal ikke skje på en gyngehest.. jeg skal ri på en EKTE hest!

  Jeg har altså en liten utfordring til deg: Har du noe du ikke VIL, men allikevel skal prøve å gjøre?  

Tenkte bare jeg skulle vise dere noen småting jeg har laget i løpet av sensommer-høsten. Det er IKKE julegaver, så alle som gnir seg i hendene og tenker: DEN DER, den er kanskje min, eller DEN eller DEN… de kan desverre bare glemme det. Dvs det er muligens NOEN som får dem, men ingen av dere som leser her Og den ene tingen er allerede overlevert Regnbueblomst(. blogg.no) i premie etter “froggekonkurransen”.  Jeg har også laget mye mer, men det er ting jeg må være litt mer forsiktig med å vise, jeg har i dag også hovedsaklig fokusert på Sauens skjebne Det vil si, jeg lager en del andre ting også, men i dag er det strikk  jeg har fotografert.

Lue som jeg allerede har tatt i bruk i snøføyka 
 

Veske som Regnbueblomst har fåt tilsendt

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Genser strikket sommerstid, mens jeg ventet på høsten. 

Veske, strikket og tovet i vaskemaskinen (ikke helt ferdig, skal ha morsomme knapper)

Enda en “langlue”.. Alle stripete garn er av merket Odin, og stripene blir av seg selv. Dvs jeg skifter ikke garn for å lage stripene.

Og til sist.. en havlferdig genser til en LITEN en som jeg er grandtante til. Han leser IKKE bloggen

Sånn ser sauen ut etter de har farget han, og FØR jeg har gått løs på han… 

Liker du å strikke? Hva lager du i så tilfelle?