Dette er ingen ulv-ulv – her er avsløringen av overraskelsen :-)

Dere husker kanskje eventyret, eller mulig det var en fabel egentlig.. Om han som løy om at det kom en ulv for å ta sauene hans (Peter)? Og han løy litt for mange ganger… Ingen trodde på han til slutt.. Jeg drev med litt narrerier her forrige uke, for å prøve å pirre og gire opp stemingen litt her, fordi jeg hadde en overraskelse jeg hadde kommet på, som jeg synes var veldig morsom. Jeg sa bare jeg HADDE en overraskelse,men ville ikke si hva det var, og dette gjentok seg et par ganger. “Ulv! Ulv!!” . Noen var kanskje innom og leste om det, og ble litt smånysgjerrige. Vel, her kommer avsløringen, og det er ikke ulv denne gangen 🙂 men noe helt annet som jeg håper dere synes er hyggelig og moro.: 

Jeg har ikke barn, jeg gleder meg til jul- på en litt barnslig måte til tider. Samtidig som jeg ikke feirer jula så voldsomt egentlig, så elsker jeg førjulstiden og akkurat julaften. Å gi bort gaver er min favoritt, og jeg liker å lage dem og liker å se venner og familie få gavene mine, og se hvor glade de blir. For det blir de. Ikke fordi det er favorittønskene de fikk fra meg kanskje, men fordi jeg har laget dem og fordi jeg tror at de fleste gangene så TREFFER jeg også med det jeg har laget. På julaften har jeg alltid vært et sted med barn, og de og JEG har ligget under juletreet og gravd i pakkehaugen. Nå er de fleste voksne, men de elsker fremdeles gaver, og det jgøre jeg også. Men i år har jeg noe spesielt f på gang angående førjulstiden, fordi jeg har en blogg. Og fordi jeg har lyst til å gjøre noe spesielt i denne tiden. Samboeren er ikke innteressert i julekalender, så derfor har jeg bestemt at det blir DERE SOM FÅR JULEKALENDER I ÅR!  :-). Og det virker som det er en lur ide jeg fikk, fordi jeg har sett,  ETTER jeg fant det på, at folk er jo kaldender-gale innpå her? Ikke sant? Jeg skal komme tilbake til hvordan det skal foregå alt sammen  også  , men jeg tar en liten gjennomgang her nå også: 

 

Som med barn, så må dere dele. Det blir åpnet EN luke hver dag, og det befinner seg bare EN ting bak den luken. Det vil bli et slags kodeord, som de som vil være med i trekningen må si på en kommentar hver dag. Er det mange som blir med, trekker jeg. Hver dag!! 😀 Den som blir trukket og vinner, sender meg postadressen sin i meldingfeltet eller på mailadressen min:[email protected], så vil de få en kalendergave 🙂

Det er hjemmelagete ting, for det meste strikkede ting 🙂 men som i kalenderne generelt er det HELT UMULIG å vite hva man får. Det dukker bare overraskende opp i postkassa di, på ORDENTLIG!! Kanskje er det sjokolade også.. Man vet aldri..Snakkes nærmere om opplegget (30.november  :-))

Så da håper jeg mange vil være med på julekalenderen min. Dette gjør jeg kun fordi det er kos, fordi jeg gleder meg til jul, fordi dere alle er veldig snille og fordi JEG er litt snill også 😉 

GLEDER DU DEG NÅ? 😉

YUUUHUUU!!

Nå har jeg fått nettbrett,så nå slipper dere meg ikke selv på de dagene jeg er i data-fritt land!! 😉 Her skal det blogges i vei! Ikke noeBLOGG- ADDICT jeg vel… bare litt glad i nye duppe-dingser og sånn eleltroniske greier. Kun derfor jeg anskaffet meg denne. Pene brettet, med penn også! Dere vet hva det betyr for PAINTEN min 😉 Julegave fra kjæresten min 🙂

 

Katie- stalkers…

Katie Melua er etter sånn jeg oppfatter det, enten veldig “inne” eller veldig “ute” hos folk. En periode elsket alle henne, og de som ikke gjorde det de hatet henne, fikk jeg inntrykk av. Ikke skjønner jeg egentlig hvordan man kan hate denne beskjedne, lille dama, men vi er forskjellige. Hos MEG er Katie Melua veldig “inne”. Jeg liker stemmen hennes kjempegodt, sterk, uanstrengt. Hun triller ut sangene uten nesten å puste i mellom hvert vers, og hun går fra dypeste mørke- til de helt lyse tonene. Jeg har gått mange turer i sol eller regnvær med Katie “på øret”. Noen joggeturer hadde også vært umulig å gjennomføre uten å høre på henne. På meg virker hun EKTE, så det betyr at jeg ikke bare liker stemmen hennes, men også vesenet hennes.

