Vel… denne gangen var det ikke snakk om “De Tre bukkene Bruse” ,, men de to prinessene som skulle til seters… Vel, egentlig var de ikke av kongelig blod, og å dra til seters for å gjøre seg FETE, trengte de jammen ikke heller… Men av og til kunne de virke litt som noen “skygger av seg selv”, (ha-ha) ,så en liten tur til seters trengte de uansett… (søsters og jeg på vei til Ullevålseter 😉 )
For å komme til seters måtte de forbi et stort vann… (Sognsvann…)
… hvor små prinsesser kunne hoppe fra vannlilje til vannlilje, uten nesten å bli våt på føttene en gang…
Vel… litt verre hadde det vel vært med de store føttene våre i strørrelse 41….
Prinsesssene måtte gjennom en stor skog…
Hvor vakre blomster sto tett-i-tett i veikanten…
Og det er ikke BARE lett å kave seg gjennom disse blomsterengene, for “små, skjøre prinsesser” som oss…. Smørblomster og sukkertopper rekker helt til himmelen, og man trenger en tøff ridder til å hjepe seg å kappe ned disse for å komme fram…
For å nå HELT fram til seteren, må prinsessene forbi en stor skummel hest….
Så man trenger å tøffe seg litt opp først, med et lite falskt og påklistret smil… “HER KOMMER JEG…”… liksom…
Den store skumle hesten ser ikke så farlig ut LANGT i fra… men som du sikkert vet er DENNE prinsessen VELDIG redd for hester… Om det er noe jeg er redd for i det hele tatt… fordi jeg er jo egentlig ikke redd for NOENTING.. men altså hester…. de er jeg LITT redd..
Noen synes kanskje det er “å ta litt VEL hardt i å kalle dette en hest… men du kan vel se hvor vill og gal den er der den kaster med halen og graver med foten… For små, skjøre prinsesser som meg og min søster, er denne hesten HEST NOK…
Prinsessen prøvde å ufarliggjøre den litt med å lage en litt romantisk ramme der oppe ved seteren.. (må innrømme å ha brukt zoom her, ha-ha….)
For å komme INN på setern, måtte prinsessene gjennom den stor testen: Klapping av hest…
1) En litt forsiktig tilnærming er alltid lurt… For ikke å virke skremmende… for DEN altså 😀
2) Man kan nærme seg bittelitt, hvis man bare slenger litt på egen hestehale, som jeg gjør her… Og later som man er en venn… I tillegg til å stå litt lett, tilsynelatende henslengt… for å inngi tillit..
3) Det siste skrittet er selve klappingen… Lene seg litt framover, mens beina blir igjen langt der bak… strekke en hånd LAAAAANGT fram… og ta på manen… Testen er gjennomført… Klappet og klart.. Snart klar for seteren…
Bare et siste lille bevis på HVOR NÆRME jeg var… Og her har jeg IKKE brukt zoom… slå DEN da…!
Med den andre lille prinsessen måtte det litt bilde-manipulering til… ha-ha… for hun er om mulig enda mer redd enn meg.. Hun står langt i fra, og “later som” hun klapper den… men det får gå… Får inn på seteren skulle vi 😉
Etter å ha gjort seg fete på seteren, kom de langt om lenge til en bru… der sikkert både De Tre Bukkene og andre hadde gått før oss…
Et lydløst “Skrik”, en bønn om å gå hjemover igjen…. 😉
Tilbake ved vannet der vi startet, var været snudd, og trollene var kommet ut… Det buldret fra “OVEN”, og det var rett før det kom settende både troll og sinte guder ut av skogen.. så vi skyndte oss ned mot den trygge byen igjen 😉
Og Snipp, Snapp, Snute…. så var det eventyret ute… <3 (
(uttdrag fra lørdagseventyret med søsteren min 😉 )
Har du hatt en god helg?