Jeg er rimelig trygg på meg selv vil jeg si. Jeg sliter ikke med dårlig selvtillit., vet min verdi, liker meg selv og er egentlig ikke redd for å si det høyt.
Mange tror at siden man har god selvtillit og er rimelig trygg på seg selv, så trenger man ikke ros og komplimenter. Det er feil. Jeg vet ikke om NOEN som ikke liker å få litt positive tilbakemeldinger på det man gjør. Jeg vet ikke om noen som misliker å få komplimenter innimellom for hvordan de ser ut.
Jeg har fått en del gode tilbakemeldinger den siste tiden på jobben jeg gjør, og det er fantastisk hyggelig. I går fikk jeg ikke mindre enn 2 komplimenter,fra folk i familien, på hvor pen jeg var. Det løftet dagen min flere hakk skal jeg fortelle deg, og det var slett ingen dårlig dag i utgangspunktet en gang.
Så hvorfor gjør vi ikke dette mer? Hvorfor gir vi ikke hverandre de positive tilbakemeldingene vi faktisk går og tenker på. For “falske” komplimenter gjennomskuer man. Det må være ekte ment. Men mange ganger TENKER man de positive tilbakemeldingene, forteller dem kanskje til folk som er i nærheten, men glemmer å fortelle dem det gjelder.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg skal bli flinkere til å si komplimentene og positive tilbakemeldinger høyt! Fortelle dem til de det gjelder.
Jeg begynner i dag!
Gjør det du også da vel! Og kom gjerne innom meg å si hva du opplevde når du ga disse komplimentene til folk. 🙂
Når det sosiale består av søsters ute i sola, på tur, med mat og kaffe, så er det BARE avslappende <3
Vi gikk opp til “kongestolen”, spiste nisten, og så på utsikten. Jeg våknet kl 6 i dag, til en nydelig morgen HER, så var sulten for annen gang kl 11 liksom.
Gikk forbi branntårnet..
VI møtte en som syklet på enhjuling oppi skogen der. Han stoppet og snakket med oss, og han var brennende engasjert og fortalte om sykling som hobby. Skikkelig flink. Fikk lov å ta bilde 🙂
Kost meg masse forskjellig mat i dag. Niste-mat….
Og etterpå tapas og kaker hos broren min. Svigerinne og broen min har nettopp hatt bursdag, og vi var i selskap der i dag. Lenge siden jeg har vært der, og sett dem alle. Nevøer og nieser og barna deres. Jeg er kjempeglad i familien min, og koser meg sammen med dem. <3
Stille stille lister natten seg ut døra I sokkelsten, med små trippende føtter smyger den seg ut Ikke en lyd høres Man ser kun en strime lys fra dørsprekken Og aner at noe er i gjære
Stille stille lister dagen seg inn Nærmest umerkelig har hun puffet døren litt mer på gløtt Står der Fremdeles i nattkjolen, i den halvåpne døra Smiler – med bustete hår Ønsker oss velkommen
Koser meg hos søsters. Dro rett fra jobb. Maskebanditt store deler av veien. Fish og chips hos søsters. Kjøpte med, og koste oss til tv-en. Lånt ullgenser, så vi kunne sitte ute litt før sola gikk ned.
Løp innom B-young på vei til toget. Kjøpte “gull-topp” til både meg og søstes. Halv pris, fin farge og VELDIG myk topp avgjorde. Måtte ha med en overraskelse til oss begge 🙂
I morgen blir det bursdag hos brorsan. Skal vise hva jeg har kjøpt i gave senere. LITT skummelt og gjøre det nå. De KAN jo lese bloggen 😉
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
Jeg sier det med et smil… og glimt i øyet! For jeg vet jeg er en “ungfole” uten like på mange vis. Jeg leker meg gjennom mye av livet, og føler meg i mange sammenhenger som da jeg var 25.
