Ingen bil- ingen kake…

Det kan være at noen små problemer dukker opp når man ikke har hverken bil eller lappen i en alder av 46. Som regel er det ikke noe jeg tenker så MYE på pga jeg bor jo midt i byen, det er busser, trikker og baner overalt rundt meg. Jeg har ikke ofte kjent savnet etter verken lappen eller bil. Da jeg fylte 18, var alle mine medelever i full gang, ville i blikket, i ferd med å ta lappen. De jobbet etter skoletid, tok massevis av kjøretimer etter skoletid og var stort sett opptatt etter skoletid med kjøre-greier.. Vel, jeg jobbet litt jeg også, sparte jevnt og trutt gjennom året, men ikke til lappen.. Det eneste som stod i hodet mitt på den tida var å reise på interrail. Jeg reiste første gang det året jeg fylte 18, og siden jeg var BITT etter det, så ble det turer rundt i Europa med forskjellige venninner de påfølgende 4-5 årene.

Da hadde liksom folk roet seg ned med dette LAPPEN-kjøret, og jeg var lykkelig bil-og -lappen-løs på vei til Alta. For å studere til å bli lærer. Og DER trengte man jo ikke bil… eller lappen.. Der gikk vi fra skolen til hybelhuset, som lå ca 200 meter fra, og så gikk vi hjem igjen. Det var det!! Stort sett. Året igjennom. Og jeg hadde noen venninner med bil, og fikk kjøre med dem hit og dit.. Skikkelig dritt-irriterende dame og drasse rundt på til tider 😀

Vel plassert i byen igjen, var det jo ABSOLUTT IKKE noe poeng med bil.. Her er det jo bare kollektivt overalt, og helt umulig med parkering uansett.. Men det er i enkelte tilfeller jeg kommer på at det hadde gjort seg med bil… Det er når man f eks tar hele flyttelasset under armen, svett og forkavet, med sinte og stressete skritt og flytter,  BY TRAM! Ja, altså på trikken, du leste riktig. Ikke stort man får med da. Det meste kastes før man forlater leiligheten og man tar det man får med seg i sekker og poser inn på en overfylt trikk, og håper ikke folk blir FOR sinte. Vel, jeg har ikke flyttet på DEN måteni de siste årene, men gjorde det de første gangene jeg flyttet innen byens grenser. Fikk NOE tilkjørt av snille venner i små biler (de største tingene), og resten ble altså flyttet: by foot, by tram, by bus. You name it!  I de senere årene har slike STORE flyttinger foregått med tilhenger  og bil av snille folk vi kjenner.

 

 

Jeg ønsker også at jeg hadde lappen og en kjempestor bil, når vi får lyst til å kjøpe noe nytt. Vel, selve kjøpinga av nytt er egentlig ikke noe problem. Ikea er greie, kjører hva enn vi måtte ønske å svi av noen hundre eller tusenlapper på. Men problemet vårt, og DET har vi ennå, er at det hoper seg opp med ting som skal UT. Det kommer nytt inn, altså må noe UT. Når man bor på ca 70 kvadratmeter, som jeg gjør, så er det ikke plass til all verden. Og når en sofa eller en fin stressless eller to kommer inn, så er det ca tilsvarende som må UT, kastes. Og du må ikke tro at IKEA tilbyr seg å ta med DET nei… Så god er servicen ikke blitt ennå. Og det er ikke bare-bare å luske seg opp til det skumle søppelhuset, med en sofa under armen, eller en stor stressless, for å smugkaste den i en av søppelkassene… For selv om vi skulle klart det, så ville alltid noen ha sett deg, gjennom stuegardinene sine, og det er ikke spesielt populært å kaste slike stor ting som opptar hele søppelkassa. Og det er ikke bare-bare å få opp det søppelrommet i all hast heller. Nå har det jo fått elektronisk låste søppelhus hos oss, for de kan for all del ikke stå åpne, for her i byen kommer folk langveisfra for å robbe søppelhusene… eller noe sånt.. Godt låst er det hvertfall!

Så, enden på visa er, at hos oss står det dobbelt sett med møbler i ukesvis, før vi kanskje får rotet oss til å be noen kjøre det bort, og da tenker jeg at: NÅ- nå skal jeg ta lappen snart… Nå skal jeg kjøpe meg bil…For ingen bil-ingen kake liksom. 🙂

Men jeg har verdens søteste venninne som ofte tar i et tak og hjelper oss med å kjøre vekk, takk lille padden min 🙂 

Har du flyttet til fots noen gang? 🙂 

 

10 kommentarer
    1. Støvkorn: Ja, ikke sant, det er litt samme greia som jeg mener 😀 Men jeg har sluttet litt med det nå, det er alltid noen som vil hjelpe hvis man spør, og flytter jo ikke VELDIG ofte. Men den snabla bortkjøringa av forskjellig avfall er like tungvint som sagt.. Men snille venner hjelper jo 🙂 Men SNART skal jeg ta lappen… he, he

    2. Padda syns sikkert det er helt hyggelig 🙂 Det vanker jo både prat og kaffe på sånne turer 🙂

    3. Jeg måtte flytte når jeg bodde i London, og ingen av oss hadde bil… det var uaktuelt med tbane eller buss, så løsningen var at jeg dro med privattaxi… fy faen for en prosess!!

    4. ha ha ha.. jeg ser den… uansett så ønsker man jo å få fjernet det man har erstattet… uff… ja ja.. du virker som en nevenyttig dame og får ting gjort til slutt på den ene eller andre måten… stå på

    5. tanjaravn: Skal heldigvis ikke flytte på en stund, men hadde akkurat en stressless som stod i midt i stua, som ble stående en måneds tid, før vi fikk vett til å spørre gode venninnen min 🙂 Og tro meg, et ekstra møbel er FOR MYE i massevis, i den stua vår 😀

    6. Min matgale verden: Ja, tror mange tenkte sånn, og det VAR jo lurt. Ikke lett å begynne med det nå, når jeg er 46.. men tenker at hvis jeg flytter ut av byen, så skal jeg ta lappen 🙂 Jeg er vokst opp på Vestby, litt utafor Oslo, og der bodde vi ca 1 km fra toget 😉 Da var det bare å stikke hit og dit, og ut i Europa.. Angrer ikke på DET da.

    7. Wow, flytting via trikk høres herlig dramatisk ut synes jeg:) Men nei, jeg var nok av dem som faktisk fikk bil FØR jeg fikk lappen;) Men bor man 2 km inni en dal så blir det ofte sånn:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg