Sier ikke så mye mer…. 😉

 

I morgen skjer noe som sjelden skjer, og derfor må sees på som en skikkelig “happening”..  For meg altså. Jeg skal til frisøren!! Sist jeg var der var i juli 2021 tror jeg 😀 Altså over et år siden. Jeg pleier mest å bare klippe tuppene, og når tupper blir slitt over et år så kan det bli ganske kort..

Av og til farger jeg håret også hos frisøren, for å få “full pakke” liksom. En skikkelig behandling. En opplevelse altså. Det godt å bare slappe helt av, og la noen gjøre meg “pen”.

 

Så hva tror dere, hvordan vil jeg se ut etter i morgen formiddag?

 

Sånn:

 

 

Eller sånn?

 

 

Kanskje sånn?

 

 

Eller tar jeg skrittet ut og farger det turkis, en gang for alle?  Hvar tror du?

 

 

 

#frisør #klipp

Jeg kommer akkurat fra russetreff…Nei da… 
Jeg kommer akkurat fra et kjempehyggelig møte med Mettejosteinsdatter og Karidansen.
Ikke den store foto-dagen for min del. I natt var jeg oppe fra 02:00-05:00.. Ikke fordi JEG var på fest, men fordi naboen til søsters hadde fest. 

  

Litt for lite søvn gjør at det ser ut som jeg har vært på fylla halve natta. Blingser og ser rimelig fjern ut…. Skikkelig hang-over-look..

 

 

 

 

 

Når jeg i tillegg likner på søsteren til Guffen Gårdsgutt, som på bildet under her …så blir det en rimelig merkelig kombinasjon.. 😀

 

 

 

 

Heldigvis ser de andre rimelig normale ut 😀

 

Og når alt kommer til alt så er det jo ikke så nøye med hvordan vi SER UT. Vi hadde det i alle fall kjempekoselig! Som vanlig 🙂 

 

 

Mette hadde vært så snill og kjøpt Ildtopp til oss <3
Blomsten altså. Kjempekoselig 🙂

 

 

 

Bloggfolk er fine folk! Gleder meg til vi treffes igjen Mette! 🙂

 

 

 

Jeg har fått ny tittel! By-bestemor!

Hva i all verden er det? By-bestemor?
Jo…du vet…jeg er jo ikke MOR selv en gang. Dermed blir det vanskelig å bli bestemor også, sånn på ekte. Ikke sant? Men nå har det seg sånn at jeg kan være by-bestemor, uten å ha barn selv. Det betyr at jeg er litt reservebestemor, hvis det skulle trengs.

For: – Det er søsteren min som har blitt bestemor! På ekte! Eldste sønnen har fikk baby i går, og vi var ute og feiret (HER). Tradisjonelt sett ville jeg ikke blitt “noe som helst” til babyen. Bare søsteren til bestemoren. Eller til nød, den tittelen jeg har hatt i noen år til min bror sine barenebarn: Jeg har vært “gammel-tante”.

 

 

 

 

Men jeg har denne gangen fått en annen tittel. Moro!!
Og jeg har såklart ikke noen planer om å bli “gammel” -Noe-Som-Helst denne gangen…

 

 

Jeg skal bare være en leken og spretten  “by-bestemor”, så lenge det er sprett i meg 🙂

 

 

 

Du fikk kanskje med deg at jeg var og besøkte adoptivsøsteren min forrige uke. Og du skjønte at det ikke var den EKTE søsteren min…Men en annen søster…som jeg har adoptert helt på egen hånd. Ingen foreldre innblandet. For søstre de kan man adoptere selv, hvis det passer sånn.  Og da jeg møtte Lady August for første gang, på utsiden av blogg-verden, så var det akkurat det som skjedde. Vi bare PASSET sammen! Og da er ikke veien lang fra å være bloggvenner til å bli søstre altså.. 😉

 

Vi er like på mange områder, ler av mye av de samme tingene, har et positivt syn på livet, har en del like erfaringer med livet, liker å tegne og å holde på med kreative ting. Og Lady August kanskje et hakk mer enn meg, siden hun lever av å være kunstner nå. Vi er like glade i å skravle. Og når skravla går fra første gang man møtes, og man faktisk føler seg litt i slekt, så er det innmari godt.

 

Ladyen er en virvelvind, hun er kreativ og fargerik som regnbuen, hun er  vakker som en  solnedgang, både inni og utenpå. Og midt oppi alt er hun varm, empatisk, snill og jeg tror antagelig den beste mammaen jeg vet om, til sine to englebasser <3

 

I dag har adoptivsøs og verdens beste Lady August bursdag!! Jeg feirer dagen med å danse sjiraff-dansen igjen. Denne sjiraffdrakten fikk jeg til jul i 2014, av henne, og jeg danset sjiraff-busrsdagsdansen første gang i 2015. Ja, for jeg og Ladyen har 10 års-dag for vårt første møte snart også! Slå den da! Hun er kommet for å bli så klart. Langt inni hjertet mitt <3

Så her kommer sjiraff-dansen:

 

 

 

 

 

Her er et lite fotodryss over tidligere koselige og morsomme stunder vi har hatt sammen etter den gangen vi traff hverandre på vårt først bloggmøte i 2012. Gratulerer med dagen <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den høyre delen av dette bildet er fra første gang jeg traff Lady August, utafor blogg-blokka.  På en konsert de hadde i Oslo i 2012.