Søsteren min og jeg har hatt to nydelige, kjempekoselige små-ferier til Langesund på sommeren, to år på rad, for å gå på Katie-konsert en av dagene. Ja, dere merker at jeg er på fornavn med henne. Det er ikke fordi jeg kjenner henne, eller har snakket med henne, men fordi jeg er en ekte STALKER (ha, ha.. bare tull) Vi følger etter henne der hun spiller, i Norge vel å merke, og kaller oss BLOD-FAN 😉 Vi har til og med T-skjorter med Katie Melua på (knis). Fra spøk til alvor. Jeg liker musikken hennes godt,og var nylig på konsert med henne. Denne gangen innendørs. Så jeg har altså vært på konsert både på den mer uformelle stå- ute- med- en- pils- måten, og sittet pent og pyntelig inne i myke stoler og sett rolig på sangene hennes. Og siste konsert var også deilig og behagelig, og noe jeg trengte nå.

Så altså: For meg er Katie INNE, men jeg liker kanskje konsertene hennes best UTE.

 

Katie Melua-konsert 2009 UTE i Langesund

Katie-konsert 2010 UTE Langesund

Katiekonsert med fine søsteren min 2009 UTE i Langesund.
 

 

Katie Melua- konsert inne i Oslo

 

Det var dagens lille hyllest til Katie 🙂 Jeg liker mye forskjellig musikk jeg, fra PUNK til gammel disco. Men Katie er altså en av favorittene 😉
 

Blogg-addict?

Hmmm.. Da jeg startet bloggen visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, og jeg beskrev min første bloggpost som min første skoledag.. Vel , jeg føler meg litt forbi det stadiet nå. Jeg har kommet til det stadie hvor jeg bruker en del tid på bloggingen, det er ikke bare-bare å ha en blogg liksom!! Er det sånn at jeg er blitt en blog-addict? Dere har vel kanskje kun hørt om drug-addict? Neida, de finnes, blogg-addictene også!! Det vet jeg.. Neida,blogg-addict, ikke JEG selvfølgelig 😉 

Man er vel ikke blogg-addict selv om man blir litt små-gneldrete når nettet plutselig er nede, og man småkjefter litt på samboeren om å få det ORDNET!! Det er ikke addiction.. Det er bare noe alle ville gjort..

Når jeg oppholdt meg et døgn i datafri sone hos mamma her om dagen, så tok jeg det HELT med ro.. med beina på borde t  , og det var ingen masing om at mamma bør skaffe datamaskin og internett, neida. Og man er vel ikke blogg-addict, selv om man sitter og snikleser bittesmå blogger på en bitteliten skjerm, på en dritt-telefon, for å få med seg LITT av hva som skjer. Det har vel ikke noe med avhengighet å gjøre Det er bare naturlig innteresse for andre folk. .Det er vel ikke blogg-addiction å i et ubevoktet øyeblikk klappe i hendene nærmest, fordi man har funnet ut hvordan man klarer å skrive et bitttelite innlegg på drittmobilen (ikke smartphone nei., når datan fremdeles mangler. Og heller kan det vel knapt kalles avhengig når man i det man skal POSTE det  innlegget på mobilen, nærmest får gnagsår på fingertuppen og svette nedover halsen, fordi det IKKE LAR SEG POSTE!! Det er ikke en blogg-addict. Det er MEG.. Og jeg er jo ikke en blogg-addict.  Jeg bare synes det er veldig moro å blogge jeg. Det er godt for meg, fordi jeg blir kreativ, og får tanker jeg ikke har hatt på lenge. Det er slett ingen blogg-addict. Det er det alle de andre som er 😉

Er du en av blogg-addictene? Eller er du facebook-addict kanskje?

 

Tv-Reklame- underholdende eller informativ?

 Noen tv- reklamer er rasende festlige, og blir ikke gråere og kjedeligere selv om dagene går og man ser dem ca 14 ganger pr kveld. Noen reklamer gleder jeg meg til kommer, og jeg ler høyt og hjertelig hver gang de ruller over skjermen. Når man skal se reklame så mange ganger pr dag, som det vi gjør, så spiller det mindre og mindre rolle for meg om filmen egentlig speiler produktet den er ment å reklamere for. Det er mer vikitg for meg at reklamen er underholdende.  Et eksempel på en reklame jeg liker, er reklamen for Jarlsberg- osten. Kjæresten som litt trassig har kjøpt bare en vanlig gul-ost, ikke Jarlsberg, og kommenterer: “hvitost er hvitost”. For han som forventet Jarlsberg, er den slett ikke god nok. Og neste dag, som dere kanskje har sett, har han dsom hevn derfor byttet ut den lille søte hunden hennes med en.stor grå ulvehund, og med et smil kommenterer han slik hun kommenterte dagen før: “hund er hund”.

 

 Et annet eksempel på en reklame jeg liker godt er denne for Tine yoghurt: 

Det er helt herlig å se hvordan de “eldre utgavene” fortelle seg selv, som unge, hvordan livet egentlig ble. Lun og fin stemning, og det gir vel seerene lyst til å kjøpe produktet muligens? Jeg liker ikke yoghurt.. men reklamen liker jeg kjempegodt 🙂

Mens et eksempel på det jeg synes er dårlig reklame er  (og jeg håper jeg ikke sårer noen som har en fetter som spiller i reklamen eller noe slikt):

Maria Bingo  og Vera og John-et morsommere casino. Det to er er helt like  helt sammer smørja, og er i mine øyne helt elendige. Ingen humor, skikkelig 80-talls skuespill(ere), og en som kommenterer som prøver å LE(fordi hun har det så fryktelig festlig på casino eller noe slikt)-  mens hun trøkker ut av seg:    “vera og john, et morsommere casino”. Jeg fant dessverre ingen bilder til denne.

Den er så dårlig at jeg lurer på om det er noe jeg har gått glipp av i den, at det er jeg som ikke forstår ironi, eller har mistet noe essensielt…  Egentlig litt rart at den kan være så dårlig, fordi i Norge har vi gode trradisjoner for å lage god og morsom reklame. Ikke pompøs og digert, fryktelig romantisk eller forførende PENT men dritt-kjedelig, som ofte de amerikanske er.. Nei, vår nisje har liksom vært morsomme reklamer, så det forundrer meg litt at denne har sett dagens lys. Og jeg tror den er norsk.. Men det er kanskje her jeg har tatt feil.. At den er tsjekkisk eller amerikasnk med norsk dubbing 😀

Canal Digital- grunnpakke har også en elendig reklame, etter min mening. En dame med overfølsomme eggstokker, som føder unger som bananfluer, og blir gravid bare en mann tar på henne, helt bokstavellig..  Og at det derfor er greit med denne grunnpakka, så alle hundre ungene kan velge hver sin kanal etc..Jeg skjønner det ligger en slags humor her, men den er visst ikke min 😀

For meg skal tv-reklame være underholdende først og fremst, og jeg er ikke så nøye med fakta og info.

Hvordan ser du på tv-reklame, skal det være inforamtivt eller underholdende? Eller helst begge deler? 

Frodiths blogg-leilighet- ny sammenkomst..

