Dette blir en “kjole-fredag” det kommer til å “smake fugl av”!
Jasså… du har ikke noe tro på at kjoler…eller dager kan smake noe som helst?? Og aller minst FUGL liksom? Ha-ha…da kjenner du ikke uttrykket: “å smake fugl av”. For egentlig betyr det bare at det er noe som lover godt. Og DET gjør nemlig denne dagen! Noe så innmari også!
Jeg avspaserer i dag! Det betyr altså at jeg har FRI, og kan gjøre akkurat hva jeg vil. MEN jeg har allerede lagt en super plan for kjole-fredagen: Jeg skal ta på meg kjole, selvfølgelig, og så tar jeg bussen av gårde for å besøke “adoptiv-søsteren” min. Hun jeg adopterte i voksen alder, fordi det bare kjentes så riktig. Altså: Lady August!!
Nå var det ikke veldig lenge siden vi så hverandre sist, på shopping i Ski. Men denne gangen setter jeg snuten hjem til henne. Til eventyrhagen, jordrotter, ekorn og kunstgalleriet. Det blir superkos.
Så hvis du fremdeles ikke skjønner at denne dagen vil det “smake av fugl”, ja da må du lese om igjen!! 😀
Jeg opplever nesten daglig noe som gjør at jeg får følelsen av å være med i en tegnefilm… I det siste har jeg jo tredd inn i en verden som for meg ikke akkurat har vært daglig kost, ja …akkurat. Trenings-verdenen.. Det skal ikke stikkes under en stol at det oppstår noen, for meg, helt absurde opplevelser fordi jeg PLUTSELIG har begynt å trene.
Innimellom tror jeg jo liksom at jeg har blitt litt sprekere, selv om jeg ikke har trent mer enn 4-5 uker. Men jeg får stadig en “reality-check” på dette:
I dag måtte jeg løpe mellom trikk og t-bane, for å skulle ha mulighet til å rekke den banen jeg hadde tenkt. Jeg har aldri påstått at jeg løper FORT. Men jeg løp av gårde det JEG klarer i det minste. En mann kom opp på siden av meg, og hadde det tydeligvis også travelt med å rekke et eller annet. Og i det han løp forbi meg så var han mer eller mindre BORTE. Altså han løp SÅ fort at jeg fikk følelsen av å være med i en tegnefilm. Tenk deg Per Ulv og Bippe Stankelbein der de skyter av gårde, som om de skulle ha hjul.. Jeg har ALDRI sett noen løpe så fort som han!!! På EKTE mener jeg. Svusj- forbi! Svusj- borte! Og jeg drev fremdeles å løp der bak…i håp om å rekke banen… en eller annen gang..
Jeg var på Body-balance- trening på formiddagen i dag, med min flotte kollega Ingrid. Gruppe-time med en alle tiders trener. Tøying, strekking, balanse, styrke og masse annet gøy. Og igjen altså følelsen av at i den “virkelige verden” er disse øvelsene PLENT UMULIG. Beina skulle strekkes i alle retninger, gå i spagaten, mens man bøyde seg framover og ligge flat med ryggen over gulvet. Tøye -tøye. Jeg satt med beina omtrent rett fram, ikke mye som minnet om spagaten der, mens ryggen var stiv som en stokk og overhode ikke tøyet framover…fordi jeg har et SPETT i ryggen. Jeg sendte undersøkende blikk mot det “slangemennesket” som strakk armer og bein i alle retninger, mens magen touchet gulvet, omtrent som “Mr Fantastic” i animasjonsfilmen: “Fantastic Four”. Altså… i den virkelige verden skal dette ikke gå an… Og GÅR IKKE AN…når det gjelder meg. Jeg ler HØYT og hjertelig av disse situasjonene og I disse situasjonene. Det er jo urkomisk spør du meg. At det kan være SÅ forskjell på folk..
Styrke-treningen bare understreker det hele: Jeg som har mer enn nok med å stå med spredte bein, mens jeg setter meg ned på huk og opp igjen. Kun med min egen kropp som “vekten”. Ved siden av meg stod en mann som liknet “Hulken” og gjorde det samme. Bortsett fra at han hadde en stang med sikkert 80 kg vekt på hver side, som han holdt, mens han satte seg på huk og reiste seg opp igjen…. Som om det skulle være den enkleste sak i verden.. Hørte knapt han pustet…
En dag skal jeg også bli en sånn tegneserie-figur: Bippe Stankelbein, Mr Fantastic eller Hulken… Spiller ingen rolle HVEM… Men jeg trenger litt lenger tid en 4-5 uker tydeligvis.. 😀
Hun står der først litt forsiktig og pirker med skosnuten i bakken. Ikledd sommerens drakt, kun ispedd noen gule sjatteringer øverst oppe ved den dype utringningen. Hodet bøyd. Kun et skjelmsk blikk titter fram bak den lange luggen. Hun vugger litt fram og tilbake, tiltrekker seg oppmerksomheten, øynene rundt seg. Øynene som først litt motvillig vendes hennes vei..