 

 

 

 

På plass hos søsters igjen 😊

Startet dagen med trening på Sats Kolbotn. Jammen er jeg glad jeg kjøpte medlemskap som gjelder overalt. Kan bruke treningssenter overalt i regionen. Så i dag- Kolbotn.

 

 

 

Har vært og spist pizza til lunsj, for å feire en liten begivenhet jeg skal fortelle mer om senere.

Stakk innom Vebjørn Sand -pop-up- utstilling på Kolbotn. Aune Sand var på plass, og forteller villig om brors bilder og kjæresten Marianne Aulie sine bilder.

 

 

 

 

Koser meg 😊

 

 

 

Tidlig morgentime
Raske skritt gjennom den forlatte parken
Raslende gul-gult løv under føttene
Frostrøyken pumpet ut i små støt der hun småsprang bortover

 

 

 

Tunge skritt der bak
Hamret i bakken
Raske…bestemte…Som for å ta henne igjen…
Regnjakke som gnisset
En ru røst som kremtet…

Hun så seg fortvilet rundt
Løftet de tunge gummistøvlene
Klar til å sprinte avgårde
Kastet hodet til høyre side, så seg raskt over skulderen
Kjente på den lille nøkkelen hun hadde i lommen
Den kunne hun slå fra seg med..

 

 

 

Han var framme ved henne
Hun var klar
Løftet hånden med nøkkelen… i det hun kjente han tok tak i albuen hennes.
Var parat til kamp

Hun bråsnudde
Fikk se de mildeste brune øyne tindre i mot seg:
“Unnskyld…. du mistet denne da du gikk av trikken”

Så forsvant han i en tåkedis
En tidlig morgentime
Mens hun sto igjen med en løftet hånd og en overrasket mine..

 

#byliv #overraskelse #storby #redse

 

 

Jeg var nettopp med i en liten fotokonkurranse hos Utifriluft. Det var ikke tid til å ta noe nytt bilde, men jeg hadde et på lur som fikk være med.

Tema var: MITT YNDLINGSMOTIV

Og jeg må vel si at er det noe jeg ikke blir lei av å fotografere så er det SKYGGER. Ikke fordi det blir så himla pent, men fordi det er et morsomt motiv å jobbe med. Man kan lage til morsomme skygger selv, ELLER man får bare plutselig øye på nor rart, med skyggene.

 

 

I foto-konkurransen så ble det ikke mye stemmer på bildet mitt. Hadde heller ikke regnet med det. I konkurranse med all verdens vakre solnedganger og speilinger i sjøen, så nådde ikke et par “rare” Donalder i skyggeformat helt opp… He-he

Men jeg synes det var gøy å levere noe annerledes. Jeg har hatt flere skyggebilde-konkurranser selv, kalt Peter Pan- utstilling. Ser du i katgorien Peter Pan-utstilling i Galleri Frodith, så finner du flere slike morsomme skyggebilder 🙂

 

Liker du å ta bilder av skygger?

 

 

Egentlig er det tull å drive å forvente så mye.. både positivt og negativt altså.. Egentlig er det ikke noe poeng å bekymre seg for mye.. og heller ikke noe vits å glede seg FOR mye.. For ting endrer seg mange ganger underveis, og blir helt annerledes enn man trodde.

 

 

Denne dagen skulle jeg gjøre litt forskjellig på jobb, for så å bli med “jentungene” ut på lønningspils.. Dagen ble ganske annerledes enn jeg hadde tenkt. Fikk gjort mye. Men noen ganger gjør jeg litt FOR mye, så det blir i overkant intenst for den stakkars hjernen min. Ender med hodepine. Så.. “jentungene” fikk klare seg uten meg på lønningspils, og jeg dro litt slukøret hjem og la meg på sofaen i stedet for…

Men har noen gode planer for resten av helgen. 

Mini-ferie hos søsters (en natt) og møte Mette (mettejosteinsdatter.blogg.no) og Kari på søndag.

 

 

Det KAN jo ikke bli annet enn gøy, så jeg tar sjansen på å glede meg litt i forkant 😉

 

 

 

 

Er dette en litt avansert Knerten, hvisket “Mammaen til Lille Supermann” til meg med et lurt smil, da vi møtte på disse på Nasjonalmuseet. Så klart var det ikke det, og så klart leste vi forklaring og fikk med oss litt om verket. Jeg kunne selvfølgelig pugget det, og holdt en “forelesning” for deg om det, men DET er ikke meningen med kunst. I mine øyne i alle fall. Det er opp til en hver å OPPLEVE hva det er eller forestiller..

 

 

Vi ble glade da vi kom til rommet med kjoler. Kongelige kjoler blant annet, eller dronninglige får jeg vel si.. Haralds kjoler var ikke å se 😉

 

 

 

Denne hadde kanskje vært Dronning Mauds….

 

 

Mens denne under viser at jenter har blitt større med årene. Både i lengde og bredde. Livmålet kan være mer enn 40 cm og likevel kan man kalles deres Majestet eller deres kongelige høyhet..

 

Mette- Marit sin…

 

 

 

Denne har IKKE tilhørt noen i de royale kretser så vidt jeg vet. Men er designet med venstre hånd av en høyrehendt designer, for å få frem et uttrykk som er “ikke perfekt”.. 

 

Peer Spook har også sin egen stil.. 

 

Veldig moro å se hvordan mote og klær forandrer seg gjennom tidene, både i de litt finere kretser og for “mannen i gata”…