 

 

Ja, som du ser henger det lapp på døra mi, og hvis du titter litt inn i gangen, vil du se alle skoparene som ligger hulter-til-bulter. Nei, det er ikke mine sko alle sammen, og samboeren har rømt huset for dagen, siden det ble nytt kaffeslabbeeras igjen. Så de skoene, tilhører de som allerede har kommet. På veggen der henger det noen bilder av folk som du kanskje drar kjensel på og andre som det kanskje er første gang du ser. Det er noen av vennene og naboene i områdeet her 😉


Den første til venstre på veggen her er whatwouldnemido.blogg.no. Hun har en underfundig og fin humor. Hun treffer meg midt i både hjertet og hjernen, og av og til føles det litt som vi må ha vokst opp sammen. Har mye av de samme opplevelsene av ting fra barne og ungdomsårene. Og vi har også en del like opplevelser i hverdagen da vi begge er lærere. Jeg ler som regel høyt, hjertelig og hysterisk av det hun skriver, og MÅ kommentere, fordi det trigger noe i meg, det hun skriver. Hun sier selv å ha et humoristisk, optimistisk eller noe laid-back syn på livet, og det vises i innleggene hennes. Noe jeg liker godt og kjenner meg igjen i. Hun krydrer med fine tegneserier som oftest. Man gleder seg liksom til hun legger ut noe på siden sin 🙂 og skulle ønske det var ENDA oftere. Ta deg en tur innom henne.

Og under her på veggen henger bildet av   kjerstisandnes.blogg.no. Hun virker å være en sprudlende bergenser. Hvertfall er hun bosatt der borte. Hun gjør morgenene mine lyse og fine. Jeg ligger nærmest og gleder meg til å våkne, der i søvnen. For når jeg står opp, er kjersti der, klar med nye ablegøyer på bloggen sin. Jeg gapskratter og setter nesten kaffe i halsen daglig, pga av henne. Hun skriver morsomme, skumle, spennende morgenskriblerier. Etter EN gang inne på hennes side var det ingen tvil hos meg, jeg måtte tilbake. Helt avhengig av morgen-skribleriene 😉 Den dagen det var noe tull på blogg.no, var jeg innom henne og “klaget” på manglende innlegg (he, he). Hun har matoppskrifter på ettermiddagene.  Dere bør ta dere en tur innom henne på morgenkvisten, eller på ettermiddagen.  Hun trenger kanskje ingen presentasjon, ligger øverst på listen for de påblogg.no sin liste for de på 40 + veldig ofte. Men jeg vil så gjerne nevne henne likevel, fordi hun er knakende god 🙂

 

 

 Neste bilder her er av ei jeg ikke har kjent så veldig lenge her inne, men føler vi har funnet litt tonen på den lille stunden vi har besøkt hverandre. tanjaravn.blogg.no/ skriver variert og ærlig om samfunnstemaer, om sine tanker og situasjoner hun er oppi, om sin familie, om det å være menneske. Hun virker veldig snill, og omtenksom. Hun har noe forsiktig eller beskjedent over seg, selv om hun ikke lar seg plukke på. nesen. Neida, det er temperatur og humor over innleggene hennes også 🙂 Ta dere en tur og besøk henne, så ser dere selv.

Det er ikke så mange bilder som dere ser henger oppe ennå. Jeg har så mye å henge fingrene i om dagen, så har ikke fått hengt opp flere ennå. Men dere får bare gå inn, og kose dere. Blir det lite mat, kan jeg alltids ta med noe kjøpekaker mens jeg er på butikken. Bare føl dere som hjemme 🙂 

 

 

Er du en HELT i ditt eget liv?

Hvem er det egentlig som er helter her i verden? Er det de som gir sitt liv for fedrelandet? Er det det som skal til? Eller er det de som redder folk ut av brennende hus, på grunn av sin jobb som brannmann, eller ganske enkelt fordi de uredde har tatt seg inn i det brennende huset for å hjelpe noen andre? Eller er det de som dro de to barna opp av isvannet, da isen knakk under  de små barneføttene?

Jo, så klart DE er helter, det sier seg nesten selv… Men er det kun slike bragder som må til, for å få lov å kalle seg en helt?  