MEN….NOE sannhet er det i ordtaket mitt. For jeg hadde klart meg FINT jeg, uten noen “funksjonsnedsettelse”, hvis det ikke hadde vært for alle disse nye greiene som dukker opp. Jeg MÅ visst lære dem for å kunne regne med å ha en jobb. Jeg MÅ undervise på videokonferanse, selv om det tekniske “kødder” til hver eneste uke. Jeg MÅ jobbe på all verdens “plattformer” og lære meg en helvetes mange nye programmer..
Og JEG GJØR DET!! Jeg gjennomfører! Jeg halter meg igjennom.
Men jeg skal love deg at det føles som om noen står og spenner bein innimellom. Jeg skal love deg at jeg føler meg skikkelig treg, og at det er mulig det skyldes at jeg er 40+….
Men mest av alt tror jeg det er omgivelsene det er noe i veien med….For jeg klarte meg helt fint jeg…til noen bestemte seg for å gjøre det vanskelig for meg 😀
(Innlegget er repost fra for ca et år siden. Litt gøy å se på det nå etter jeg har lært så mye nytt. Men jeg mener fremdeles det jeg skrev 😀 Jeg opplever det likt hver gang det dukker opp nye snubletråder…)
Det er nemlig fordi jeg skal på mini-ferie igjen. Du tenker kanskje jeg skal på noe flotte greier, og hotell med frokostbuffet inkludert?
Neida, de tidene er jo over for de fleste av oss. Og man trenger da strengt tatt ikke dra så langt eller bo på hotell for å være på ferie? Turen går til søsters på Kolbotn. En overnatting. Deilig middag etter jobb i morgen, enten takeaway eller noe annet. Masse skravling om siste ukers opplevelser for oss begge. Kanskje bittelitt “romgodt”. Og strikking. Mårran etterpå kan jeg lage meg kaffe og ta med på senga.
Slike ting lager feriefølelse for meg i alle fall. Lørdag går turen til brorsan og svigerinne, hvor det blir bursdagsfeiring av både den og den andre. Dette blir en knakende fin mini-ferie! 🙂
Bare en kjapp tur innom for å hilse på! Deilig dag med varmergrader. Jeg gikk tidlig fra jobben i dag for å ta i mot elektrikeren. Rakk en tur ved elva.
Sliter med litt hodepine om dagen, da hjelper det med litt luft. Er ellers veldig fornøyd med livet. Litt hjemmekontor og litt på jobb. Nye oppgaver går seg til, og fått noen fine nye kolleger. Til helga skal jeg på mini-ferie til søsters <3
Når man blir LEI sykdom og smitte, så finnes den ikke lenger!
Akkurat som noen ved påsketider trodde at corona-viruset tok ferie, og det bare var å dure på med sitt siden det “tross alt” var ferie og greier, er det nå dukket opp et nytt fenomen.
Nå er folk LEI Coroanaen! Noen har jo tross alt “ofret” 2 måneder, til om med kanskje 3, hvor de ikke fikk lov å feste som de ville, hvor man måtte holde seg hjemme, ha hjemmekontor, gå i karantene og ikke treffe særlig folk. Og stakkars dem! Det var jo ikke særlig gøy! Og det var jo mest egentlig for Høies skyld at dette ble gjort. Er det noe rart de er lei??
Så nå er det altså tid for å treffe 200 av sine nærmeste venner “under jorden”. Slik at de kan få pleid den omgangen med folk som de altså har gått glipp av et par måneder. Man MÅ jo få dekket behovet man har, skulle bare mangle…. Når man har behov for å feste på en litt “annerledes” måte, så HAR man det! Og slik det er med dette viruset, så endrer det seg etter som det passer oss…eller hva?
Viruset tar vel ferie når vi føler at vi ikke gidder mer? Viruset slutter å eksistere i det øyeblikket vi blir lei?
Så da er det bare å dure på med festing under jorden, eller over for den saks skyld.. For ER man lei, så ER man…
Og vi andre…vi som flyr rundt med munnbind på trikken, vasker hendene til de flasser og nærmest har sluttet å besøke venner og familie pga dette viruset…vi er liksom IKKE lei?? Eller?
