Sånn var det før i tida hvertfall…. Jeg husker vi testet ut vår postmann som vi hadde vokst opp med… Han var av den gode gamle skolen, med grønn uniform, bukse, jakke og lue.. Var ikke snakk om å klage på varmen på sommerstid… Kledd som han skulle til Nordpolen nærmest, kom han, sommer som vinter i sin postmanns- DRESS/DRAKT. Han kunne være det STORE som skjedde i løpet av en dag.. Når han kom i bilen sin løp vi ungene spinnville mot postkassene i det vi ropte: “Poste-mann! Poste-mann!”. Så var det klemmer og noen ord med han.. Så kjørte han igjen.. Og sånn var det neste dag igjen også.. og neste dag…. Helt til vli ble ungdmmer..
Når vi ble ungdommer så startet “den store testen”.. Hver gang vi dro noe sted, og skulle skrive postkort hjem, så gjaldt det å prøve ut stakkars postmann… som nå var blitt enda eldre.. Og kanskje litt sliten… Prøve om han virkelig kjente oss så godt som vi trordde han gjorde.. Kunne han virkelig alle navnene på folk i husklynga vår.. Visste han at jeg hørte til i DET huset, med DE foreldrene..??? Vi sendte postkort med BARE fornavnet på foreldrene våre, adressen, og hvem det var i fra selvfølgelig…. så hadde han NOE å gå på liksom.. En annen gang skrev vi bare etternavnet, og kanskje ikke veiadressen.. Og en gang skrev vi bare “Mamma og pappa” og så adressen + vårt fornavn som avsender.. Alle ungene i vår famile testet ut dette, og posten kom alltid fram..Postmann var magisk… eller kjente alle…
Egentlig trodde jeg det var bare fortidens gråhårete postmenn som kunne sånne tryllekunstner, som å kjenne til alle å enhver… Men i går ble det motsatte bevist… Da jeg kom fra butikken, lå det en pakke til meg i posten… Og hadde postmannen selv vært i nærheten hadde jeg sikkert løpt og gitt han en klem, (som jeg gjorde med gamlepostmann som barn)… fordi han kom med pakke til meg… Og utenpå pakken sto det faktisk skrevet “Til fineste Frodith”, og så etternavnet mitt, og adressen 🙂 Så denne jyplingen av en postmann, som knapt har kommet over kvisstadiet, han kan jammen meg trylle han også, han visste hvem Frodith var, og la pakken i riktig kasse… Og jeg skal love deg at det ikke står Frodith på postkassen altså..
Og pakken var ikke fra hvem som helst heller:
Jeg fikk pakke med bikinitrusa fra Ladyaugust <3 Vi hadde snakket mye inne på bloggen her om at vi måtte ha nye bikinier, men siden det ikke er så “moro” lenger med sånne snuppete små, følte vi mer at vi trengte noen LAANGE, helst fotside… helst med sleng.. Og vi ble enige om at det måtte bli Ladyen sin jobb. Jeg kan som kjent ikke sy, bare strikke og hekle.. så hun lovet å sy en bikini-truse til MEG også, når hun var i gang med sin… Og jeg må si jeg var mektig spent på hvordan den ville bli, med helsleng og greier… 😉 Hun har lagt ut bilder av SIN tidligere på bloggen sin, sjekk HER, og den var kjempefin, så gledet meg veldig til min kom 🙂
Vel, den ble ikke med sleng, men langt over rumpestadiet for å si det sånn… Og da er jeg kjempeglad 😀
Så her er min da <3 Ikke så lett å både være modell og fotograf, så bildene blir som de blir
stående
Ovenfra
Sittende
Ladyen sin går under knærne,så vidt jeg kan se.. Jeg er 10 cm lengre, så min ble OVENFOR kneet 😀
Og sånn ble den bakfra/ovenfra 😉
De er herlige og vide, og ser ut som jordbær på en fin sommerdag 🙂 Her skal det bades! 😉 Når jeg tar turen for å besøke Ladyen, skal vi nok valse rundt i matchende bikini-bukser, som to solmodne jordbær
Og sånn blir det hvis jeg drar på besøk 😀 og det skal jeg <3
Har du en postmann som leverer posten din utifra bloggnavnet ditt?
Har du skaffet deg badetøy for i år? 😉











