Jeg synes at vi alle har snev av helte-oppførsel innimellom, bare ved å ta fatt på hvedagslivets oppgaver dag etter dag, selv om det for mange føles litt tungt innimellom. Noen gjør oppgavene med ekstra glød, og dette kan bety all verdens forskjell for noen og enhver som møter på disse menneskene. Jeg vurderer å lage en fast “spalte” eller post her på bloggen som heter: Ukens helt. Og det er da som dere forstår snakk om hverdagensheltene, og i en litt annen betydning enn de som OFRER seg for noe fryktelig stort. Dette er mer snakk om folk som gjør jobben sin med en glede og en glød, som gjør at hverdagen lyses opp for mange. Og det er jo slike ting som gjør at et samfunn går rundt, og ikke bare det, men blir et samfunn det er godt å være i. Jeg skulle gjerne tatt bilder av disse folkene og lagt de ut på bloggen, og skrevet et innlegg om hver og en av dem. Og innlegget skulle altså hete Ukens helt

Det å spørre om å ta bilder av disse heltene har jeg ennå ikke tort. Men det kan hende det kommer, kanskje er det min neste: “skal-gjøre”-utfordring, som må gjøres i løpet av 2013,bare  fordi det er noen som trenger å skinne litt. Om så bare på en liten beskjeden blogg, for noen beskjedne timer. Men kanskje er det hyggelig, uansett om det er for en kort stund og selv om ikke tusenvis av lesere ser dem. Kanskje jeg lager en slik spalte…

Og først på listen ville hun være som jobber i Narvesen-kiosken jeg er innom hver dag, på vei til jobb. Hun er verdens søtese,blideste, muslimske jente.Hun ser deg rett i øynene og smiler et smil som er ærlig og ekte. Jeg kjøper bare kaffe, men vi fikk fort litt kontakt, og hun har alltid noen koselige ord, litt ekstra interesse, et godt smil og en herlig latter. Pratsom, samtidig som hun er litt beskjeden. Hun gjør min morgen litt ekstra hyggelig, og jeg er sikker på hun sprer glede til flere enn meg kl 7 på en mandag eller torsdag morgen. Hun virker stolt av jobben sin, og gir den den lille ekstra innsatsen, som gjør henne til en liten helt i mine øyne. Hun ville være den første på lista mi. Og nå har jeg visst allerede presentert henne litt, selv om hun ikke er verken navngitt eller nøyaktig stedsplassert  🙂

Det er vikig i mine øyne å ha en jobb eller noe å gjøre i løpet av dagen sin, som man er fornøyd med. Som gjør at man får det godt med seg selv. Det trenger ikke å være en jobb, men noe man liker å holde på med som gir livet litt ekstra mening. Og som  gjerne gir andre en liten ekstra  mening også. Det er heltene det. Det er vi det. Alle oss. Vi er litt helter alle sammen. Jeg har en jobb som jeg gløder for og utfører med glød og iver. Og av og til er jeg litt helt i mitt eget liv.,, 

Er du en helt i ditt eget liv?  🙂

Om å glede seg…

HDet er viktig når dagene er litt mørke,når dagene er litt tunge, når det er vanskelig å finne grunnen til å ta på den røde regnjakka å gå ut i striregnet, når hodet surrer på med høstting, når det virker som et år til sommeren- og det ER det også, DA er det viktig å FINNE noe å glede seg til Om man ikke gleder til noe LANGT fram, så er det viktig å finne noe småting som kan glede litt i løpet av dagen, til helga, bare til noe i nærmeste framtid. Sånn vil dagene bli mer koselige, selv om det siler ned ute, selv om snøballene fyker forbi en på t-bane-stoppet, selv om hodet kjennes litt tungt. 

  • Jeg gleder meg til helga- da skal jeg på harry-handel i nabolandet, med søsteren min-som også er en av de beste venninnene mine 🙂
  • Jeg gleder meg til senere i dag, da skal jeg få fjernet noe søppel fra huset med bil  gå på kafe med venninne etterpå. og kjøpe mer garn etterpå 🙂
  • Jeg gleder meg til tirsdag, fordi da skal jeg på Katie Melua konsert med søsteren min 🙂
  • Jeg gleder meg til jobben snart, for jeg har verdens søteste elever, og jeg vet jeg er flink til det jeg gjør 🙂
  • Jeg gleder meg til sommern for da vil jeg gå i fjellet, både på Galdhøpiggen og Kebnekaise (Sveriges nr 1)  
  • Og…. så har jeg noe annet litt større jeg gleder meg til å fortelle dere, men det blir ikke riktig ennå, det er en liten overraskelse, og dere må vente lit til 😉

 Gleder du deg til noe? 🙂