Så dreier hun sakte rundt Lik en piruett i slow-motion. Ved tredje runde har skjørtet blitt gult..
Hun løfter litt på skjørtet sitt, viser fram det røde og oransje underskjørtet.. Kun et øyeblikk.. lett forførende.. før hun slipper skjørtet på plass der det skal være.. Piruett etter piruett, mens det gule skjørtet flagrer i vinden og trekker oppmerksomheten mot det vakre underskjørtet. Folkemengden har stoppet opp. Øynene er vidåpne og søkende. Søkende mot det hun fremdeles skjuler…
Da endrer tempoet seg: Hun kaster på hodet, så det brune håret står som en sky rundt det intense ansiktet. Hun setter øynene i deg… Borte er det skjelmske og hemmeligholdelsen. Hun river av seg det gule skjørtet, og løfter det i været raskt lik en tyrefekter før hun kaster det med et smell i bakken.
Da stopper hun brått Bakken under henne dekkes av alt det gule, og hun står der som i brann. Skjelvende, sitrende, mens fargene spraker som flammer.
Hun samler underskjørtet med hendene. Forsøker å skjule det nakne under… Bøyer hodet og blikket mot bakken Forlater området raskt, sender kun et skjelmsk blikk i alle retninger Først mot høyre, så mot venstre… Suger til seg de siste blikkene fra folkemengden.
Og akkurat i det hun er ved utgangen, og er på vei ut av synet… så kaster hun underskjørtet også der på bakken.. Mens hun løper naken de siste meterne der mot det store intet…
Hvis noen hadde sagt til meg for et halvt år siden at jeg skulle presse meg inn i en pølsetrang løpetights for å gå å trene kl 9 en lørdagsformiddag så ville jeg LEDD høyt! Skikkelig høyt også!
Ikke fordi det var så tidlig til en lørdag å være.. For jeg verken drikker eller sover (ha-ha). I alle fall veldig tidlig oppe… Nei, mer fordi jeg jo ikke har trent, omtrent NOEN gang..
Men med ABBA på øret i dag, gikk 2 km jogg på tredemøllen, NESTEN som en drøm… Jeg har fremdeles ikke fått særlig “oppover-muskler”, det henger fremdeles mye på undersiden av armene…men det hjelper nok LITT vil jeg tro. Og uansett synes jeg det er litt MORO dette 😀 Tro det eller ei!
Jeg avsluttet i går en veldig hektisk uke med elever. Veldig vellykket, men ekstremt hektisk. I mine øyne that is 😀 Hadde vært så lur at jeg laget meg en avtale med søsters. Indisk på Jaipur. Mango Lam. Ingenting som slår den når det gjelder indisk vil jeg påstå!
Og for liksom å avslutte uken på den rette måten, så gikk vi på Pascal og spiste kake og drakk kaffe. Slurp og slafs! Utrolig deilig!
Det var vel etter den kaken, så full i magen at jeg knapt klarte å gå hjem, at jeg fant ut at jeg burde trene lørdag. Og det gjorde jeg!! 😀
Jo eldre jeg blir….vel jeg er jo rimelig ung da… men anyway..Jo eldre jeg blir altså – jo mer behov for kontroll har jeg.. Jeg kjenner det KLØR på innsiden…både innsiden av “skallen” og egentlig i hele kroppen… hvis situasjoner rundt meg blir FOR løse..Og jeg kjemper intenst for å få kontroll over situasjonen. Må i tillegg innrømme at jeg ikke forstår helt at folk kan ønske å ha det på noen annen måte..
Når jeg tenker meg om så har jeg vel egentlig vært sånn siden jeg lå i vogna.. Så det betyr vel at det ikke har noe med alder å gjøre. Det betyr at jeg fremdeles er “ungfolen” jeg alltid tenker at jeg er… men at jeg nok bare er en “kontrollfreak” likevel… 😉 OG at det bunner i “flink-pike-syndromet”…
Det skal sies at jeg jobber med saken.. At jeg sier til meg selv igjen og igjen at jeg TRENGER IKKE å være så flink pike, og at jeg derfor kan løsne litt på de “stive skuldrene” innimellom.
Hvor flink pike må DU være? Og hvor mye KONTROLL må du ha? 😂
