I en boble
sitter hun

Tynne gjennomsiktige vegger
omgir henne
Gjør summingen av de lykkelige stemmene
lav

Latter 
Som bomull

De ser henne
Bak de tynne veggene
Den henne hun vil de skal se

De ser ikke 
Henne
Den hun er

Et ansikt
Dukker opp i den mørke flaten:

“Hei, kan jeg sette meg her?”

Boblen brister
og hun sitter der plutselig

Den hun er

(Dette diktet ble skrevet på inspirasjon og stikkord fra leserne mine. Jeg la ut bildet over her, og spurte om stikkord om hva de tenkte da de så bildet. Jeg har skrevet mange dikt og noveller på denne måten. Bildet og stikkordene fikk jeg inn i februar. NÅ var det tid for å sette seg med dette 🙂 )